Heisann! Det er liv i meg! ;)

Siden det er lite turaktivitet for tiden, blir det lite blogging. Været er stabilt ustabilt og jeg har jobbet mye i det siste, så da blir det bare litt pusling i hagen.

Her er en oppdatering fra disse småprosjektene.

Jeg har laget ferdig den lille plattingen ved siden av inngangspartiet. Den har jeg laget to "hull" i, ved gjerdet (det lille innfelte bildet), der skal jeg etter hvert plante syrinbusker. I tillegg valgte jeg å lage til ett blomsterbed ved gjerdet. Tenkte jeg kunne plante noen busker der også. Tidligere var det plen her, men gresset vokste ikke og det ble bare masse søle inne i huset, så nå slipper jeg det.

På den andre siden av huset har jeg fått ryddet opp resten av trærne og kvistene fra fjorårets skoging. Alt er nå lagt i en haug på plenen. Dette gjorde at jeg endelig hadde en god unnskyldning for å kjøpe meg en "kvistemakulator" (dvs. en kompostkvern). Mitt nye absolutte favorittleketøy. Den har makulert mengder med kvister, men haugen minsker ikke mye, så det vil ta tid å bli ferdig. Alle stammene bærer jeg opp og legger ved garasjen, så kan jeg kappe det opp til ved etter hvert.

For i tillegg til å pusle med dette er jeg begynt å sette opp gjerdet mot naboen. Pålene er i bakken og i garasjen står 80 stakitt-gjerde-bord til tørk etter å ha blitt smurt med Visir. De skal ha to strøk hvitmaling før de skrues opp. Jeg tror det blir veldig bra! Etter hvert vil jeg også ha stakittgjerde videre rundt huset, men det skal jeg ta etter hvert som jeg føler jeg har tid og lyst til det.

Etter at første delen av gjerdet er oppe skal jeg begynne med å lage en liten platt utenfor inngangen til minileiligheta i kjelleren. Der er det stort sett bare sand nå, så jeg antar at det dras inn mye sand og søle der nede. I tillegg blir det mye finere utenfor huset. Men også det tar jeg litt som det kommer. Pusler litt med det nå og da.

Som dere forstår; mange småprosjekter i hagen, som jeg koser meg med innimellom.
Likevel håper jeg at det blir en tur ett eller annet sted i helga!

Ha en fortryllende dag videre!

Tur til Mastutofta!

1. påskedag er en prima dag å dra på tur. Mens alle andre drar fra påsketur, dro jeg på påsketur. Værmeldinga fortalte at det skulle bli bedre vær utover kvelden og dagene som kommer.

Klokka ble over sju før jeg kom meg av sted, men det gjorde ikke noe. Det var godt med dagslys likevel. Sjarmen med Nord Norge; vi får lengre og lengre lyse dager/kvelder og snart netter.

Målet var Mastutofta. Jeg valgte ikke samme rute som i fjor høst. Den gang endte jeg langt forbi målet og måtte over ei elv og opp gjennom den tette skogen for å komme i mål.

Denne gangen fant jeg en prima skogsbilvei å følge opp mot noen hytter oppi lia. Veien hadde fått hard medfart i vinter og var skikkelig utvasket flere steder. I flere partier lå det ennå mye snø og jeg var rimelig spent på hvordan forholdene ville være der hvor stien skulle følges videre.

Høydemetrene kjentes godt, alle 300 av dem, for det er bratt den første km... men det gikk fint, lårmusklene er ikke helt borte etter vinteren!

På bildet ser dere hvordan veien var nesten oppe ved hyttene, her var terrenget flatere, veien nesten fri for snø og kjempefin å gå på.

Oppe ved hyttene er det ett "virr-varr" av stier som møtes, men GPS'en hadde beregnet ei fin rute, så jeg fulgte den. Selvsagt mista jeg stien ett par hundre meter fra målet... den ble borte under snøen og så fant jeg den ikke igjen på en stund...

Men etter litt surring inne i skogen dukket skiltet opp; Mastutofta!
Ranatraskenklipp nr 8 for sesongen var ett faktum! :) Jeg håper virkelig at det elendige påskeværet har gjort at jeg har konkurrentene laaaaaaaaaangt bak meg nå... ;)

Mastutofta er ett av klippepunktene som jeg synes er litt kjedelig. Fint terreng å gå i, for all del, men målet er bare ett skilt og en turpostkasse langt inni granskogen. Så for å få nyte den nydelige utsikten over fjorden og fjellene, må man gå halvveis tilbake igjen. Ikke at det gjør noe, for det var det jeg gjorde; satt frempå kanten og så ut over landskapet når sola forsvant bak fjellene. :)

Nede ved bilen igjen kunne jeg konstatere at jeg hadde vært litt over 2 timer på tur og tilbakelagt nesten 5,4 km. Det må kunne sies å være en flott kveldstur.

Nå skal fjellskoene vaskes og smøres inn. Jeg vil jo helst holde dem i god stand! :)

Jeg stikker en tur til Kypros!

Jeg rømmer fra søleværet og 17. mai feiringen! Nå har jeg faktisk bare fått nok. Så derfor stikker jeg av om 3 uker og bevilger meg selv en uke med varme og sand mellom tærne!

Valget falt tilfeldig på Kypros denne gangen. Jeg har aldri vært der før, så det blir spennende å oppleve ett nytt land.

Men hovedsaken er at det ikke er råtten snø og sølevær! :)

Nå har jeg slett ikke tenkt å ligge på stranda under en solparasol i ei uke. Selvsagt ikke. Geocachingen gjør at det både blir en dags fjelltur, en dags vandring i en nasjonalpark og en dag i storbyen. Jeg antar at kroppen får sol likevel! :)

Og så gleder jeg meg til ny mat. Jeg håper virkelig at det finnes restauranter hvor det er mulig å få smakt på lokal mat, ikke bare den vanlige internasjonale menyen som finnes overalt.

Denne turen blir uten bil. Etter en lang vinter med lite aktivitet, til meg å være, gleder jeg meg stort til både å vandre i fjellet og tusle rundt på stiene i nasjonalparken! Kroppen trenger å komme i gang. For når jeg kommer hjem igjen, da begynner det å bli mulig å gå i fjellet her hjemme!

Utrolig godt å ha noe å glede seg til! :)

Søren heller; jeg har rota bort energien min!

Hvor er det blitt av energien  min?
Den er bare helt borte-vekk.

Tro meg, jeg har leta, høyt og lavt, ja, til og med under sofaen... men der satt det bare en storfamilie med hybelkaniner som ble skrekkslagne av å se meg. Jeg beroliget dem med at de skulle få bli der og at jeg bare leta etter energien min. De kunne fortelle at de ikke hadde sett den der.

Ikke fant jeg den i kjøkkenskuffene heller. Brødsmulene ble selvsagt bekymret for sin eksistens, men jeg kunne berolige dem også; de skulle få lov til å bo der.

På badet gjorde jeg ett raskt overblikk, ingen energi å observere. Jeg tømte alt som var i den velfylte skittentøykorga ut på gulvet, men bestemte meg for at det var å putte alt tilbake. Den var ikke der - og ikke innimellom de våte ("nyvaska") klærne inni vaskemaskinen heller.

Soverommet skulle man tro var ett fint sted å gjemme, eller rote bort, energien min, men nei... Jo, egentlig er det vel mulig, men jeg tror ikke det er veldig sannsynlig at jeg har forlagt den sammen med klær, verktøy, maling, turutstyr, bøker, lamper og alt det andre som ligger strødd på gulvet rundt senga....

Jeg gikk i yttergangen, men innså at der var det vanskelig å lete, gjemmestedene var i hundretall... sko, jakker, turutstyr, hansker, votter, lurer, ryggsekker.... Etter en rask graving rundt i rotet innså jeg at energien min ikke var her heller.

Full av optimisme gikk jeg ut av huset og åpna garasjeporten. Her MÅ den da være! Men nei, etter å ha smøget meg forbi gjærsaga, paller, trillebår, materialer, oppkappa ved, turutstyr, fiskeutstyr, skiutstyr, snøskuffer og haugevis med verktøy, så innså jeg at dette var ett bomskudd.

Jeg ga rett og slett opp! Den var - og er - søkk vekk!!!

Vel oppe i stua, krøllet sammen på sofaen, har jeg bestemt meg for å bare ligge musestille - kanskje kommer energien smygende og skal se til meg? Bare jeg er stille nok, tror den kanskje at jeg ikke merker det - og da kan jeg sprette opp og fange den!!!

Ha en fortryllende påske!

Småturer i "stille uke"!

Påsken har til nå bare bestått av små turer. Siden jeg føler meg sliten og nedstemt har motivasjonen vært liten, men jeg har vært på en cachetur og en skitur!

Lørdag kveld var det cachetur i Saltdalen som var målet. Over Saltfjellet var det kolonnekjøring, så her ble det litt venting før vi endelig kom oss over. Ikke sånn at været var skrekkelig oppå her, men det var tydeligvis ille nok til at man ikke fikk kjøre alene over.

Nede i Saltdalen var været fint og vi fant ett par cacher før vi slo opp lavoen og prøvde å få litt søvn. Det ble en kald fornøyelse, til tross for at vedovnen i lavoen ble brukt. Kulden kom av at vi lå på oppblåsbar madrass - og denne er bare iskald å ligge på. I tillegg er min svindyre dun-sovepose ikke veldig varm, jeg fatter ikke hvordan denne kan være holdbar ned til minus 21 grader. I min forstand er den bare en hytte-til-hytte sovepose... Jeg skal absolutt kjøpe meg en ny! :)

Lite søvn til tross, pakket vi sammen fra leirplassen og fortsatte cachingen mot Rognan. Flere enklere drive-inn og en multi-cache som brakte oss Rognan rundt. Vi kosa oss og jeg spiste enorme mengder smågodt for å holde meg våken! :P

Det ble 20 cachefunn og faktisk bare 1 som vi ikke fant, men den vi ikke fant var nok ennå under snøen, så den får vi ta ved en senere anledning. Nå har jeg stort sett bare fjellcacher igjen i Saltdalen, jeg håper jeg får tatt noen av dem til sommeren.

En skogstur i snøfritt landskap ble det også. Det er lagt ut en liten trail på fem cacher som leder opp til ett fjellvatn, Botnvatnet. Hadde det ikke vært for cachene hadde vi mistet stien halvveis, for den var rimelig igjengrodd. Været var fint og det var utrolig godt å gå i skogen igjen.

Isen lå ennå på vannet, men innimellom hørte vi smell og så at det ble flere og flere sprekker i den. Våren er i anmasj.

Noen av cachene var fastfrosset, slik som denne, men heldigvis fikk vi åpnet den og fisket ut loggen uten å slå den løs fra isen. Det er så dumt å ødelegge dem bare for å få signert loggen.

Mandag var det hviledag, men i går var det tid for Ranatraskentur. Det meldte delvis sol og da er det jo fint å gå i fjellet, men også litt vind. Oppe på Umskaret var det flott vær og vindstille, så vi la i vei, med ski på beina og skifeller under skiene. OMG at jeg ikke har kjøpt meg skifeller før, det var jo helt fantastisk greit å gå opp på fjellet med dem - ja, og ikke minst å kjøre nedover igjen.

Men vi nådde ikke målet, det var skrekkelig mye vind når vi hadde gått ca 300 hundre høydemeter, likevel fortsatte vi siden sikten var veldig god og vi var godt kledd. Ca 150 høydemeter og 600 luftlinjemeter fra toppen måtte vi gi oss, det var rett og slett ikke forsvarlig å fortsette. Der hvor stien går var det store snøskavler og det er ikke noe veldig stort poeng i å bli tatt av snøskred! Dermed snudde vi - og nede ved Umskaret var været flott igjen! Så det ble en fin trimtur, 5 km på ski og ett par timer på tur! :)

På bildet ser dere toppen av Kubben, som var målet, men her var vi kommet ett godt stykke ned fra fjellet. Vi var ganske langt oppi der før vi måtte snu.

Vel hjemme igjen var jeg skrekkelig trøtt og sliten. Av en eller annen grunn har jeg fått alt for lite søvn den siste tiden, men i natt har jeg heldigvis sovet godt.

I dag skal jeg pusle litt hjemme, før jeg kanskje drar på en ørliten cachetur.

Tur til Stangfjellet!

FINALY!!!
I dag våknet jeg til strålende sol. Selv om formen var elendig, feber og snørr, så bestemte jeg meg for å utnytte soldagen og dra på tur.

Lett sekk med sitteunderlag, ekstra votter, rett-i-koppen suppe og ei flaske vann ble raskt pakket. GPS'en lå klar og det samme gjorde ei lydbok på telefonen. Jeg "skvisa" skiene inn i bilen og kjørte opp til Tverrvatnet. 10-12 biler på parkeringsplassen kl 11 denne solrike formiddagen.

De første 5-6 kilometerne av turen går i relativt flatt terreng. Her var det ennå rester igjen av den oppkjørte løypa, til tross for det sørgelige været som var i går.

Sola strålte og snøen var hvit og fin. Fra stigningen starter de siste 1-2 kilometerne var det ikke mange turfolk å se. De fleste går bare ett par km innover og setter seg i skråningen og griller eller bare koser seg i sola.

Etter drøyt 300 høydemeter og 7 km på ski var jeg ved målet; Stangfjellet og årets 7. Ranatraskenklipp! :)

Jubel og glede!
Dette Ranatraskenklippet er ett av de som må tas om vinteren. Ellers i året er det mange km over myrer for å komme til fjellet - og det er ekstremt slitsomt og tidkrevende å gå i. Så jeg er veldig glad at jeg rakk å få dette klippet i boks nå. Snøen begynner å bli dårlig, så det er nok ikke lenge før det blir håpløst å komme seg dit. Med mindre det kommer mer snø og kulde da, det kan jo skje!

Jeg storkosa meg! I 3 timer var jeg på tur. 2,5 timer gåtid og en halv time pause til utsikten på bildet til venstre. Utrolig vakkert.

På vei ned igjen var det kommet mange flere mennesker i skråningene på den flate strekningen, bare ett fåtall gikk helt opp på fjellet. Jeg traff 7 stykker på vei opp og ned fra toppen. Men det virka som om de kosa seg alle de som satt der med bål og engangsgriller. Unger som leka i snøen og høy Kvikk Lunsj-faktor!

Fantastisk godt å dra på tur igjen!
Håper det ikke blir lenge til neste gang!

Arbeidskoloni i Villa Utsikten!

Den siste uka har det nesten bare vært arbeidskoloni hjemme hos meg. Jeg fikk ett stort lass med paller av ymse slag og kvalitet. Dette lasset har jeg nå tatt vare på. Enda litt igjen, men det er tidkrevende å holde på med hammer og kubein for å demontere og dra ut spiker.

9 europaller ble til sofa på verandaen.

En stor haug med engangspaller ble delt opp og spikrene dratt ut. Disse har så langt gitt meg materialer til 8 meter med stakittgjerde som skal settes opp på plenen mot naboen.

Det materiellet som ble for kort til å bli gjerde skal bli blomsterkasser og alle de andre restene er kappet opp til ved. Jeg tenker gjenbruk i stor stil.

I tillegg har jeg en stor haug med planker som jeg ikke har bestemt meg for hva de skal brukes til. Finner jeg ikke på noe så blir det ved av det også. Å lage ved av pallerestene er jeg veldig fornøyd med, for nå slipper jeg å kjøpe ved i år. Penger spart!

I høst planla jeg å lage veranda utenfor inngangspartiet på huset, men det ble ikke tid før vinteren kom. Nå nærmer vi oss tiden for utearbeider igjen, så siden det var tilbud på materialer til å lage veranda, stakk jeg innom byggebutikken og kjøpte dette for ett par dager siden. Nå ligger det i en haug klar til bygging så snart tæla går ut av bakken. Hadde det ikke vært for at bakken ennå er frossen, kunne jeg laget verandaen nå. Men jeg har litt jord og sand som må graves bort i tillegg til at bakken må jevnes litt mer ut før jeg kan begynne.

Inne i huset fant jeg ut at døra fra kjøkkenet og opp til loftet måtte males. Som tenkt, så gjort. Etter noen timer med pussing, maling, pussing og mer maling er døra nå hvit og fin. Bare 5 dører igjen i huset som burde males, men det får jeg ta etter hvert.

Fredag ble jeg med på en rask handletur over grensen. Nå er skapene fylt opp med matvarer som er mye billigere i broderlandet, eller som rett og slett ikke finnes i Norge. I tillegg fikk jeg selvsagt handlet med meg vinkvoten; 4 flasker rødvin. Kjekt å ha stående til en gang det trengs!

På kjøkkenet er det påskestemning og purreløkbiten jeg satte i vann for ett par uker siden har vokst seg stor og fin igjen. Fabelaktig gjenbruk!

I dag hadde jeg planlagt å ta en skitur opp på fjellet, men jeg våknet til ett skrekkelig sølevær; snø og regn... så jeg ombestemte meg. Jeg skal heller fortsette å pusle hjemme. Man blir ikke arbeidsledig av å være huseier, men som jeg koser meg med alt jeg gjør her! :)

Jeg beklager at det er få oppdateringer fra Villmarkshjerte, men for tiden skjer det egentlig få ting å fortelle om. Våren er i anmasj og da starter tursesongen igjen - og Villmarkshjerte vil igjen blomstre!

Jeg håper dere får en fortsatt flott helg!