Tirsdag kveld, etter en lang dag med jobbing i hagen, fantes det to ting jeg kunne gjøre; ligge på sofaen og spille død, eller dra på en ørliten Ranatraskentur. Valget falt på det siste alternativet!
Så ved 22 tiden startet ferden fra parkeringsplassen ved E6.
661 meter i luftlinje til klippepunktet på veggen til smia i Lapplia. Kjapp og enkel tur skulle man tro, men sånn er det ikke, for i løpet av de 661 luftlinjemetrene skal man opp 236 høydemeter...
35% stigning!!!
Det er bratt og ekstremt gjørmete enkelte steder langs stien, men heldigvis er det noen tau jeg kunne holde meg fast i opp de bratteste partiene.
Turen er ikke i fjellet, til tross for stigningen, den er opp gjennom ett skogholt. Heldigvis var det ikke snø, vel, i alle fall ikke før jeg var nesten helt oppe ved smia. Der var det noen få små flekker som lå igjen.
Vel oppe ved klippepunktet, kunne jeg klippe Ranatraskenkortet for 9. ende gang i år! Turen opp tok 45 minutter og var ett blodslit, men når jeg var kommet opp var det helt glemt! Utsikten er fantastisk, bare tenk på at bildet er tatt kl 23 om kvelden.
Det er lyst hele døgnet her hos meg nå, så endelig spiller det ingen rolle når på døgnet man drar på tur. Jeg kan bare dra, når jeg føler for det. Nå kan jeg endelig ta i bruk dette begrepet igjen;
"I nattens-mulm-og-dagslys-hele-døgnet"!!! :)
Ca. ved midnatt var jeg tilbake ved bilen. Tanken på at midnattsola snart melder sin ankomst slapp ikke tak i meg. Jeg virkelig gleder meg til å se den igjen!
Det nærmer seg SOMMER og TURSESONG!!! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!