Geocaching-turen til Munchen!

Jeg har reist mye i år. 6 land har jeg satt mine føtter i og funnet geocacher i. Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Kypros og Spania. Årets høydepunkt har uten tvil vært den siste turen, til Tyskland og Munchen.

GIGA eventet, Project Munich 2014 Mia san GIGA, var bare en helt utrolig opplevelse. Med hele 8311 geocachere fra hele verden jeg og to kamerater på verdens første GIGA event, og til nå, største geocachingevent.

Det er ingen tvil om at denne hobbyen/sporten/lidenskapen gir store muligheter til fantastiske opplevelser.

Over alt traff vi folk med GPS. Garmin må ha sine absolutte glansdager. Nå vet jeg ikke helt hvor mye av denne flotte byen vi egentlig fikk med oss, der vi gikk med øynene på GPS-skjermen det meste av tiden.

Av og til hadde vi fotostopp. Munchen er full av praktfulle byggninger og andre severdigheter. Noen ganger måtte bare øynene vekk fra den lille skjermen i hånden....

Vi var innom Hard Rock cafè og fikk kjøpt oss t-skjorter. Til å være en så stor by, flere millioner mennesker (når man tar med alle forstedene), var det veldig stille og rolig. Vi merket liksom ikke noe til at det var så mange mennesker.

Alle cachene var greie å finne. Men vi tuslet og gikk hele 92 km på 3,5 dager for de 103 cachene vi fant. Vi kunne prise oss lykkelig for alle milene vi har gått i fjellet i forkant av dette, i tillegg til at vi hadde gode sko. Her var til og med stiene i parkene stort sett asfaltert! Asfalt er tungt å gå på når man er vant til skog og fjell, men ingen klaget, selv om vi var død-slitne innimellom!

Lørdag var det tid for selve GIGA eventet, som fant sted i Olympiaparken, inne på stadioen. Det myldret med folk.

Her var det salgsboder hvor man kunne kjøpe all slags geocachingutstyr, coiner og andre TB'er.

I god tysk tradisjon ble det solgt øl overalt, halvmeterlange pølser i brød, kaker og ett sted også vanlig brus...

Folk tuslet rundt med GPS hektet fast på klærne, penn i snor rundt halsen, ryggsekker med TB-nr og vi kom i snakk med veldig mange fra land over hele verden.

Vi traff Signal the Frog for andre gang. Og etter å ha løpt fra salgsbod til salgsbod, klarte vi å skaffe oss hver sin mini-Signal the Frog. Lykken var stor. Endelig! Ja, tenk; voksne mennesker klarer å finne stor glede i å få tak i en liten grønn bamse som ser ut som en frosk.
Jeg tror de kunne tatt hvilken pris som helst for disse, for utsolgt ble de ganske raskt, alle som solgte dem. Til en pris av rundt 15€...

På senen skjedde det av og til ting, men det meste foregikk på tysk, så vi skjønte lite av det. Musikk var det hele tiden og det hele virket som en stor festival. Folk smilte og lo, selv om det innimellom styrt-regnet.

På slutten av dagen hadde vi vært søkk våte og tørket igjen så mange ganger at vi ba pent om å få hver sine regnponsjoer. Det fikk vi og dermed kunne vi fortsette cachingen når vi tuslet fra eventet og inn mot byen.

Vi var ikke bare på stadionen denne dagen, vi besøkte også olympiatårnet, olympiaberget, tuslet rundt i olympiaparken, besøkte BMW Welt og gikk rundt på tivoliet og kjørte til og med, utrolig nok, med pariserhjulet... På bildet er arenaen til høyre, tårnet midt på og det runde bygget til venstre er BMW Welt.

Utsikten fra olympiatårnets 185. etasje var formidabel. Det var plaskregn når vi var der oppe. Bildet viser en liten del av byen, arenaen, litt av parken og tivoliet (med pariserhjulet vi dristet oss til å prøve).

Geocachingen var hele tiden i fokus. Vi fant mange vanlige cacher og mystery, 3 Earth, 2 web-cam, 30 LAB, 2 Wherigo og 1 (eller 2) virituelle cacher..

Noen var selvsagt mer festlige enn andre. Som her, hvor jeg klatret inn-under en informasjonstavle! Fabelaktig!

Jeg takker mine to kompiser for nok en fabelaktig reise til det o'store utland. Ruben og Tom; dere er gull å dra på tur med - og jeg virkelig gleder meg til neste gang!

Snart avreise til GIGA eventet i Munchen!

 

Nå er det bare under ett døgn igjen til avreise fra Mo i Rana. Jeg og to kamerater legger ut på vårt (til nå) største eventyr i vår geocaching karriere; verdens første GIGA event. Jeg gleder meg noe så enormt!

 

I morgen kveld tar jeg fly til Værnes, overnatter der, før flyet går videre til Munchen kl 10:10 på torsdag. 4 dager til ende med geocaching og en enorm samling av geocachere fra hele verden. Her kommer jeg nok til å møte folk som er mye mer engasjert enn meg, så dette blir spennende.

 

GPS'en er lastet med cacher, passet er funnet frem, kofferten ligger klar til pakking og 2 par gode sko er funnet frem. Jeg antar at det blir ørlite vandring i bygatene.

 

Jeg er MER enn klar til å reise!

Campingturist i eget nærmiljø!

Cachebo står parkert helt til venstre på bildet.

Fredag ettermiddag fant jeg ut at jeg ville ta meg en tur ut til kysten på campingtur. Det var nydelig vær og noen cacher som fristet veldig. Selvsagt...

Turfølget mitt hadde lyst til å prøve å dra Cachebo med sin nye bil, noe som selvsagt var helt greit.

Ut på kvelden la vi i vei. Ikke lange kjøreturen, bare litt over en time, så kunne vi parkere på en rasteplass med nydelig utsikt over skjærgården og solnedgangen.

Som dere ser var det veldig mange andre som også hadde funnet denne perlen her på Helgelandskysten. Stedet ligger bare noen hundre meter nord for Grønsvik kystfort. Elendig tilrettelagt og alt for liten, så bilene står tett i tett.

Ja, solnedgangen var helt utrolig vakker. Mange bilder stoppet og folk gikk opp på berget for å se på solnedgangen. Bildet av alle bilene som hadde tatt kveld her, viser hvor fantastisk lyst det er her til laaaaaaaaaaangt utpå kvelden. Sola glødet før den forsvant ned i havet.

Her hos oss trenger man absolutt ikke dra langt for å se vakker natur.

Vi kosa oss med å være turister her sammen med alle de andre turistene. Folk smilte fra øre til øre, det er jo dette de er kommet hit for å se og oppleve. Lyse sommernetter, solnedgang og vakker natur. Vi er heldige!
 

Søndag ble det en runde for å finne geocacher i området her langs kysten. Blant annet en som har ligget på ønskelista lenge. På Tonnes finnes ei spektakulær grotte, så vi gikk opp dit. Helt fabelaktig. Den er kjempestor, fargene i fjellet minner om en regnbue. Disse vil jeg ikke avsløre noe om, for her kommer det en EarthCache med tid og stunder.

Jeg ser ganske lita ut der jeg står, med hendene i været. Hullet er 40 meter høyt, inni er grotta mye høyere og 180 meter lang.

Fra der jeg står i inngangen til denne grotta, som heter "Hellarhølæ", var utsikten over landskapet helt fantastisk.

Til og med Trænstaven kunne skimtes langt der ute i havgapet.

Jeg har en mistanke om at det ikke er så veldig mange som vet om dette stedet, noe som er dumt, for den er absolutt verd ett besøk. Både på grunn av grotta og utsikten herfra.

15 cacher senere la vi kursen tilbake til Mo. Jeg hadde litt arbeide jeg hadde lyst til å få gjort i Cachebo og hjemme i huset før jeg reiser til Tyskland, så da var det greit å kunne tilbringe søndagen hjemme!

Da har jeg logget geocache nr 3.000!!!

Den 25. mai 2010 logget jeg min aller første geocache; Granneset. Gleden var stor, dette var moro. Etter hvert gikk det radig mellom funnene. På den tiden var det i underkant av 150 cacher her i Rana. Nå er det rundt 400. Mange nye geocachere har kommet til, noen har falt fra og noen prøver seg og finner ut at dette ikke er noe for dem. Heldigvis er det noen som virkelig blir superengasjert og nesten like ille som meg!

8. august 2014, etter 4 år og 3 måneder som geocacher, kunne jeg logge mitt funn nr 3.000! Valget av cache til denne begivenheten ble gjort fredag morgen, før jeg og en kompis dro på kaffe, eplekake og skravling hos CO. Toskillingsbakken Micro ble høytidelig singnert og øyeblikket foreviget!

Jeg forundret meg mye om hvor mange slike gjemmesteder jeg har gått forbi, uten å vite at de finnes. Når du går tur i skogen, tenker du over at det kan være en boks gjemt under/bak noe slikt som dette?

Det finnes over 6 millioner geocacher i verden pr i dag. Så jeg har langt igjen før jeg har logget alle... nei, da måtte jeg nok ha hatt flere liv å leve for å få det til! *ler*

Selv ble jeg totalt hektet på denne sporten fra dag 1.

Som statistikken viser, øker årlig antall funn i stor stil. Alle ferier og reiser tar utgangspunkt i en eneste ting; hvor er det flest mulig cacher å finne?

Dette året er langt fra over ennå, så det er store muligheter til å finne mange, mange flere.

Jeg har cachet i 7 land. Om en uke er det 8. Da er også Tyskland med i statistikken.

I år hadde jeg som mål å runde 3.000 cacher, men jeg trodde egentlig ikke det kom til å være mulig. Likevel; jeg klarte det!

Geocaching er en lærerik hobby. Det blir mange turer, GPS'en kjenner jeg inn og ut, Earth Cachene gjør at jeg har lært masse om geologi som jeg ikke ante noenting om fra før og ikke minst blir jeg kjent med veldig mange kjempehyggelige geocachere.

I fjor høst gikk jeg til det skritt å få en tatovering, med ett Travel Bug nummer på. Da ble jeg en Human TB. Det er ikke så veldig mange av oss, men noen er det. Jeg har møtt to andre, ei i Finland og en i Umeå.

SASkoglund heter denne sporbare tatoveringen.

Også bilen min er en Travel Bug. SASkoglund Cache Car.

Jeg er spent på hvilket antall jeg avslutter 2014 med og hvordan min geocachingfremtid ser ut!

Gratulerer med funn nr 3.000 til meg selv!!!

MEGA eventet i Umeå!

Mandag var jeg vel hjemme etter ei langhelg i Umeå med geocaching i fokus. Det ble ei knallkoselig helg og MEGA eventet her var 100 ganger bedre enn det jeg var på i Finland i fjor. Helt fabelaktig.

Jeg hadde egentlig planlagt å fricampe, men jeg fant ut at det ble for skummelt, så jeg tok inn på First Camp, en campingplass like utenfor sentrum. Her bodde også de fleste andre geocacherne som jeg kjenner, så vi hadde det meget sosialt om kveldene etter milevis med gåing mellom cachene. 11 av "mine" cachere var i Umeå. 7 av dem bodde på campingen - og 2 var innom hver kveld. Vel, vi var nå bare der om kvelden, sent om kvelden, samt sov der om natta.

Signal The Frog var der!!! For en opplevelse å møte han!!! Endelig, etter 4 år som geocacher fikk jeg endelig møte geocachingmaskoten som bare er så vanvittig søt... Jeg, rar?!?! Tja... alle som var der var nok veldig glade for å møte han! For å si det mildt....

Jeg ble gjort kjent med nye cachetyper; Wherigo, Virituell og Lab-cacher. Det var morsomt å lære noe nytt, igjen... for det er hele tiden nye ting å lære seg, masse nye ting.

Disse Lab-cachene er det bare mulig å logge innen en viss tid, så blir de borte, de vises aldri på nettet, kun på telefonen. Det var oppgitt diverse steder i Umeå som man skulle besøke, der var det en kode som vi tastet inn - og Vips! var en cache logget. Vi klarte alle ti og jeg gleder meg til neste gang jeg får muligheten til en slik utfordring.

 

Umeå er en vakker by, men for å være ærlig var det lite jeg fikk sett av den. Vi gikk stort sett med øynene festet til skjermen på GPS og telefon, som seg hør og bør for en geocacher.

Men noen bilder fikk jeg tatt. Det var strålende sommervær og veldig varmt, så tempoet på vandringen fra cache til cache var ikke så veldig høy.

 

Noen cacher var mer utfordrende enn andre. På dette stedet ble vi etter hvert en hel gjeng som lette. Det tok litt tid, men plutselig var den funnet og applausen var stor. Uten at jeg vil avsløre her hvor cachen er, så vil jeg vise dette bildet, hvor cachen vises klart og tydelig - bare man åpner øynene!

Vi har bygget lego, hjulpet Jesus-barnet til verden, hatt ett Zen-moment, klattret i trær og ja, ellers alle de vanlige utfordringene en geocacher stilles ovenfor...

Puslespill, ja... det må da unektelig se litt snodig ut når 9 "voksne" mennesker sitter under noen trær ved en gangvei og bygger lego... men det føltes helt naturlig...

Totalt kunne jeg logge 76 cacher på denne turen. Det er jeg fornøyd med siden vi logget flere tidkrevende cacher, slik som; Lab, Wherigo og Multi.

Som sagt er Umeå en vakker by, med mange cacher, så jeg gleder meg allerede til neste tur dit.

Men nå er det bare 8 dager til jeg reiser til Munchen og GIGA eventet. I skrivende stund er det nesten 6.000 nick påmeldt. Dvs. over 10.000 geocachere. Jeg virkelig gleder meg og er veldig spent på hva vi vil oppleve der.