En liten geocachingtur!

Det er sørgelig stille fra Villmarkshjerte for tiden. For å være ærlig så går all tid med til å jobbe, sove og spise. Sove og sove. Jeg snur meg fra den ene latsiden til den andre og sover mer. Mørket er kommet sigende over det kalde nord og jeg føler meg som bjørnen; jeg har gått i hi...

I går kveld fant jeg ut at jeg måtte presse meg opp fra den ene latsiden (og den andre) og dra på den lenge ønska cacheturen, som bare er blitt utsatt og utsatt.

I kullsorte kvelden, plaskregn og kulde, la jeg (og turfølget som jeg manipulerte med meg) i vei mot en "drive-in" trail oppi ett dalføre. Ett av disse dalførene i Rana hvor "ingen skulle tru at nåkon kunne bu", men som det utrolig nok bor masse folk i!

Målet var å ta hele trailen på 12 cacher, men etter nummer 8 var det stopp. Bom stopp. Til tross for piggdekk var de siste 6 km av veien såpass igjensnødd at det ikke var mulig å komme frem. Tenk det! Igjensnødd... i oktober!

Cachene fant vi i rask rekkefølge. Det var 1 til 2 km mellom hver, bare en slet vi litt med, hintet var; "gulrot under gran". Jeg ante før vi gikk ut av bilen hva vi leta etter, men likevel var det ikke så enkelt. Etter 5 minutter iherdig leting under de få granene som var på stedet dukket den opp. Jubel og glede! (Jeg legger ikke ut bilde av den, i tilfelle noen geocachere fra området leser dette...)

Etter hvert som ferden fortsatte opp dalføret, fant vi ett par cacher som var falt ned og lå i slaps og snø. Usj! Siden loggene var tørre, ble de signert, cachen tørket fri for snø og forsøkt satt fast på det naturlige gjemmestedet.

Litt over midnatt måtte jeg bare gi tapt for trøttheten. Jeg bare måtte hjem og sove. Søkk våt og iskald. Heldigvis ble jeg fort varm og sovnet under dyna, godt fornøyd med 8 nye logginger i år.

Jeg innser at jeg får ta meg en runde og finne noen av de cachene som havner under snøen snart. Ja, for det er lenge til våren og den nye geocachingsesongen starter.

Jeg gleder meg stort til neste sesong, nå som jeg har "Cachebo" er det langt enklere å dra på litt lengre turer. "Cachebo"er en fabelaktig hytte på hjul, som snart er ferdig restaurert og blir ett varmt og godt krypinn.

Jeg kommer med ett blogginnlegg om renoveringen ganske snart. Det begynner å bli "standsmessig" inni, skjønner dere!

(linkene er til innleggene fra kjøpet og den midlertidige oppgraderingen).

Liten geocachingtur i skogen!

Etter lang tid uten turaktivitet fikk jeg med meg en venninne på geocachingtur på søndag. For noen måneder siden dukket det opp en liten cachetrail langs en skogsbilvei, så den ble målet for turen.

Vi parkerte ved bommen, til tross for at den stod åpen, og tuslet innover skogen.

Trærne har sluppet lauvet, men det er flotte høstfarger likevel. Det var lagt seg ett tynt islag på bekkene og de små tjønnene, men elva rant fint ennå.

Cachene fant vi som perler på en snor, alle 7, med ett par hundre meters mellomrom. Fornøyd kunne jeg logge cache nr 3.144.

Det var kaldt, minus 1 og vind. På vei tilbake kom det bittesmå snøfnugg flyvende gjennom luften. Vinteren er i anmasj, ingen tvil om det.

Selv om turen var veldig kort, kjente jeg at det var godt å komme ut en tur. Den siste tiden har jeg stort sett bare prioritert å gjøre ting hjemme, noe jeg kjenner på hele kroppen. Men av og til må jeg bare prioritere slik...

Nå står en lang arbeids-natt-uke foran meg.
Jeg håper dere får en super uke!

Jeg tar noen grep i livet mitt!

Det har "skura og gått" den siste tiden og jeg har rett og slett vært tiltaksløs. Ja, til tross for at jeg har fått gjort en del ting her hjemme. Det er sånn at jeg ikke har hatt lyst i det hele tatt, men følt at jeg bare måtte få det gjort.

Så kom jeg over denne teksten på nettet og på torsdag bestemte jeg meg for å gjøre noe med det. Jeg liker å holde på med prosjekter, så det var bare å lete frem gleden i å gjøre ferdig noen av de igangsatte prosjektene jeg har.

Jeg laget meg en liste over de tingene som var nesten ferdig og de tingene som burde vært gjort i huset. Lista ble lang, men jeg har hele vinteren på meg.

Fredag satte jeg i gang. Jeg hadde akrylmasse i sprekkene på veggen opp trappa til loftstua. Det er jeg ferdig med nå, så der er veggene klar for maling.

Jeg fikk omsider malt døra i gangen. Den trenger ett strøk til, men jeg må vente til over helga, for i helgene er det ungdom inn og ut hele tiden. Jeg vil ikke at de skal få klærne full av maling. Så skal jeg fortsette med de andre 4 dørene der nede, en etter en, til alle er blitt hvite. Døra til gangen ble veldig bra. Gangen lyste opp, bare med en hvit dør, tro hvor bra det blir når de andre også er blitt hvite. Det er utrolig hvor mye lys furudører spiser.

Så la jeg akrylmasse i sprekkene i veggen i trappa opp til andre etasje. Der er jeg ikke helt ferdig, men det er lite igjen, så er det klart for maling der også. På veggene er det malt panel, den har mange stygge merker etter møbler som er flyttet opp og ned, men jeg velger å reparere og male i stedet for å legge nye plater på-

Det nye vinduet på loftstua mangler utforinger. De er nå kommet i hus, men det er så lenge siden jeg har gjort dette at jeg må sjekke litt før jeg går i gang. Siden det er villmarkspanel der oppe, er alle listene av villmarkspanel, ergo må jeg lage meg noen nye for å ha rundt vinduet. Jeg tror det blir knallbra. I tillegg må jeg få montert en brannstige, branntau eller noe lignende.

Utenfor huset må jeg få bort en del lauv og skifta dekk på bilen, heldigvis kjenner jeg at jeg gleder meg til å gå i gang med det også. Det er kaldt ute, men vi har fint vær her i nord for tiden.

Nå skal jeg jobbe frem til neste helg, dermed blir det nok ikke krysset av så veldig mye på lista mi, men noe blir nok gjort.

Da gjenstår det bare for meg å ønske alle sammen en fortsatt riktig god helg!

Høststormene er i gang!

Høsten er godt i gang, men noen trær holder ennå på lauvet slik at fargene spraker.

Det er ganske mørkt allerede ved 19-tiden om kveldene, så jeg merker at dagene blir kortere.

Det er litt koselig med høsten, men samtidig merkes det på humøret at mørketiden kommer. Jeg rett og slett gruer til vinter og kulde, men det går over etter hvert.

Det er litt snodig, hvor raskt vi blir vant til kulden. I begynnelsen er minus 10 helt grusomt, i februar er minus 10 relativt varmt. Heldigvis er det ikke så kaldt riktig ennå. Derfor har jeg fremdeles ett håp om å kunne komme meg ut på noen turer til. Kanskje i morgen?

Det kommer få oppdateringer på bloggen. Rett og slett fordi det ikke skjer stort å fortelle om. De få turene som har vært den siste måneden har jeg fortalt om. Ellers gjør jeg bare vanlige småsysler hjemme, samt logger en og annen geocache.

Lista over ting som må gjøres før vinteren setter inn er blitt kortere, men en del ting gjenstår. Bortsett fra rydding av garasjen slik at jeg får bilen inn og omlegging til vinterdekk på bilen, er det ikke noe som må gjøres, bare bør gjøres.

Dermed er det vel bare å forlate dataen og komme i gang!