Det er sørgelig stille fra Villmarkshjerte for tiden. For å være ærlig så går all tid med til å jobbe, sove og spise. Sove og sove. Jeg snur meg fra den ene latsiden til den andre og sover mer. Mørket er kommet sigende over det kalde nord og jeg føler meg som bjørnen; jeg har gått i hi...
I går kveld fant jeg ut at jeg måtte presse meg opp fra den ene latsiden (og den andre) og dra på den lenge ønska cacheturen, som bare er blitt utsatt og utsatt.
I kullsorte kvelden, plaskregn og kulde, la jeg (og turfølget som jeg manipulerte med meg) i vei mot en "drive-in" trail oppi ett dalføre. Ett av disse dalførene i Rana hvor "ingen skulle tru at nåkon kunne bu", men som det utrolig nok bor masse folk i!
Målet var å ta hele trailen på 12 cacher, men etter nummer 8 var det stopp. Bom stopp. Til tross for piggdekk var de siste 6 km av veien såpass igjensnødd at det ikke var mulig å komme frem. Tenk det! Igjensnødd... i oktober!
Cachene fant vi i rask rekkefølge. Det var 1 til 2 km mellom hver, bare en slet vi litt med, hintet var; "gulrot under gran". Jeg ante før vi gikk ut av bilen hva vi leta etter, men likevel var det ikke så enkelt. Etter 5 minutter iherdig leting under de få granene som var på stedet dukket den opp. Jubel og glede! (Jeg legger ikke ut bilde av den, i tilfelle noen geocachere fra området leser dette...)
Etter hvert som ferden fortsatte opp dalføret, fant vi ett par cacher som var falt ned og lå i slaps og snø. Usj! Siden loggene var tørre, ble de signert, cachen tørket fri for snø og forsøkt satt fast på det naturlige gjemmestedet.
Litt over midnatt måtte jeg bare gi tapt for trøttheten. Jeg bare måtte hjem og sove. Søkk våt og iskald. Heldigvis ble jeg fort varm og sovnet under dyna, godt fornøyd med 8 nye logginger i år.
Jeg innser at jeg får ta meg en runde og finne noen av de cachene som havner under snøen snart. Ja, for det er lenge til våren og den nye geocachingsesongen starter.
Jeg gleder meg stort til neste sesong, nå som jeg har "Cachebo" er det langt enklere å dra på litt lengre turer. "Cachebo"er en fabelaktig hytte på hjul, som snart er ferdig restaurert og blir ett varmt og godt krypinn.
Jeg kommer med ett blogginnlegg om renoveringen ganske snart. Det begynner å bli "standsmessig" inni, skjønner dere!
(linkene er til innleggene fra kjøpet og den midlertidige oppgraderingen).
Og nå går vi inn i den årstiden du hater som pesten, og som varer så altfor lenge for deg. Håper du kommer deg greit gjennom den i år også, og at du finner på masse koselige ting i mørketida!
SvarSlettKlem <3
Ja, vinter er noe herk, men denne vinteren skal jeg prøve å jobbe mye og så har jeg jo ett større prosjekt i sokkelen å henge fingrene i. Jeg får nok tiden til å gå :-)
Slett