Hvert år bruker vi tusenvis av kroner på julegaver. Vi gir gaver til alle rundt oss i både fjern og nær. Familie, venner, kollegaer og sannsynligvis også noen vi bare har sporadisk kontakt med.
Dette er en tradisjon og noe som forventes. Det er mulig vi gjør det for å vise at vi setter pris på en person, eller bare for å gi en gave tilbake fra noen som gir oss en gave.
Jeg har de siste årene prøvd å redusere antall personer jeg gir julegave til. Det vil si kun den nærmeste familien og noen ytterst få venner. Likevel er det blitt noen ekstra, rett og slett fordi jeg får gave fra dem.
I år er det slutt. Det blir kun den nærmeste familien som får gave. Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på alle de andre, for det gjør jeg, men....
Jeg mener at gavehysteriet og den vanvittige pengebruken som julen fører med seg er helt unødvendig. De pengene som andre ville brukt på gave til meg vil jeg heller at de skal bruke på seg selv. Når jeg ser meg rundt blant alle de jeg har rundt meg, da ser jeg ikke at de trenger noe som helst. Vi har alt vi trenger og mer til, alle sammen.
I gamle dager ble folk glade for ett par hjemmestrikka votter og ett brev fra bestemor. Man satte pris på julebaksten som nabodama kom innom med. Den gang handlet julen mer om ett rent og pyntet hus, god mat og at familien var samlet.
Har du tenkt over hvem du kjøper gave til og hvorfor?
Har du tenkt; "Hva skal jeg med dette?" når du har åpnet en julegave?
Har du følt at du gir gave av plikt eller fordi du får gave fra denne personen?
Har du sittet hjemme med den lange lista di og spekulert på hva du skal finne på til nesten alle?
Selv kan jeg svare "Ja!" på alle disse spørsmålene.
Jeg velger derfor å gjøre som jeg gjør i år. Kun julegave til mine nærmeste. Familien. Det skulle totalt bli 8 gaver. Ikke mer, ikke mindre. Det får ikke hjelpe om noen blir skuffet eller sure. Det er på tide å bremse galskapen. Jeg tror julen blir koselig uansett!
Jupp, de fleste av oss har det vi trenger. Det er nettopp derfor jeg spør 95 % av de jeg kjøper gave til hva de ønsker seg. At de så vet hva de får er knekkende likegyldig for meg, på den måten vet jeg at de får noe de faktisk ønsker seg, uansett om det er et skjerf, om det er penger fordi de sparer til større ting eller gavekort i en spesiell butikk så de kan plukke nøyaktig det de vil ha. De siste 5 % klarer jeg å finne på noe til selv, fordi de har sagt i forbifarten noe de ønsker seg, eller jeg kjenner de godt nok til å vite hva de trenger/har lyst på.
SvarSlettSelv om jeg kjøper gaver til både familie, nære venner og ikke fullt så nære venner, så ser jeg ikke på det som et hysteri. Jeg velger selv hvor mye jeg kjøper for, og for meg er det å gi en liten oppmerksomhet viktig. En liten oppmuntring og/eller overraskelse setter de fleste pris på, og jeg forventer aldri noe i gjengjeld.
Takk og amen!
SvarSlett