God Jul!

Det er en stormfull og regntung julaften morgen på Helgelandskysten. Jeg, Mira og gutta er innkvartert hos foreldrene mine. Her er gavene på plass under det ferdig pynta juletreet. Inne i huset er det helt stille, siden det bare er jeg og Mira som er våken, utenfor lager uværet mye rabalder. Prima innevær! Nå kan vi bare slappe av og kose oss, ikke noe stress, ikke noe styr.

Jeg håper alle mine lesere har senket skuldrene, kan nyte roen og at dere får en riktig god jul!

Mira er 9 år i dag!

I dag er Mira 9 år og det er 9 måneder siden jeg hentet henne.

Saltfjellet var dekket av snø og sola skinte når jeg kjørte nordover tidlig denne tirsdagsmorgenen. Jeg var så spent. Etter over 6 timers kjøring og 1 time med ferje møtte jeg verdens søteste hund.

Mira var fortrolig med meg fra første stund. Hun har sjarmert de fleste i senk og er ei trygg, rolig og kosete dame.

Vi har hatt ett trekvart år med mye latter, for man bare må le. Mira er ett matvrak, hun spiser så og si alt hun får eller kan stjele. Det finnes heller ingen mengdebegrensning. Hadde hun ikke vært i så mye aktivitet som hun er, så hadde hun blitt trill rund. Det er så ille at det første hun gjør når vi kommer på besøk til noen, det er å sjekke kjøkkenet; kan en smule ha falt ned noen steder?

Hun bor nesten like mye sammen med meg som sammen med yngstemann på loftet, eller i sokkelen hos eldstemann og kjæresten. Nede hos dem oppholder hun seg så mye at hun har matskål og drikke. Hun løper opp og ned trappene alt etter hvilket kjøkken det er lyder fra...

Jeg har fått ei flott turvenninne. Likevel må jeg innrømme at jeg var skeptisk til hvordan det skulle gå på lange fjellturer, for den første tiden var hun i elendig form. Hun var utslitt etter turer på 5-6 km hvor hun løp litt frem og tilbake. Vi gikk ett par slike 5-6 km turer stort sett hver dag, innimellom litt lengre.

Etter hvert har det vist seg at hardtreningen i april og mai var det som skulle til, hun er blitt blodsprek. Ett par runder med senebetennelse i bakbeina og en runde med ørebetennelse har hun vært gjennom, da var det fælt å være matmor. Stakkars lille krapylet. Det har vært stor forskjell på å være på tur helt alene, kontra å ha sjarmtrollet med. Vi storkoser oss.

Etter hvert er hun blitt veldig utålmodig på kortere turer. Kommer vi til ei hytte, setter opp telt eller lavo, da er alt bare bra. Hvis jeg bare setter meg ned med en kopp kaffe, da suttrer hun og vil videre.

Jeg sverger for at dette må være verdens gladeste hund. Hun logrer all den tid hun er våken. Halen går i ett sett. Hun virker så fornøyd. Tenk å kunne være så lykkelig hele tiden?!

Nå er huset fullt av hundehår og poteavtrykk til enhver tid. Hårballen løper opp og ned trappene, sprer latter og glede, hun koser med alle og er en stor berikelse i våre liv.

Gratulerer med dagen, Mira!

Ranatrasken sesongen 2016 er i gang!

Fredag 4. desember stakk jeg innom G-Sport og kjøpte Ranatraskenkort for 2016. Det er flott at Rana Turistforening fortsetter med dette tilbudet, ikke fordi jeg må ha disse klippepunktene for å dra på tur, men for meg er det er blitt en tradisjon å være med på.

Jeg har som vanlig laget meg en liten notatbok som jeg har kortet inni. Der noterer jeg dato for turene, rutevalg, tidsbruk, lengde, temperatur og hvem jeg var på tur med. Bildet viser forsiden jeg har laget til denne notatboken.

Dette er min 9'ende sesong og de små notatbøkene er fine å bla tilbake i for å sjekke informasjon, hvis jeg blir i tvil om jeg husker rett.

I år er det de samme 26 klippepunktene som i fjor og jeg håper selvsagt å rekke å besøke alle. Spesielt Lappfjelltjønna, siden jeg aldri har vært der tidligere.

Jeg er litt spent på hvor mange kort som blir solgt i 2016, for det er tydelig at veldig mange nye kom til i 2015. I 2015 dukket det opp en Facebook gruppe (link), som nå har over 150 medlemmer. Jeg vet ikke om alle disse har kort og drar på tur, men her deles turbilder, tips til rutevalg, det er mulig å stille spørsmål og få svar.

Nå gleder jeg meg masse til å gå i gang med sesongen!

Jeg har laget smultringer!

Det er mange, mange år siden sist jeg lagde smultringer. Den gang ble de veldig gode, så det var dumt at jeg hadde mistet oppskriften. Jeg fant en på nettet som jeg har valgt å prøve.

Oppskriften fant jeg på denne siden; Helene's beste oppskrifter. Det ser ut til at det er veldig mange fine oppskrifter på denne siden, men dette er den eneste jeg har prøvd.

Ingredienser;
4 egg
250 g sukker
1,5 dl kremfløte
75 g margarin
1 ts kardemomme
1,5 ts hornsalt
1/4 ts bakepulver
ca. 500 g hvetemel
3 pk. Flott matfett

Jeg gikk i gang med å lage eggedosis av egg og sukker. Blandet smeltet margarin og blandet i kremfløten. Alle de tørre ingrediensene ble blandet og så hadde jeg bare forsiktig alt sammen i eggedosisen. Jeg reduserte melmengden med 50 gram, slik det var anbefalt i oppskrifta, i tillegg må jeg innrømme at jeg (som vanlig med denne type bakst) lurte i ei spiseskje med vaniljesukker...  Røra ble litt løs og seig, men i følge oppskriften skulle den være det.

Deretter lot jeg den stå kaldt til neste dag. Erfaringsmessig er det lurt å la slike deiger stå en stund for å sette smak.

Så var det bare å rulle ut deigen til 1 cm tykk leiv. Det gikk en del ekstra mel til dette. Jeg har to utstikkere for smultringer, så det gikk raskt å lage disse. Av denne deigen fikk jeg 53 stykker.

Jeg hadde fått låne ei jerngryte av foreldrene mine, smeltet matfettet, ventet til temperaturen var så høy at det bruset rundt tresleiva og gikk i gang med stekingen. Det gikk raskt og greit, smultringene ble veldig gode.

Etter at ungdommen i huset hadde forsynt seg, var 53 smultringer redusert til 26. Da er det bare å konstatere at smultringene falt i smak og det spørs bare om jeg ikke må lage en deig til.

Disse anbefales på det varmeste :)

Ranatrasken sesongen 2015 er avsluttet!

30. november var Ranatrasken sesongen 2015 over. Min 8 sesong - og ei heller denne gangen fikk jeg klippet alle klippene... Bare 19 av årets 26 poster ble besøkt, dumt, men i år strakk bare ikke tiden til.

Siden snøen lå så fryktelig lenge i år var flere av klippepunktene "utilgjengelige" til langt utpå sommeren.

Sesongens vinterturer (desember-mars) ble; Skistua, Stortjønna, Skjålia (Skravelhaugen), Granneset, Røssvollia og Raudfjellet.

I april og mai begynte snøen å bli borte i de nære strøk og jeg tok sjansen på noen turer uten ski. Tortenkøta, Bjynnlisletta, Mastutofta, Lapplia og Mofjellet ble besøkt. Snøen lå ennå i landskapet, men turene gikk nå greit likevel.

Sommeren kom, men snøen lå igjen i fjellet både i juli og august. Virvasshytta, Kubben, Fesklausvatnet, Glomdalsvatnet, Blerekan, Hammertjønna, Stangfjelet og Heramsvarden ble besøkt.

Det er ingen tvil om at årets fineste Ranatraskentur var til Blerekan. Nydelig sommervær, telt, fiske og vakre omgivelser. Slike turer håper jeg at det blir mange av i 2016.

Totalt har sesongens 19 gjennomførte Ranatraskenturer resultert i ca 15 mil på tur. Mange fine opplevelser, utfordringer og mye glede.

Jeg kan innrømme at "nederlaget" over å ikke rekke de 7 siste klippene har gjort at jeg ikke har levert inn klippekortet til å være med i trekningen om en masse fine premier hos Rana Turistforening...

Men som ved avslutning av alle tidligere sesonger; NESTE sesong SKAL jeg klare ALLE klippene! (thi-hi)

Tusen takk for turfølget til alle som har vært med meg på tur i år, både fysisk og her via bloggen!

Vi har partert en rein!

Fredag formiddag kjørte vi til Korgen for å hente en rein. Vi snakker ferskt kjøtt; dyret ble slaktet dagen i forveien.

38 kg reinslakt ble lagt på spisestuebordet, knivene slipt og vi gikk i gang med å skjære den opp.

Nå var dette en feit rein, hun har nok ikke trimma mye i sommer og høst... over 5 kg fett ble skåret vekk...

Indrefileten ble fredagsmiddag i form av same-taco.

Vi skjærte opp mange kg grytekjøttbiter, sametaco-kjøtt (skav), ribbeina ble saltet og skal røykes og bli pinnekjøtt, noen store kjøttbiter skal saltes og tørkes.

Alle beinene ble skåret så rene for kjøtt som de kunne bli, deretter ble resten av kjøttet kokt av dem. Fint å ha til ferdigkokt grytekjøtt.

5,5 kg kjøtt ble kjøttdeig som vi laget reinkarbonader av. Mye vanlig løk, purreløk, hvitløk og chili ble blandet i sammen med potetmel, melk og egg. Ikke salt eller noe annet krydder, bare smaken fra kjøttet og de forskjellige løkene.

Jeg laga ei form slik at karbonadene ble like runde og tykke. Kjæresten stod for stekinga (og prøvesmaking
/kvalitetssikring).

Det ble 68 store fine reinkarbonader, som ble avkjølt og vakumpakket 2 og 2.

Reinskavet og kjøttbitene ble vakumpakket i porsjonsposer på ca 600 gram. Den urgamle kjøkkenvekta fungerer utmerket.

Siden det aldri bli til at vi lager steik, biff eller lignende, har vi tatt vare på kjøttet slik at det passer vårt bruk.

Pinnekjøtt av rein har ingen av oss laget før, så det blir spennende å se resultatet.

Stakkars Mira og Una... de ble forvist fra kjøkkenet og måtte være på stua mens vi holdt på med steking og pakking. Nå hadde de ingen fare, for de hadde da fått mer enn nok rått reinkjøtt mens vi parterte, men likevel...

Nissen ble veltet mange ganger og de to hårballene stod håpefulle på kjøkkenet, Una ga seg etter hvert og la seg ned, men Mira... nei, er det mulighet for en smule eller to, da gir hun seg ikke...

Mange, mange timer med arbeide senere er reinen forvandlet fra ett slakt på spisestuebordet til masse god mat. Dette er moro å holde på med!

Årets sjakkruter er i boks!

Nå blir det ikke den helt store julebaksten her i huset, men sjakkrutene er i boks!

Som vanlig har jeg brukt oppskriften på "Verdens beste sjakkruter" og som vanlig bruker jeg 4 spiseskjeer med vaniljesukker. Mange tror det er en feil i oppskriften, men det er det ikke. Likevel får jeg tilbakemelding om at de som har brukt 4 t-skjeer vaniljesukker blir fornøyd med resultatet, så det er en smakssak hvor mye man bruker.

I år ble det ca 150 kaker. To fulle bokser, i utgangspunktet, men nå er det gått ett par dager og knapt halvparten er igjen. Det tar jeg som et tegn på at alle er fornøyd med resultatet.

Andre (og siste) runde med julebakst blir smultringer. Oppskriften min er sporløst vekk, men jeg får lete litt til, eventuelt finnes det sikkert en god oppskrift på nettet ett sted.

Jeg håper dere har ei fin førjulstid!