På loffen i Nord Trøndelag ♧3~4♧ En del vind!

Etter ett par dager i den dalen som viste seg å ikke være Bangdalen, men en annen fin dal, brøt vi opp camp og dro mot området hvor geoarten "RAVN" befinner seg.

På grunn av mye vind slet jeg med å finne ett sted å klare å få opp lavvoen. Nødløsninga ble å campe i ett slags gammelt grustak. Det fikk duge.

Ikke noe poeng i å ta noen sjanser i skogen etter å ha opplevd at ett stort grantre hadde falt over veien i vinden....

Etter å ha fått opp lavvoen gikk vi tur nedover veien og endte med å få logget 30 cacher den 3. dagen på tur.

Dag 4 startet vi med å tusle oppover veien. Una glemte at vi var på cachejakt og bestemte seg plutselig for å dra på elgjakt... jeg fikk en løpetur over myra før jeg fikk tak i sporlina og stoppet henne..... Vi hadde en allvorsprat om hva slags jakt vi var på og etterpå gikk det så mye bedre :)

Så fikk vi turfølge og dro oppover den "ekte" Bangdalen. Det ble mye byksering i skogen, samt inn og ut av bilen.

Ved 3 tiden tok vi lunsj i en gapahauk ved ei elv. Vind, men 9°, sol, nydelig utsikt og nykokt kaffe.

Mens vi satt her fant vi ut at vi skulle prøve å finne en av mysteryene i området. Den var logget som funnet på nettet, men at noen med bare 4 funn skulle klart å løse en såpass vanskelig mystery og i tillegg gått langt til fjells for å logge den? Nei, der skurret det litt...

Vi la i vei. Det lå ennå mye snø, vi gikk opp og ned i terrenget, rundt ei bukt og mer oppover, mye mer oppover. Vel verd det, for her ble vi møtt med ei blank og fin loggbok! Vi var FTF!!! Nesten ett år etter utlegging....

De to andre cachene i området måtte vi bare glemme, for mye snø og usikker is på vannet. Ett par cacher til ble det likevel på veien tilbake.

Jeg, Mira og Una tok fornøyd kveld i lavvoen, 36 cachefunn rikere :)

"På loffen i Nord Trøndelag" ♧2♧ Geocachingdag!

Det viste seg at vi slett ikke er i Bangdalen.... det fine er at vi er i en dal :) som jeg ikke husker navnet på....

Torsdag våknet vi til strålende sol. Det hadde blitt lite søvn på meg siden jeg var blåfrossen etter onsdagens cachetur i sludd og regn. Men jeg var selvsagt ivrig etter å komme i gang med cachejakten. Milepælen 3500 funn nærmet seg.

I løpet av vinteren, mens jeg har løst hundrevis av mysteryoppgaver, har jeg hatt en del kontakt med en av de lokale geocacherene i dette området. I dag slo han følge med oss på cachetur. Etter kaffe og strategimøte la vi i vei.

Litt snodig, for en av cachene langt oppi dalen her var ikke funnet før. Vi valgte å kjøre opp dit og tusle den snødekte skogsbilveien mot GZ. Og utrolig nok, helt blank logg på en av BMT #1001 cachene!!!

Nedtellingen min mot logg nr 3500 nærmet seg slutten og i god tid før lunsj ble BMT #934 vinneren! Jeg var selvsagt strålende fornøyd.

Ut over dagen ble det mye inn og ut av bilen, opp og ned i terrenget. Noen km ble vandret langs skogsbilveier, over myrer, bekker, gjørme og gjennom granskog.

Tiden flyr når man har det gøy og holder på med geocaching i godt vær og godt selskap, så plutselig var klokka 21, det var på tide å ta kveld og slappe av litt.

Vel tilbake ved camp kastet Mira og Una seg over sin mat før de satte seg ned foran meg og ville ha min mat også.... ja, selvsagt fikk de litt av den....

54 funn ble det i dag, hvorav en FTF ;)

Så slokna vi alle tre, mens duskregnet trommet mot teltduken. Koselig.

"På loffen i Nord Trøndelag" ♧1♧ Første camp!

Vi starta tidlig fra Forvik på Helgelandskysten, jeg, Mira og Una. Bilen var lastet til randen med utstyr for å være 2-3 uker "på loffen". Hvor lenge vi ender med å være på tur, det finner vi ut etter hvert.

Etter 6 timer kjøring langs Kystriksveien, bare med korte stopp for luftetur og 2 ferjer,tok jeg av opp Bangdalen i Bogn friluftsområde. Jeg var spent på snøforholdene og om skogsveien var åpne.

Campstedet jeg hadde sett meg ut var det ikke mulig å komme seg til, så jeg måtte finne ett alternativ. En stikkvei ved ei elv ble et greit sted.

Det tok en times tid å få opp lavvoen alene og få alt på plass inni, men nå har vi fått det kjempekoselig her.

24 cacher ble logget i sludd og regn, før vi tok kvelden. Vi koser oss :)

I morgen blir det geocaching i stor stil.

Klar for geocachingtur ♧!

Nå er omsider alt utstyret rigget til i bilen. GPS'ene er strategisk plassert, slik at jeg ser skjermene fra førersetet. Kart og annet nødvendig geocaching utstyr ligger i og ved passasjersetet. Penner, multiverktøy, notatbøker m.m. alt har sin plass slik at det er enkelt å få tak i.

Dette har jeg gjort før,  så jeg vet hvordan det må være rundt førersetet for å drive effektiv geocaching :)

Tjøtta på Helgelandskysten i går, vi tuslet en tur i sola mens vi venta på ferja.

I baksetet er det tursekk, klær, soveposer, kjølebag, utstyrskasse, kasse med mat, varmeovn og alle andre nødvendigheter. Telt og lavvo er også med. Teltet i tilfelle vi drar på overnattingstur i fjellet, lavvo for å ha skikkelig hovedcamp.

Tjøtta på Helgelandskysten.

Bak i bilen får Mira og Una holde til når vi kjører. Mira pleier å sove og Una sitter og ser ut av vinduene. I ei luke under dem lagres en del "halv-nødvendigheter"... førstehjelpsutstyr, noen lamimerte kart, 5 notatbøker  med løsninger på blandt annet alle mysteryer i hele Nord Trøndelag (kan være kjekt å ha)  i tillegg til litt reservemat.

Nå er vi kommet til Forvik, her skal vi være til i morgen tidlig, da legger vi i vei mot geocachingparadiset; Nord Trøndelag :)

Ready for take off!!!

Planlegging av 2 ukers geocachingtur!

Om ei knapp uke skal jeg, Mira og Una legge ut på tur sørover mot Nord Trøndelag.

Vi skal på geocachingtur, med lavvo som bolig og tursekk for å gå masse turer.

Foreløpig melder yr.no om supert vær. Selv om jeg absolutt håper de holder det de lover, så bryr jeg meg fint lite om været, bare snøen er sånn høvelig vekk.

Jeg håper at vi kommer oss inn til Bogn, slik at jeg kan starte å logge BMT #1001 trailen. Jeg gleder meg veldig til å gå i gang med den. Spesielt å få logget "geoarten" Ravn. Jeg tror ikke vi skal gå Ravna på denne turen, men heller finne en og annen av de andre 1000 cachene i området.

Fiskestang blir også med, så jeg håper isen er gått noen steder, men det er vel heller tvilsomt.

Etter ei ukes tid eller så i dette området skal vi til Steinkjer på MEGA event. Jeg er spent på hvordan jeg skal få det til med to hårballer, men jeg håper og tror at det skal gå greit.

Så jeg driver å pakker turutstyr, klær og alt som bør være med. Det blir fort en del når vi skal være på tur så lenge. Jeg storgleder meg til en ny tur "på loffen"!

Tur til Kvitbergan!

Våren lar vente på seg her i Rana. Jeg er mildt sagt lei av snø og skiene har ikke fristet i år. Ergo er det blitt lite turaktivitet, bortsett fra turer med Mira rundt om i byen.

Men lørdag avtalte jeg med en kompis å ta med voffsene og prøve oss opp på Risfjellet og Ranatraskenklippet; Kvitbergan.

Siden det er oppkjørt løype for skiløperene opp på fjellet og vi hadde lest at andre hadde vært der den siste tiden, tok vi sjansen på at vi kunne gå i fotsporene deres der stien tar av opp gjennom skogen.

I overskya men fint vær startet vi oppover veien som snirkler seg oppover, mye oppover... Vi gikk sakte og stoppet ofte opp for å "nyte utsikten".

Snøen i den oppkjørte løypa var stort sett fin å gå på og vi trengte ikke bruke broddene vi hadde med oss.

Å gå i sporene til de som hadde vært der før oss, gikk også fint. Som å gå i en trapp. Bare ett par, tre steder trødde vi gjennom snøen, da hadde vi snø til langt oppå låret. MYE snø igjen med andre ord.

For 4 gang i år kunne Ranatraskenkortet klippes. Jeg henger litt etter, men jeg håper å få tatt det igjen utover sommeren.

Mira har bare 3 mm pels etter siste klipping, så hun måtte ha klær på seg på turen. Bergansjakken hennes sydde jeg fór i for en stund siden, så hun virker til å holde seg varm selv om det er kaldt ute.

Nå begynner det også å gå bra med henne og hennes nye turvenninne, Tuva. Siden Tuva er valp og vil leke, blir nok Mira ørlite frustrert innimellom *ler*. En ting er sikkert; Mira gidder ikke å leke.

Utsikten fra toppen er upåklagelig. Jeg vet at den er enda bedre når snøen er borte og skogen er blitt grønn.

Hjemme ser jeg en og annen knopp på trærne, men oppover her var det ikke livstegn.

Etter en god pause med te til oss og godbiter til voffsene på toppen tuslet vi nedover igjen. Vi brukte halvparten så lang tid ned som vi gjorde opp og var på tur i totalt 3 timer. Avstanden fra start til målet er 3 km og ca 360 høydemeter.

Kjempegodt med en så koselig lørdagstur. Håper det ikke blir så lenge til neste gang :)

Tur til Tortenkøta!

Una og Mira nyter utsikten

Våren lar vente på seg og jeg er utålmodig. Man skal ikke langt unna sentrumsområdet før snøen ligger alt for tykk til å gå på føttene.

Gjengen ved Tortenkøta

Sist helg tok vi sjansen på å kjøre ut til Sjona og se om det var mulig å gå til Tortenkøta. Fra parkeringsplassen så det lovende ut, snøfritt terreng, rundt 6 grader og vindstille.

Innimellom lå det en og annen snøflekk igjen, men fra det høyeste punktet og bort til køta måtte vi gå på snøen. Elva var stort sett under snø/is ennå og til tross for snøsmeltingen var ikke vannføringen så stor.

Jeg klarte selvsagt å gå igjennom 2 ganger på vei over elva og buksa ble søkk våt til langt over kneet. Heldigvis hadde jeg høye fjellsko, så jeg slapp å bli våt på beina. Det hadde nok blitt en kald fornøyelse.

Men så utrolig godt å være på tur igjen. Det blir så lenge mellom hver gang nå som jeg venter på at snøen skal bli borte. Jeg gikk og så meg rundt og kjente på at jeg virkelig gleder meg til å dra på langtur igjen. 

Ranatraskenklipp nr 3 i 2016

Rundt selve køta var det ikke snø. Gjesteboka vitnet om få besøkende så langt i år, men noen skiløpere hadde vært innom og signert i løpet av vinteren.

Ranatraskenkortet ble klippet for 3. gang i år. Det går sakte, men sikkert fremover. Jeg er usikker på om det er 25 eller 26 mulige klipp i år, uansett har jeg bare litt over 20 igjen ;)

Reinflokk ved Tortenkøta

En reinflokk var forran oss på vei opp. Jeg har aldri sett rein her før, i alle fall ikke så jeg kan huske. For å få tatt bildet måtte jeg zoome veldig inn, så kvaliteten er ikke optimal.... men dere ser, det var en ganske stor flokk.

En ting forundrer meg litt. Turen til Tortenkkøta er ikke lang, men de som har satt opp skiltet må ha gjort en grov feilvurdering av avstanden fra parkeringsplassen. På skiltet står det "Tortenkøta 1 km". Vel, så mange ganger har jeg gått denne ruta med GPS, at jeg vet at det ikke stemmer. 1 km i luftlinje, ja, men når man går fra T-merke til T-merke er ruta 1,8 km hver vei.

På turen mellom Mo og Sjona fikk vi også signert ett par geocacher. Jeg er storfornøyd! Tenk; en dag med både tur, Ranatraskenklipp og cachesignering. Livet blir vel ikke bedre enn det ;)