Tur til Kvitbergan!

Våren lar vente på seg her i Rana. Jeg er mildt sagt lei av snø og skiene har ikke fristet i år. Ergo er det blitt lite turaktivitet, bortsett fra turer med Mira rundt om i byen.

Men lørdag avtalte jeg med en kompis å ta med voffsene og prøve oss opp på Risfjellet og Ranatraskenklippet; Kvitbergan.

Siden det er oppkjørt løype for skiløperene opp på fjellet og vi hadde lest at andre hadde vært der den siste tiden, tok vi sjansen på at vi kunne gå i fotsporene deres der stien tar av opp gjennom skogen.

I overskya men fint vær startet vi oppover veien som snirkler seg oppover, mye oppover... Vi gikk sakte og stoppet ofte opp for å "nyte utsikten".

Snøen i den oppkjørte løypa var stort sett fin å gå på og vi trengte ikke bruke broddene vi hadde med oss.

Å gå i sporene til de som hadde vært der før oss, gikk også fint. Som å gå i en trapp. Bare ett par, tre steder trødde vi gjennom snøen, da hadde vi snø til langt oppå låret. MYE snø igjen med andre ord.

For 4 gang i år kunne Ranatraskenkortet klippes. Jeg henger litt etter, men jeg håper å få tatt det igjen utover sommeren.

Mira har bare 3 mm pels etter siste klipping, så hun måtte ha klær på seg på turen. Bergansjakken hennes sydde jeg fór i for en stund siden, så hun virker til å holde seg varm selv om det er kaldt ute.

Nå begynner det også å gå bra med henne og hennes nye turvenninne, Tuva. Siden Tuva er valp og vil leke, blir nok Mira ørlite frustrert innimellom *ler*. En ting er sikkert; Mira gidder ikke å leke.

Utsikten fra toppen er upåklagelig. Jeg vet at den er enda bedre når snøen er borte og skogen er blitt grønn.

Hjemme ser jeg en og annen knopp på trærne, men oppover her var det ikke livstegn.

Etter en god pause med te til oss og godbiter til voffsene på toppen tuslet vi nedover igjen. Vi brukte halvparten så lang tid ned som vi gjorde opp og var på tur i totalt 3 timer. Avstanden fra start til målet er 3 km og ca 360 høydemeter.

Kjempegodt med en så koselig lørdagstur. Håper det ikke blir så lenge til neste gang :)