Påske er tid for turer, også for Villmarkshjerte. Selv om ikke selve påskedagene kunne brukes, på grunn av jobb, ble dagene før godt brukt.
Vi hadde planlagt (og pakket) for lavotur til Leka, men på grunn av værmeldingen ombestemte vi oss og tok vinterhuset i stedet.
Vi ankom Leka på fredags ettermiddag/kveld og hadde egentlig tenkt å bare slappe av. Men så var det så nydelig vær. Sola skinte, så vi bestemte oss for å gå opp til Lekamøya.
Vi kom opp dit ved 18-tiden og kunne nyte solnedgangen fra dette sagnomsuste fjellet. Dere vet at dette er lillesøstra til De Syv Søstre?
Litt kaldt var det, men vi var godt kledd.
Etterpå skulle vi ta kveld, men så kjørte vi forbi Lekaløva....
Der lå den og frista noe voldsomt oppå fjellet. Vi hev oss rundt og gikk opp dit også. Turen opp er ikke lang, stien er like fin som opp til Lekamøya og landskapet enkelt å gå i.
Løva er et fantastisk skue, utsikten formidabel, men nå var sola borte, så vi gikk ned igjen.
Cachene både på Lekamøya og Lekaløva var logget.
Dagen etter våknet vi til full vinter. Vi var glade for to ting; at vi besøkte både Lekamøya og Lekaløva kvelden før - og at vi ikke bodde i lavo...
Tanken om å gå opp på Steinstinden ble skrinlagt. Nysnø og bratt terreng opp på fjellet virket risikabelt i og med at det er litt klatring helt øverst. Den cachen får ligge til neste gang.
Dermed fortsatte vi mot Skeisneeset. Underveis stoppet vi ved Ørnerovet. Her er historien at ei 3 år gammal jente ble tatt av ørna og satt igjen høyt oppå ei fjellhylle. Det sies at dette skjedde i juni 1932 og at det ikke finnes noen annen mulighet for at jenta kan ha kommet seg opp dit.
Vel fremme ved Skeisneeset gikk vi utover langs stien. Vi hadde 2 cacher å finne; en tradisjonell og en EarthCache. Langs stien gikk vi forbi en Vikingegrav, ikke så mye å se, egentlig, bare en steinhaug.
Men den fantastiske steinhytta, ja, den er bare helt utrolig flott! Den står åpen og er virkelig verd ett besøk. EarthCachen befinner seg like nedenfor den, så man må bare innom der når man er geocacher og i området.
Vi bestemte oss for å kjøre nordover igjen. Ingen flere cacher å finne på Leka. Så ble det ett par dager med ordning i Sjølvelive, før vi bestemte oss for å ta ett par dager med geocachign på Dønna.
Første stopp der ble den nypubliserte cachen "Den mystiske Åbboren". Vi parkerte ved en nydelig strandbukt og gikk langs stien som går helt i sjøkanten. Godt kledd i varmekjeledress. Litt snø i luften innimellom, men snøfritt landskap.
Vi misforstod litt og trodde en stund at Vinterhuset var Sjølvelive.... vi brukte det som båt for å komme oss fra stranda.... he, he... gikk så bra så. Så ble det inn i vinterland. Været hadde skifta og et snølag la seg over landskapet. Vi tusla ei tursti og kjørte litt rundt og logget noen enslige cacher her og der. Etter et kaffebesøk hos Brustadteam tok vi kveld og dro ikke tilbake til fastlandet før dagen etter.
Siste stopp på turen, før jeg kjørte hjem, ble elg-statuen i Sandnessjøen. Una kunne ikke fatte og begripe hvorfor elgen bare stod der når hun bjeffet på den. Vi måtte le, hun er virkelig elghund!
