Fjelltrimmen Dønna ~6/10~ #Urdfjellet

Etter at uværet Frank hadde rast av seg det verste, fikk vi endelig høvelig turvær. Sola dukka opp, så da bestemte vi oss for å gjøre ett nytt forsøk på å finne turmålet; Urdfjellet. Forsøket vi gjorde på lille julaften ble ingen suksess, men denne gangen startet vi ett annet sted, og da fant vi postkassa. 

Vi fulgte bare fotsporene i snøen. De var laget av noen som var der ett par timer før oss. Ja, og så gikk vi fra cache til cache oppover og jeg visste at postkassa var ett sted langs cachetrailen. 

Sola skinte på oss til vi var halvveis opp, da forsvant den bak en sky og på toppen blåste det friskt. Vi kosa oss likevel på tur. Vi skulle ikke så langt ned før det var mindre vind. Buffy og Alaska virka strålende fornøyde med dagens tur, jeg også, selvsagt.

Nå har vi bare 4 turmål igjen av Fjelltrimmen Dønna 2021. Og bare 2 TellTur koder igjen på Dønna å sjekke inn. Jeg synes det er synd at det er så få TellTur-turmål (bare 5), for det er jo så mange kjente og ukjente turmål på Dønna som hadde vært fint å få merket av på kartet.

Etter turen sovna vi på sofaen hele gjengen. Det er fabelaktig å omsider komme seg ut på turer igjen. Jeg trenger nok litt "opptrening" etter tur-dvalen de to siste årene...

Fjelltrimmen Dønna 2021 ~2/10~ #Hågjåfjellet!

I romjula var det mye vind, dermed utgikk alle planene om å ha pølsebål i fjæra eller skogen. Vi bestemte oss for å prøve å finne frem til ett av turmålene i Fjelltrimmen Dønna; Hågjåfjellet. 

I følge beskrivelsen skulle vi parkere ved Fallosen på Glein, gå veien gjennom gårdstun og fortsette gjennom skogen opp mot fjellet. Det gikk fint og vi gikk bare noen få meter feil før vi fant stien opp. Langs veien fikk vi følge av en stor, fargerik flokk med gammelnorsk sau. 

Sønn og svigerdatter ble med og på toppen fant vi turpostkassen og hadde flott utsikt over Helgelandskysten. Vi var godt kledd for den guffne vinden. Etter signering av turboka og en liten fotoseanse var strålende fornøyd med å ha besøkt turmål nr 2 av 10. 

Tur til Falkhytten!

Det er utrolig hvor fort været skifter. Etter stormen på torsdag og fredag,  våknet vi til sol på lørdag. Nåja, sola kom litt utpå dagen, når den hadde fått tid til å klatre opp på himmelen.

Det er en fin geocaching trail som går til ett av turmålene i "Fjelltrimmen" på Dønna, Falkhytten.

På skiltet ved starten på stien stod det at det var 4 km til målet. Bakken hadde fått ett tynt hvitt teppe over seg og det var supert å gå.

Siden stien deler seg ett sted helt i begynnelsen, klarte jeg selvsagt å følge feil sti ett godt stykke. Det gikk bra likevel, bare å tusle over bakketoppen og myra så var jeg på rett sti igjen.

Jeg vet ikke om det er mulig å tro det, men det var faktisk nesten helt vindstille. Vi gikk fra varde til varde, fra geocache til geocache. Totalt var det 8 cacher langs stien. Jeg logget noen på vei opp og skulle ta resten på vei ned.

For ett landskap. Flatt og lettgått, samtidig som utsikten er helt magisk. Når sola atpåtil skinner, ja, da er det ubeskrivelig godt å være på tur.

Som nevnt var det 8 mulige cacher og på skiltet stod det 4 km å gå. Jeg brukte en time opp, inkl logging av 4 cacher. Da tviler jeg litt på at det er hele 4 km, for så fort går jeg aldri... på tilbaketuren brukte jeg 45 minutter inkl logging av 2 cacher ( jeg presterte å gå forbi 2) 4 km på 45 minutter? Nei, jeg tror vi slår av for en kjenning og sier 3 km...

Sola forsvant før vi var tilbake ved bilen. Jeg var strålende fornøyd med funn av 6 cacher og signering av turmål 1 av 9 i Fjelltrimmen 2019. Hårballene hadde kosa seg og var overlykkelige over fin-fin tur.

Håper dere får en superfin dag!

Det ble storm!

It was a stormy winter night....

Ja, for det ble en virkelig stormfull vinternatt. Jeg hørte at løse gjenstander ble tatt av vinden, men i uværet og nattemørket var det lite å gjøre med det. Jeg var glad for at jeg hadde sett at sauene var i hus før lyset slukka i sauehuset og at alle hønene hadde gått hjem. I husene sine er de trygge. Ikke så veldig gøy å høre at bølgeblikkplater blir slengt gjennom luften...

I grålysningen gikk jeg ut for å se til høner, vaktler og sau. Joda, alle så ut til å ha kommet seg trygt gjennom natta. Å gå mellom de to hønsehusene var blitt ei hinderløype. Nok ett grantre hadde knekt i uværet, heldigvis landa det på annekset/ullhuset og ikke på Brahmastua. I forrige uke var det ett annet som knakk, motsatt vei. Skumle trær.

Elektrikerne satt værfaste og kom seg ikke hit i dag, like greit, for den planlagte turen i dag frista lite. Jeg og hårballene var på tur i går, mens de la metervis med ledninger rundt i og under huset. Vi hadde en knallfin tur, som det ikke ble noen bilder fra pga været, innover det snøfrie vinterlandskapet her nord på Dønna.

Jeg holder meg ute av huset mens elektrikerene er her. Det første av 3 vaktelhus er satt opp. Jeg er riktig så fornøyd. Foreløpig har 9 av de 33 flytta dit. Hane vaktlene skal bli mat, så de blir sortert ut om ett par uker. Da blir det 5 beboere her. Neste hus blir litt annerledes form på, Vaktelveien 2 og 3 kan selvsagt ikke være lik Vaktelveien 1....

Hårballene storkoser seg på tur, selv bare på "hente-furu-kvist-tur". Vi gikk rundt hele det inngjerda området, med sauene på slep innafor gjerdet. Ja, snakker om veloppdragne sauer. I natt er fjerde gangen grinda mot jordet har blåst opp (må lage bedre lås), vel, de stikker ikke av selv om det står åpent. Det tryggeste er sikkert å holde seg der det er størst sjanse for godbiter.

I dag har vi hatt den store innedagen, for det har blåst mer enn friskt i dag også. Ikke noe som er så ille at det ikke er godt for noe. Jeg har rydda en hel masse. 

I tillegg har jeg gjort ferdig regnskapet til Solbakken Småbruk ANS. Til å få latterkrampe av. For det kan jeg love dere, at selv uten ei krone i lån, er det sjukt kostbart å drive småbruk i Norge i dag. Status for 2018 ble kr 148.678,01 ut og kr 515,98 inn. For å komme i null måtte vi ha solgt 49.559 egg til, eller 148 kg Helgelandsull til. Nei, det er umulig. 2019 innledes med å tilføre ny kapital fra egen lomme. I tillegg til å håpe at alle kjøper egg direkte fra alle Norges virkelige frittgående høner. De som bor på småbruk og vandrer fritt på tunet.

Nå håper jeg vinden har roet seg såpass at vi kan senke skuldrene og nyte helgefreden!

God helg, alle sammen!

Det ble vinter på Solbakken!

I dag våknet vi til at bakken var dekket av ett hvitt teppe. Utrolig hvor lyst det ble ute.

Siden Lasse skal på jobb ei uke nå, bestemte vi oss for å være sikker på at sauene har nok fór med å åpne en rundball.

Så mens alle de 4-beinte spiste dagens dose kraftfór, hentet og åpnet vi en rundball til dem. Dere legger kanskje merke til at det er en litt underlig sau på bildet? Joda, kraftfór er nok gode saker, for det liker hårballene også. Alaska og Buffy spiser om kapp med sauene.

Vi var litt spent på om siloen falt i smak, så vi la litt i kraftfórkrybba. Det ble stor suksess.

Onsdag i forrige uke ble en av hønene borte, jeg oppdaget det om kvelden når jeg var inne i hønsehuset for å telle over at alle var i hus. Blondie var vekk! Jeg leta og leta. Hun har vært borte før, men da har hun campet i sauefjøset. Fint i høyet der. Men der var hun ikke. Sporløst forsvunnet. Torsdag fortsatte letingen, uten hell. Jeg måtte dra til Mo på jobb, men avløseren vår, leta jevnt og trutt hver dag. Ingen Blondie.

I dag spurte jeg Lasse om han kunne hjelpe meg å få ett kjøleskap fra kjelleren og opp til hønsehuset. Da dukket hun opp. Jeg fant henne under ei bøtte. Hun hadde nok fått den over seg når hun var på oppdagelsesferd i den rotete kjelleren, noe som er en populær aktivitet for Lohmann hønene. Hun var skitten og pjuskete, men i livet. Vi bar henne inn på badet. Ga henne mat, drikke og en dusj. Nå ligger hun på ett pledd under varmeplate, fremdeles i badekaret. Der får hun være til hun har kommet seg. Helt utrolig at hun har overlevd 6 døgn under ei velta bøtte.

I kveld er alle dyrene der de skal være, godt er det. Jeg er begynt å rydde i kjelleren, monterer hyller og pakker ut av esker. Jeg fant ut at kjelleren er høyrisikosone, så jeg får ta HMS på alvor og få ordna der før flere blir borte i rotet.... Men nå måtte jeg inn en tur for å varme meg, da passet det godt å skrive noen ord.

Håper dere får ei flott uke, alle sammen!

Roadtrip Lofoten ~ dag 1 ~ !

Fredag kveld forlot vi åkerland som skal slås for hånd og årker som var nyslådd med traktor og skikkelig utstyr. Upåklagelig utsikt.

Vi fikk rengjort og tømt unødvendigheter ut av bobilen. Magnettavla ble tømt for kjøleskapmagneter fra fjordårets Roadtrip sørover, de henger nå på kjøleskapet, der de skal være. Magnettavla er klar for ferd nordover.

Det skal sies at å dra nordover ble bestemt i siste liten torsdag kveld. Den opprinnelige planen var å kjøre sørover til tanta og onkelen til Lasse, men det er 6 dager med kjøring og så mye tid har vi ikke nå. Planen ble så endret til båttur på Helgelandskysten, men så hadde vi så lyst til å se Lofoten. Dit er det ingen polferd å dra. Dermed dro vi.

Første stopp ble Korgfjellet og denne upåklagelige utsikten (nederste bilde) har vi hatt i kveld og natt.

Så nå fortsetter vi mot Lofoten!

Huset vårt er ferdig!

Nå ja, ferdig er det ikke, men utvendig er det så godt som ferdig. Vi er strålende fornøyde. Det ble skikkelig bra.

Utvendig mangler trapp ved de to inngangspartiene, samt at muren skal fikses etter at dreneringa er gravd opp. Men ellers er huset som nytt.

Det er rimelig stor forskjell. Vi har valgt å ha mange vindu mot sjøen og utsikten, til og med fra badet er det suveren utsikt.

Utsikten fra stua er upåklagelig! (Jepp, vedskjulet skal rives så snart vi er helt sikker på at vi ikke må bruke det som høyløe i vinter. Når det er borte blir utsikten enda bedre!)

Etter 4,5 måneder med intensiv jobbing med alt på eiendommen tar vi oss nå en velfortjent langweekend. Min yngste sønn og kjæresten tar vare på høner, ungdomskyllinger og babykyllinger i helga. Så kommer ei venninne og tar vare på dem 2-3 dager i neste uke.

Hvor ferden går? Tja, si det?

Ha en strålende helg alle sammen!
Krysser fingrene for godt sommervær for oss alle :)

Småturer rundt omkring!

Jeg og hårballene er på tur hver dag. Det er blitt til at vi veldig ofte har gått runden rundt eiendommen ved huset. Men her en dag gikk vi over en del av eiendommen som strekker seg fra der huset er og mot Dønnesgården. Myr og småkratt, grantrær også (selvsagt) men også små høyder med fantastisk utsikt. Hårballene sporer hare og rådyr, jeg henger på slep.

Multekartene er begynt å komme. De er ikke så veldig store ennå, spørs om de blir det, for temperaturene her gjør at jeg innimellom tviler for at det er mulig å få dem modne....

Sist helg var jeg på Mo for å jobbe.

Lørdag var det supert vær, så jeg benyttet sjansen til å dra på tur på Umskardet, ved Umskardtjønna. Det var så mye knott at det ikke var mulig med shorts, men godt å være på tur i sola her oppe.

Vel tilbake på Dønna, var det regn og kaldt, før vi igjen fikk en soldag med levelige temperaturer og nesten kunne kle av oss ullundertøyet. Med ett ser vi 11 seilbåter gli forbi. Ett riktig flott skue.

Ellers skjer det masse her, vi har hatt klekking av 7 søte kyllinger, de store kyllingene har fått større uteplass og jeg er godt i gang med å få ferdig sauehuset. Oppdatering med bilder kommer snart.

Håper dere får ei fotsatt fin helg!

Tur på Dønnesfjellet!

En solrik og varm dag, utrolig nok her på Helgeland. Utpå kvelden bestemte vi oss for å gå en tur på Dønnesfjellet. Vi hadde to ulogga cacher der og så tenkte vi at vi skulle prøve å finne ett av de 10 "Fjelltrimmen 2018" turmålene.

En ting jeg tenkte jeg kom til å savne fra årene på Mo var "Ranatrasken".  Til min store glede fant jeg ut at også Dønna hadde noe tilsvarende. Ikke like mange turmål som Rana Turistforening legger opp til og ikke helt det samme premierings systemet, men likevel ett supert opplegg.

Først fant vi en av cachene etter litt surring med mobilappen. Så kjørte vi helt opp på Dønnesfjellet for å se på den fantastiske utsikten.

Etterpå kjørte vi ett stykke ned og tuslet inn i skogen og nedover stien. Siden turmålene er beskrevet for lokalkjente, gikk vi sørgelig feil og havnet langt nede i fjellskråningen før vi innså at dette måtte være riv ruskende feil vei.

Beskrivelsen var at vi skulle følge den tydelig merkede stien som var skiltet med røde piler og finne en rasteplass. De røde pilene var stort sett falt i stykker og stablet opp mot trær, men stien var godt opptråkket, så den var grei å følge.

Vi fant en rasteplass i skogen, men der var ingen turpostkasse. Hmmm... vi snudde og gikk oppover igjen. I ett stidele valgte vi å gå den andre veien enn den vi kom ned. Så gikk vi ett stykke før Lasse sa at dette umulig kunne være riktig. Likevel fortsatte vi og kom til en ny rasteplass, her var turmålet. Vi signerte turboken, med rød penn selvsagt, slik vi alltid gjør.

Så gikk vi oppover og kom til toppen av Dønnesfjellet. Der var det kommet masse turister som fotograferte utsikten.

Vel tilbake ved bilen hadde hårballene fått en superfin kveldstur, vi også, og jeg må innrømme at det var veldig godt å gå tur på ett annet sted enn den vanlige runden rundt eiendommen vår.

Vi gleder oss til å prøve å finne de 9 andre turmålene, men sliter litt siden noen er veldig lokalkjent beskrevet. Slik som f.eks. ca slik; "Parker ved gården til (navngitt person) og gå gjennom gårdstunet, videre...." Vi må nok spørre oss litt frem.

Til Dønna på GIFF- og Spooky Night event!

I helga var det endelig tid for et event jeg har gleda meg lenge til; SPOOKY NIGHT GIFF OG INFO EVENT 2017 (link)

Jeg pakket bobilen, puttet alle de fire hårballene inn og startet ferden. Etter en halv time var nærvene mine frynsete. Alaska liker ikke bilkjøring og hylte noe skrekkelig. Jeg stoppet før Hemnes og bestemte meg egentlig for å snu, men etter en luftetur på rasteplassen la jeg Alaska i forsetet, med sele og bilbelte - og i boblejakken min. Der sovnet hun.

En kjøretur som vanligvis tar litt iver en time, tok 3,5 timer. Hvor mange stopp vi hadde mista jeg tellingen på. Ferje til Dønna, så kjørte vi til Breivika og fricampa der. Roen senket seg.

Planen var å bli der til fredag kveld, men om mårran fant Buffy og Alaska en prima sanddunge å grave i. Den inneholdt slakteavfall. Til tross for at de hadde spist frokost, spiste de det også. Vi måtte flytte til tryggere område.

Etter en liten tur på butikken dukket det opp en masse nye cacher. Blant annet langs en tursti i skogen. Prima for oss, vi la i vei. 5 FTF og 6 cacher senere var vi ved bobilen igjen. Flott tur i all slags vær. Elg møtte vi også, i tillegg til at vi så masse harer og storfugl.

Cachingen fortsatte med noen drive-in før jeg campet på Dønnes Gård ved 17 tiden. Mat og så hvile ett par timer. Jeg var utslitt.

Ved 22 tiden fikk vi besøk av 2 venner og deres hund, Tuva, det ble lek og moro for dem, både inne og ute. Tiden går fort når man har det trivelig, så klokka ble 02 før vi tok kveld.

Dagen etter gikk vi tur på Heia kystfort. Flott utsikt over Helgelandskysten. På bildet under ser dere Lovund i det fjerne og en borerigg på vei mot land.

Så la vi kursen mot eventet. 50 små og store deltok og vi kosa oss med pizza og GIFF-filmer. Geocaching Internationale Film Festival.

Som vanlig var det mye "møl" blant de 15 filmene (hver film er max 4 minutter), men spoler du 8 minutter ut i filmen ser du den absolutt beste; "Geocaching is free".

Her er alle årets filmer!

Så var det Spooky Night fest på Skartun. Vi pynta oss med Haloween kostymer og kl 20 entra vi låven. Knallmoro kveld.

Søndag startet hjemturen, etter å ha funnet noen få, men veldig bra, cacher til.

Vi var innom foreldrene mine en tur, sånn at Buffy og Alaska fikk rota litt der og gnagd litt på sofaen deres. Så kjørte vi hjem. Nå gikk det mye bedre, vi brukte bare 2 timer på turen.

Tusen takk for ei flott helg!

Jeg er glad jeg bet tennene sammen og dro likevel.

Påsketurer!

Påske er tid for turer, også for Villmarkshjerte. Selv om ikke selve påskedagene kunne brukes, på grunn av jobb, ble dagene før godt brukt.

Vi hadde planlagt (og pakket) for lavotur til Leka, men på grunn av værmeldingen ombestemte vi oss og tok vinterhuset i stedet.

Vi ankom Leka på fredags ettermiddag/kveld og hadde egentlig tenkt å bare slappe av. Men så var det så nydelig vær. Sola skinte, så vi bestemte oss for å gå opp til Lekamøya.

Vi kom opp dit ved 18-tiden og kunne nyte solnedgangen fra dette sagnomsuste fjellet. Dere vet at dette er lillesøstra til De Syv Søstre?

Litt kaldt var det, men vi var godt kledd.

Etterpå skulle vi ta kveld, men så kjørte vi forbi Lekaløva....

Der lå den og frista noe voldsomt oppå fjellet. Vi hev oss rundt og gikk opp dit også. Turen opp er ikke lang, stien er like fin som opp til Lekamøya og landskapet enkelt å gå i.

Løva er et fantastisk skue, utsikten formidabel, men nå var sola borte, så vi gikk ned igjen.

Cachene både på Lekamøya og Lekaløva var logget.

Dagen etter våknet vi til full vinter. Vi var glade for to ting; at vi besøkte både Lekamøya og Lekaløva kvelden før - og at vi ikke bodde i lavo...

Tanken om å gå opp på Steinstinden ble skrinlagt. Nysnø og bratt terreng opp på fjellet virket risikabelt i og med at det er litt klatring helt øverst. Den cachen får ligge til neste gang.

Dermed fortsatte vi mot Skeisneeset. Underveis stoppet vi ved Ørnerovet. Her er historien at ei 3 år gammal jente ble tatt av ørna og satt igjen høyt oppå ei fjellhylle. Det sies at dette skjedde i juni 1932 og at det ikke finnes noen annen mulighet for at jenta kan ha kommet seg opp dit.

Vel fremme ved Skeisneeset gikk vi utover langs stien. Vi hadde 2 cacher å finne; en tradisjonell og en EarthCache. Langs stien gikk vi forbi en Vikingegrav, ikke så mye å se, egentlig, bare en steinhaug.

Men den fantastiske steinhytta, ja, den er bare helt utrolig flott!  Den står åpen og er virkelig verd ett besøk. EarthCachen befinner seg like nedenfor den, så man må bare innom der når man er geocacher og i området.

Vi bestemte oss for å kjøre nordover igjen. Ingen flere cacher å finne på Leka. Så ble det ett par dager med ordning i Sjølvelive, før vi bestemte oss for å ta ett par dager med geocachign på Dønna.

Første stopp der ble den nypubliserte cachen "Den mystiske Åbboren". Vi parkerte ved en nydelig strandbukt og gikk langs stien som går helt i sjøkanten. Godt kledd i varmekjeledress. Litt snø i luften innimellom, men snøfritt landskap.

Vi misforstod litt og trodde en stund at Vinterhuset var Sjølvelive.... vi brukte det som båt for å komme oss fra stranda.... he, he... gikk så bra så. Så ble det inn i vinterland. Været hadde skifta og et snølag la seg over landskapet. Vi tusla ei tursti og kjørte litt rundt og logget noen enslige cacher her og der. Etter et kaffebesøk hos Brustadteam tok vi kveld og dro ikke tilbake til fastlandet før dagen etter.

Siste stopp på turen, før jeg kjørte hjem, ble elg-statuen i Sandnessjøen. Una kunne ikke fatte og begripe hvorfor elgen bare stod der når hun bjeffet på den. Vi måtte le, hun er virkelig elghund!