Road Trip: Trollstigen - Dombås

Vi surra lenge om mårran oppe på fjellet ved Trollstigen. Laga kaffe, så på turistene, stekte pizza (skulle være lunsj) og tusla tur med hårballene.

Så gikk vi bort til utsiktspunktene, fant de tre cachene som er der oppe. Vekslet så vidt noen ord med et tysk par som leta etter den ene cachen og hadde gitt opp de to andre.

Selv fant vi alle, null problem!

Dagens første utfordring kom da vi skulle gå inn på gift-shop'en og kjøpe oss en kjøleskapmagnet. Ikke fikk Mira og Una være med inn, noe som er ganske vanlig, men i dag fikk ikke jeg heller være med inn!!!! Det tok jeg ille opp!

Lasse fant kjøleskapmagnet (alene, siden jeg ikke fikk være med inn) og ferden fortsatte. Vi var i Åndalsnes en tur. Stoppet ved Trollstigen besøkssenter for å ta bilde til den virituelle cachen, så cachet vi oss et stykke mot Dombås.

Ved en stor rasteplass var det 9 cacher innenfor et veldig lite område, vi slo leir der, gikk runden langs veien og inn i skogen. Det ble 5 funn før vi gikk tilbake til vinterhuset.

Nabolaget var blitt litt større når vi kom tilbake. En trailer, en bobil og en bil hadde parkert for kvelden. Etter hvert kom også en bil til. Vi grilla og hadde det riktig så koselig ute denne helt regnfrie kvelden!

Dagens etappe ble 106 km og vi har totalt tilbakelagt 3304 km på turen.

Road Trip: Olden - Trollstigen!

Vi startet dagen sent, som vanlig, etter kaffe og avslapping.

Vi var innom en turistinformasjon hvor vi ble tipset om Briksdalsbreen, som også er en brearm av Jostedalsbreen. En liten avstikker på ett par mil fra Olden.

Som tenkt, så gjort. Vi kjørte innover dalen. Vi og flere hundre andre turister, i busser, bobiler, biler med og uten campingvogn - ja, for ikke å snakke om de komiske turist-togene. Uansett, det er en ting å si om landet vårt; Norge er fantastisk vakkert!

Etter en handletur innom Skogstad butikken, fortsatte vi mot Geiranger. Over Strynefjell valgte vi å kjøre den nye veien, selv om vi antar at den gamle veien går gjennom et mye finere landskap.

Vi stopper ofte, både for å finne cacher, se på snodige severdigheter og lufte hårballene.

Her øver de på å posere.... dvs sitte i ro og se samme vei, helst samtidig... Denne gangen var både jeg og de flinke, siden jeg klarte å få til et høvelig klårt bilde det sekundet de satt i ro.

Er de ikke skjønne?

Så var vi kommet inn på veien hvor vi skulle ned til Geiranger. Men før man kjører ned, så må man kjøre litt opp, ikke sant? Noe som vil si at vi kjørte opp på Dalsnibba, en turistvei opp til utsiktspunktet; Skywalk.

Etter å ha betalt 130,- for å passere bommen kjørte vi. Lasse var i tvil, ca. 500 høydemeter opp en særiøst snirklete og bratt vei... Er du sikker på dette? spurte han. Ja, svarte jeg entusiastisk. Lasse var ikke veldig fornøyd på vei oppover, siden han viste at vi skulle nedover igjen... Men som dere ser, helt fantastisk utsikt! Dere kan se mer på denne linken; "Geiranger Skywalk"

Å kjøre ned fra Dalsnibben gikk bare fint. Vi møtte mange andre bobiler, biler og busser. Egentlig en bred og fin vei, selv om vi kjørte i første gearet hele veien ned.

Veien på bildet fra Skywalken er "hovedveien" ned til Geiranger. Her stoppet vi halvveis for å se Dronningstolen... Flott utsikt, men ærlig talt; Dronningstolen? Ja, ja... Det er nå en stol, om jeg tror dronningen ville satt seg der? Tvilsomt!

Ferden fortsatte ned til Geiranger. Flott lite tettsted i spektakulære omgivelser. Vi tuslet litt rundt og så oss omkring før vi dro videre.

Så startet en ny stigning, veien snirklet seg opp den bratte skråninga på andre siden. Halvveis oppi her måtte vi stoppe på nok et utsiktspunkt. Der måtte vi leke i fossen, selvsagt. Ja! Folk ler av oss. Antar vi er linselus på ett og annet feriebilde....

Selvsagt var det ikke bare i fossen det ble festlig... Logging av cache på utsia av et gjerde kan også bli særiøst festlig!

Etter hvert var det blitt kveld og vi var kommet til Trollstigenveien, her campet vi sammen med de andre fricamper'ne.

I dag kjørte vi 221 km og totalt har vi tilbakelagt 3189 km.

Road Trip: Flåm - Olden!

Vi forlot Flåm utpå dagen etter å ha gått en tur, sett på folk og cruseskip som lå til kai. Det var ikke så mye folk ved sjøen, så der var det stille og fredelig.

Skipet Queen Elisabeth som lå her nå, er mye mindre enn Crown Princess som lå her når vi kom i går. Men et enormt skip likevel. De er som svære flytende hoteller.

Vi kjørte ikke gjennom Europas lengste tunnel når vi forlot Flåm. I stedet valgte vi å kjøre over fjellet. Vi og alle de andre turistene måtte jo se på utsikten! Vi hadde som vanlig regn og sol om hverandre hele tiden.

Aurlandsfjellet var vakkert. Nesten hele landskapet var dekket av grønn mose. Det var mange andre turister som hadde funnet veien over her også.

Vi fortsatte å stoppe på disse severdighet-stedene. Noen steder skjønner man ikke helt hva de vil vise frem, men innimellom er det noen gullkorn, slik som her;

Bjørnehiet. Vi stoppet og gikk en støpt gangvei til ei hule i fjellet. Der gikk vi inn og fikk oss tidenes overaskelse!

ET BJØRNEHI!!! Altså, nå må dere ta i betraktning at vi er langt f*** oppå ett fjell midt i ingenmannsland. Her, 50 meter fra en parkeringsplass for 4-5 biler, i en sving i veien, i ei hule i fjellet finner man dette kunstverket! Kunst til og med jeg forstår! En bjørn ligger i hiet sitt oppå en masse gjenstander fra forskjellige tidsepoker. KNALLBRA!!!

Neste stopp ble Bøyabreen som er en av brearmene til Jostedalsbreen. Kiipt at den var trukket seg så langt tilbake, men sånn er det jo, alle isbreene krymper med et forykende tempo. Vi valgte å ikke gå opp fjellskråninga for å komme nærmere breen, man kan ikke gå helt inntill isen likevel.

Når vi tok kveld (ett eller annet sted like før Olden) bestemte vi oss for å ikke lage middag, men i stedet smake på den lokale gårdsmaten vi hadde kjøpt. Gomben smakte vi bare så vidt på (nydelig), vi må få tak i lefse til den. Geitepølsa, brunosten av geitmelk og hvitosten med ramsløk var helt nydelig! Cideren og ølet ble ikke smakt på i dag, men lokal produksjon det også.

Dagens etappe ble 199 km og vi har nå tilbakelagt 2977 km på turen.

Road Trip: Neste stopp Flåm!

Ferden fortsatte. Vi stoppet her og der. Det ble til at hvis det var et "severdighet-skilt" ved veien og mange turistbusser og bobiler på stedet, så stoppet vi også.

Det må jo være noe å se på for at turistene skal stoppe - og vi er jo turister!

Så dagens første fotostopp ble Tvindefossen. Helt vanlig foss, men alle asiatene var overbegeistra, så da var vi også det.

Et av skiltene (og cache på stedet) ledet oss til en vei som.... ja....

Ja, altså, en av cachene på lista skulle være på et utsiktspunkt. Vi tok av fra hovedveien på et lugumbert sted, fulgte en lugumber vei... men det var merket med severdighetskilt, så da måtte det være grei vei, ikke sant?

Kanskje burde vi reagert på at veien var enveiskjørt over en strekning på flere kilometer? Kanskje burde vi studert kartet litt mer nøye før vi tok av?

Vel, vi kom til cachen og utsikten. Fin cache, nydelig utsikt og STUP BRATT vei ned til dalen. En vei som snirklet seg nedover, skiltet sa 18% nedover.... joda, enda godt den var enveiskjørt. Vinterhuset duga, lukta litt svidde bremser, men vi kom oss helskinna ned. Lasse ville ikke kjøre en gang til ;)

Så dro vi forbi Nærøyfjorden (Gudvangen). Her var det bare små stopp for å finne cacher. Mange turister på ymse båt-turer, folk i telt og på tur overalt.

Neste stopp ble Flåm. Vi kom dit i 15-tia og bestemte oss for å ta inn på campingen for å få lada et batteri og tørka litt klær. Vi har liksom hatt litt regn og gråvær på turen...

Om kvelden tok vi Flåmbanen fra Flåm til Myrdal. Tog i gammal stil hvor det var informasjon om stedene vi kom til både på tv-skjermene og over høytaleranlegget. Siden det var dagens siste tur, var det lite turister ombord. Kanskje bare 500?

Selvsagt har vi tullebilder! På endestasjonen, Myrdal, skulle vi ta bilde til en Virituel cache. Det er ingen enkel sak... Tro meg, det er ikke enkelt! Lasse lærte en unyttig ting når vi var ved Kjeragbolten; man skal posere i alle slags positurer overalt.... Joda, det var komisk å se alle jentene som poserte på/ved Kjeragbolten, men hvordan tror dere det er når en "voksen" mann poserer på en togstasjon?!?!? Jo, selvsagt fikk folk noe å le av!

Etter to timer var vi tilbake i Flåm og tusla tilbake til campingen for å lufte hårballene og ordne litt mat.

Dagens kjøre etappe var 97 km og vi har kjørt 2778 km til nå på turen.

Road Trip: Preikestolen ~ Bergen!

Fredag ble nesten ren transportetappe fra Preikestolen mot Bergen. 269 km ble tilbakelagt. Noen stopp ble det likevel.

Vi gikk en tur opp til en gammel fjellgård som ble tatt vare på av et  museum. Som dere ser, det var nydelige omgivelser.

Etter hvert kjørte vi opp på fjellet. Det viste seg at vi da kjørte over Haukeli. Fint å vite hvor  man er...

Vi endte opp med å kjøre en heller tvilsom vei for å se gullfiskvatnet. Utrolig nok fikk vi sett noen store "gullfisk" som virka rimelig tamme. Selvsagt fiskeforbud der.

Etterpå viste det seg at vi kjørte Hardangerveien. Om Hardanger var spesielt? Nei, ikke det vi så...

Mandag var det først Bergen sentrum som var målet. Fisketorget var en gedigen skuffelse. Turistmaskin. Vi tuslet innom Bryggen, som selvsagt var full av folk. Mariakirken og Håkonshallen gikk vi også forbi. Praktbygg og selvsagt EarthCacher. Etter 2 timer var det nok og ferden fortsatte.

Poenget med å dra til Bergen var selvsagt Norges eldste geocache! Det ble funn og vi var strålende fornøyde med Bergensturen.

Nå la vi kursen mot neste høydepunkt på turen, fastlands Norges vestligste punkt; Vardevangen. Ingen kø-gåing den drøye km ut dit, vi møtte bare et par andre turgåere. Jeg øver på høyder og klatra opp på varden ;) Nydelig vær på vei utover, plaskregn på vei tilbake. Så ille at vi var våte til skinnet.

Dagen var ikke over. En mystery som var D5/T4 bare måtte logges. Da måtte vi inn i et boligstrøk. Finne ei rørgate. Krype inn der, så oppover tunellen inni fjellet. Der leta vi lenge i gørr skitne, våte og kalde omgivelser. Jeg var heldig og hadde regn-kjole av en søppelsekk, så det gikk høvelig bra med klærne. Dagens 3. høydepunkt; signering av fuktig loggbok, i "magiske" omgivelser.... Vi ble nr. 18 og 19 som logget denne mysteryen som har ligget ute i 7 år.

Så kjørte vi ett stykke mot Voss før vi tok kveld i virkelig nydelige omgivelser ved Seimsvatnet.

Dagens etappe ble da 280 km... og vi har totalt tilbakelagt 2681 km....

Tur til Preikestolen!

Lørdag og vi innså at dagens tur til Preikestolen ville gå i gråvær og tåke. Ingen sure miner for det, vi pakka sekkene og kjørte til parkeringen.

Til tross for at det var tidlig på dagen, så var det ikke så greit å finne parkeringsplass, men vi fikk nå skvisa oss inn. Ikke så bra parkeringssystem her, som det var på parkeringen til Kjerangbolten!

Så startet vi vandringen oppover. Det var vakkert landskap rundt oss, så de rimelig store inngrepene i naturen for å tilrettelegge for turister ble ikke så veldig dominerende.

En stund virka det til at tåka skulle lette og sikten ble ganske god, men i løpet av 3 minutter var den ramla ned over landskapet igjen. Sånn var været hele turen. Samt yr og oppholdsvær om hverandre.

Steintrapper, plankestier, steinstier, verandaer, ja det meste som skal til for å tilrettelegge for å lede 250-300 tusen mennesker opp til Preikestolen hvert år. Men det var bratte partier som var slitsomme, selv om det totalt bare er 300 høydemeter opp i løpet av 3,8 km. Mira var kjempesliten og slet oppover steintrappene. Kjeragboltenturen satt nok fortsatt i den lille kroppen.

Så kom vi opp på Preikestolen, den var nesten borte i tåka. Jeg tok med meg hårballene og gikk ut mot kanten, ja for i dag var det ikke så veldig langt ned; det var en fin bomullsvegg rundt oss. Dermed så jeg ikke de 600 høydemetrene ned til fjorden. Ypperlig! Jeg var ute på kanten alene også en gang, like før vi begynte å gå ned igjen.

Vi satte oss på kanten ved sprekken for å spise lunsj. Mira presterte å falle ned i den, heldigvis på et sted den bare var en halvmeter dyp. Hun er fullstendig durasell den hunden.... Så mange mennesker, så mange muligheter for å finne godbiter. Da er det fort gjort å ramle ned i en sprekk... Men så la de seg ned både hun og Una, fikk godbiter, brødskive og appelsin. Så sov de litt. Jeg måtte prøve å se over kanten, det ble utsikt rett i bomullen (tåka).

Vi satt lenge og så på folkene. Utrolig mange mennesker fra ulike nasjoner, men likevel ikke så mange som jeg hadde trodd. Været gjorde nok sitt til at det ikke var så veldig mange som la turen opp i dag.

Selvsagt måtte vi ta en selfie på kanten også. Jeg superbekymra for hårballene. Ser dere Una??? Skrekk og gru!

Og så la Lasse ut et bilde på FB når jeg stod over sprekken (den er urovekkende stor), men her ser dere, han står på samme måte, men 40 cm nærmere kanten.... Rart hvor man blir trukket mot kanten for å teste seg selv. I dag tenkte jeg på Kjeragbolten igjen, for kanskje jeg hadde gjort det, kanskje jeg hadde klart å gå utpå der hvis det var tåke? Hmmm...

Vi var strålende fornøyd med turen. Været rår man ikke med uansett hvor man skal. Noe som jeg ikke tror alle som var der tenkte.... så jeg måtte si det til Lasse; jeg har aldri sett så mange sure folk i fjellet noensinne. Kanske 5% smilte, av alle vi møtte både når vi gikk opp og ned. Helt sykt. Når vi zoomer inn på bildene vi tok, ja, da fant vi ikke mange smil... De hadde sikkert en jævli fin tur! Og vi gikk og oppsummerte alle de fine antrekken og skotøyet vi hadde sett på tur opp og ned.

Vi var så forbauset at vi fikk ikke opp kamera i tide til å få bilde av mer enn 2, men altså; hvis du går til Preikestolen i små sorte tøysko, skjørt, kåpe, hatt og med en "gull-og-glitter" ryggsekk.... eller i høyhelte skinnsko, skjørt, og noen slags kinnomosjal... For ikke snakke om de dere ser på bildet øverst til høyre; Vi ble lamslåtte, vi og et tysk par ble bare stående å måpe. Et mørkhudet utenlandsk par, med to barn, den ene max 2 måneder (jeg heller mer mot 1 måned) som hang i et sjal på ryggen til mora, iført t-skjorte og bleie. I regnvær og rundt 14 grader!!! Særiøst?!?! Ikke hadde familien med seg ryggsekk heller.... (jeg tørr legge ut bilder av disse, ingen fare for gjenkjennelse, de var fra "langt-vekk-i-stan" alle sammen.)

Oppsummert; høyhelte sko, tøfler (skikkelige søndags-morra-TØFLER), crocks, småsko med glitter, sandaler, tøysko, sånne mote-vintersko, vinter-boots, lakksko ("pub-til-pub" sko), i tillegg til de som gikk i fjellsko, joggesko og fornuftig skotøy. Men tro meg; det var veldig mange i direkte uegna både antrekk og skotøy i tillegg til de sure trynene! Vi måtte le!

Mira slet på vei opp, men løp fint ned. Una stakkars slet voldsomt på vei ned. Steintrapper er ikke det beste for slitne hårballer.

Vel nede igjen måtte vi finne cachene ved parkeringsplassen før vi kjørte videre. Den ene var selvsagt treklattring. Nå hadde jeg hatt så mye høydetrening i dag at jeg like greit kunne klattre her også.

Kjøleskapmagnet og is fra kiosken, så kjørte vi innom butikken på Jørpeland før vi stoppet på første og beste rasteplass. Ovnsbakt kylling og avslapping etter å ha besøkt enda ett av de stedene som bare må besøkes; Preikestolen: Check!

Dagens etappe: 59 km
+ fredag: 45 km og
torsdag: 10 km.
Da har vi kjørt totalt 2132 km til nå på turen......

Liten fjelltur før ferja utover Lysefjorden!

Vi våknet til gråvær, men fast bestemt på å gå innover til DNT hytta Langavatn. Planen var å ha med fiskestang, bli FTF på en Letterbox og finne to tradisjonelle cacher. Mira og Una ble igjen i vinterhuset, de var utslitte etter gårdagens tur.

Vi hev oss på syklene og syklet de to første km langs en anleggsvei. Så gikk vi to km langs Langavatn, hele tiden så vi hyttene ved enden av vatnet. To store flotte hytter.

Den første cachen fant vi raskt under en stein ved stien. Den neste var inne på sikringshytta. Der ble det en del leting før den dukket opp.

Noen hadde tydeligvis forlatt hytta like før vi kom, for ovnen var varm. Og det så ikke ut. Skittenkopper, sengene uredd, smuler, skittne gulv, rot og vinduer som ikke var skikkelig lukket. Og nei, de hadde ikke skrevet i verken hyttebok eller besøksprotokoll. Ikke så gøy for neste fjellvandrer å komme dit... men vi kunne ikke fikse det. Hårballene var alene i bilen og vi hadde vært borte i 1,5 timer.

Vel, vel, så gikk vi for å prøve oss på Letterboxen. Men da så vi at den allerede var logget på nett. Og at den, slik vi fryktet, var veldig vanskelig å finne frem til. Vi prøvde, selvsagt, men måtte gi oss siden klokka gikk fra oss.

Fin tur på ca. 8 km i lettgått terreng.

Så kjørte vi ned til Lysebotn. Vi hadde vært litt spente på hvordan det ville gå å kjøre de 27 hårnålssvingene, men det gikk bare fint. Det var forbausende lite trafikk på veien, men de fleste bilene i området stod nok på parkeringsplassen for turen til Kjerangbolten. Og ja! Hadde det vært en ørliten mulighet for at jeg skulle komme meg ut på den steinen så hadde jeg gått opp igjen i dag...

Nede i Lysebotn skinte solen og vi parkerte i ferjekøen. Tok med fiskestang, kaffe og stoler. Vi fiska på kaia og hadde det riktig så fint. Vi fikk en makrell, en slank og fin en. Nok en gang bestemte vi oss for å prøve å steke en makrell.

Mens vi sitter der på kaia kommer en bil med henger kjørene. Ut av hengeren ruller en Mclaren 2018 ut. Bilen kjøres helt ut på kaikanten og fotografer og modeller dukker opp og rigger seg til. Sånn lages reklamen for denne bilen.

Så pakket vi sammen utstyret vårt, tuslet tilbake til bilen og dro med "turist-balja" (som en av de lokale kalte turistferja som går) ut Lysefjorden. Det var en flott tur, hvor vi hele tiden fikk høre om hvilke steder vi passerte og historien bak dem.

Bildet øverst til venstre; i kløfta der oppe er Kjerangbolten 959 moh. Ingen faller levende ned derfra... huff, det er høyt!
Bildet øverst til høyre; med stålkontroll kjørte ferja helt inn i kløfta her. Ferja var 2 meter fra land på høyre side og 3-4 meter fra land på den andre sia. Imponerende.
Bildet nederst til venstre; nydelig utsikt ut fjorden.
Bildet nederst til høyre; der oppe ser dere Preikestolen ca. 600 meter over havet.

Vi kjørte i land i Forsand, strålende fornøyd med den 2 timer lange turen ut fjorden. Så fortsatte ferden. I morgen blir det tur til Preikestolen!