Tur til Kjeragbolten!

Vi brukte hele dagen på turen til Kjeragbolten. En av Norges store turistattraksjoner. Denne 5 kubik store steinen som er kilt i en kløft i fjellet, med 959 stupbratte meter ned til Lysefjorden under seg.  

Som dere ser, Lasse gikk ut på steinen. Han er bare tøff!

Jeg kan love dere fire ting; 
- det er høyt, 
- det er smalt å komme seg  ut dit, 
- flata man står på er ikke stor og 
- det er faktisk 959 meter rett ned i fjorden under den.

Men la oss starte turen fra begynnelsen. Vi betalte 200 kroner i avgift for å parkere en dag på parkeringsplassen. Matpakker, kakao, godbiter, drikke, appelsin, sitteunderlag og kjeks ble pakket i sekkene våre og la i vei kl 09:30.

Turen er litt sånn opp og ned, første delen er litt bratt opp, kan man si. Sånn omtrent rett opp fra 656 til 825 moh. Vi starta med friskt mot langs kjetting gjerdet.

Etter 15-20 minutter kunne vi nyte denne utsikten. Bare 80 høydemeter ned så var vi på myra som det var lagt steiner over. Vi så alle folkene som var begynt på neste stigning. Vi var oppe på 825 moh, ned i dalen til 743 moh. Så oppover igjen til 880 moh, så ned til 800 moh. Deler av turen er regelrett fjellklatring.

Så startet den siste stigningen. Vi skulle opp til 980 moh og derfra skulle de siste to km av turen være i rimelig flatt fjellterreng. 

Det viste seg å stemme. Vi gikk på fjellet, så mange varder fremover og Lysefjorden nesten 1000 stupbratte meter under oss. 

Etter ca 3 timer inkl pauser kom vi frem til Kjeragbolten. Jeg hadde kjempelyst til å komme meg ut på den, men innså fort at det ikke lot seg gjøre. Men som dere ser på det første bildet; Lasse gikk rimelig ubesværet ut på bolten, mens jeg skalv og var livredd for at han skulle falle ned.

Så skulle Mira og Una foreviges på platået. Jeg fant ut at det var enklest å få tatt bilde av dem hver for seg. Sjarmtrollene lot seg fotografere før de ble trygt satt fast i båndene sine igjen.

Nå må dere ikke tro at vi var her alene. Bildet øverst til venstre i collagen over: folk på vei ned kløfta mot Kjeragbolten. Bildet øverst til høyre i collagen: Folkene som står i kø for å bli tatt bilde av på bolten. Alle disse menneskene vises ikke på bildene, fordi man må rundt en bergknaus og så ut på steinen, det er en prosess for en person om gangen. Og på det nederste bildet ser dere at det var flere enn oss som ville ta bilder helt fremme på kanten.

Nå er det sånn at det er cacher her oppe i fjellet også. Vi fortsatte for å finne dem. Nederst i denne varden var den ene. 

Her hadde folk skrevet på steiner, men det virka som om alt ble borte etter et par år, det var bare skriblerier fra 2015, 2016 og 2017, så vi laga oss en vi også.

Så fortsatte vi mot neste cache, som vi også fant og så gikk vi videre mot et utsiktspunkt. Og for en utsikt!!! Jeg var livredd for Una som stod så nært kanten, for her var det 900 meter rett ned i fjorden, rett ned! Una bare kosa seg.

Like bortenfor oppdaget vi mini-preikestolen. Også her er det bare et tidsspørsmål før den ramler ned. Det er jeg, Mira og Una som er de to sorte og den lilla flekken utpå der.

Det er umulig å beskrive hvor høyt det er og hvor bratte disse fjellsidene er. Det må man oppleve. Det er stup bratt ned fra kløfta der jeg står også. Vanvittig.

I løpet av dagen økte mengden med folk enormt i fjellet. Vi surra ganske lenge rundt oppå der før vi begynte å gå ned igjen. Vi traff hundrevis av mennesker både på vei opp og på vei ned. I perioder gikk vi i kø. Vi anslo at det må ha vært langt, langt over 1000 mennesker i fjellet bare på de 7 timene vi var på tur. Tyskere, nedelendere, polakker, russere, tsjekkere, dansker, kinesere, japanesere, tyrkere, svensker og økende antall nordmenn når vi gikk tilbake. Helt vanvittig!

Når vi kom ned ved 16:30 tiden gikk vi innom resturangen, der valgte vi å ikke spise smørbrød med ost, skinke og salat til 149,- eller kjøttboller, potetmos og erterstuing til 199,- Vi kjøpte heller ikke "Frisk Norsk Luft" på sprayboks til 199,-....

Men vi måtte ha hver sin is, hvert sitt Kjeragbolten-strykemerke til sekkene og en kjøleskapmagnet til vinterhuset. Så forlot vi parkeringsplassen (ikke lov å overnatte der) og fant et greit sted å overnatte litt lengre opp i fjellet.

En krevende, men helt fabelaktig tur i villt og vakkert landskap. 13,2 km gikk vi og var på tur i 7 timer inkl pauser. Litt festlig synes jeg det er å ha gått i kø på fjellet, det er vi absolutt ikke vant til hjemme. Heldigvis!

Kjerangbolten kan krysses av på lista over "stedene-som-må-besøkes-en-gang-i-livet"!