Nydelig forsommer vær!

En veldig god egenskap de fleste i Nord Norge er i besittelse av , er at vi øyeblikkelig glemmer lange perioder med dårlig vær, så snart det blir sol noen timer.

Så denne flotte soldagen pakket vi sekken og dro på tur. Vi kjørte til stedet Rølvåg, nord på Dønna. Der gikk vi en lang tur og kosa oss i sola.

Landskapet har ennå høstfarger, men det er nok ikke lenge til ett grønt teppe legger seg over bakken.

Det er bare en måned til vi ser midnattsola i horisonten, sånn hvis det er høvelig vær i denne korte perioden. Det gleder jeg meg til. Få ting er mer spektakulært.

Uansett, det ble en lang og fin tur i flotte naturomgivelser.

Jeg ønsker dere en flott uke videre!

Det føles som oktober selv om vi er midt i mai!

16. mai og det er full vinter hver morgen... Nesten hver morgen den siste uka har jeg stått opp til hvitt landskap. Det er ikke til å tro at vi er midt i mai.

De stakkars plantene mine som er planta ut i pallekarmene har heldigvis overlevd til nå, med plast over. Det blir nok en stund før jeg tør fortsette å plante ute.

Som dere kanskje legger merke til har vi saga ned de gamle kirsebærtrærne. Bare noen få ca meterhøye står igjen. Siden de gamle ga lite frukt, håper vi på at det blir bedre når de nye vokser til.

Jeg dro på en cachetur for noen dager siden. Det ble en fin tur i snøværet. Turen var en trail på 16 cacher som gikk til Ravnskardvatnet. Det var ett nydelig område. Bildene av vatnet ble så dårlige i snøsluddet, at de er helt ubrukelige. Ikke at det over her er noe bedre, men flott var det der i alle fall.

Jeg avslutta forrige inn innlegg på denne måten: "På mandag kveld ble jeg "tatt" for å sanke tjeld-egg! "Tatt" så det sang etter.... det skal dere få høre om i neste episode av "Galskapen-man-må-godta-når-man-bor-i-glisslendte-strøk"!"

Jo, nå skal dere høre. Buffy har fått 3 store sår, som er såpass at hun ikke kan ha seler på seg, så vi tok på henne halsbånd og håpet at det gikk bra. Så gikk vi langs veien og tok av og gikk strandlinja tilbake mot vår eiendom. Som vanlig hadde jeg ei korg for å plukke skjell og andre spennende ting i fjæra og en pose for plast. Det var kvelden 4. mai og høvelig fint vær.

Buffy var tydelig plaga av halsbåndet så hun ble frigjort fra det og gikk løs sammen med oss. Etter hvert ble søppelposen full og satt igjen på "oppsamlingsplassen" vår. Så gikk vi videre. Lasse og Alaska ble sittende på en bergknaus ved sjøen, mens jeg tusla videre på jakt etter skjell og rakved. 

Med ett hørte jeg noen rope, jeg reagte ikke, for jeg hørte det ikke var Lasse. Så ble det ropa igjen; "Ke du leitæ ætter?" Jeg så meg rundt og på en veranda stod en kar og ropte, tydeligvis til meg. Jeg orka ikke rope tilbake, så jeg gikk opp mot fyren. "Ke du luræ på dæ førr?" spurte jeg. "E spørr de!" sa den dritsure mannen. "Ke du leitæ ætter?" Nå kunne ikke jeg fatte og begripe hva han hadde med det å gjøre. Jeg kjente at jeg ikke hadde lyst til å svare, men han spurte igjen og igjen. Så jeg sa som sant var, at jeg leta etter skjell, rakved og fiskebein, plukka søppel og gikk tur.

Han så om mulig ennå mer dritsur ut og nesten glefsa: "Så du itje kjeldreire?" Jeg så overaska på han. "Neeei.... Dæ så e itje, e så ætte skjæl og sånn." og holdt opp korga så han kunne se. Lasse kom gående til oss. Fyren måtte på dette tidspunktet ha innsett at han hadde tatt feil, men ga seg ikke. "Hadde dåkker itje hatt hunnan laus, så ha e nok itje reagert!" Buffy var ikke i noe slag, så jeg bar henne i armene på dette tidspunktet. Alaska var i bånd, noe hun hadde vært hele tiden. "Nei!" sa jeg. "Du sku ta me førr å plokk ægg! Dæ jær e itje, som du ser! E har lomman full a søppel fra fjæræ neffør her, mæn e ska sjølsakt itje plokk meir!" Han sa han hadde vært der nede tidligere på dagen, jeg tenkte i mitt stille sinn at han hadde i alle fall ikke plukka med seg søppel, men holdt klokelig kjeft.

Jeg ga hoderistende opp og vi gikk hjem. Jeg fortalte Lasse om kjeldreiret. Kjeldreir 4. mai? Det hadde han aldri hørt om før, hadde det vært 4. juni, så hadde saken vært en annen. Men vi har ikke satt oss inn i når tjelden legger egg på Dønna, så det er mulig de er en måned tidligere her?

Men kjære bygdetroll; slutt for faan å mistenke alle som ferdes i fjæra for tjuvsanking av egg, slutt å mistenke alle som ferdes i skogen for tjuvjakt! Hvis dere nå sitter i vindusruta og følger med på alt som rører seg, så ring for helvete til politiet. Da blir både bygdetrollets navn registrert og mistanken notert - og i tillegg blir jeg registrert med navn for søppelplukking og sanking av skjell og rakvel, og eventuelt i skogen; turgåing!!!

Ja, sånn kan det gå. Denne kvelden kjente jeg at jeg var så himla lei av slik mistenksomhet at jeg bare hadde lyst til å flytte. Det føles ikke bra. Vi trives så godt her. Det er nydelige omgivelser, småbruket begynner å få driften i gang og det er så mye trivelige folk som stopper innom og slår av en prat når vi er ute. Vi storkoser oss her, men det er slitsomt med "overvåkninga" fra bygdetrollene.

Vel, vel... vi glemmer det og livet går videre. Sommerferien er under planlegging, i år skal vi klare å kjøre sørover til Sjåk. Vi øver med Alaska i bil. Kjører korte strekninger og går tur, sånn at hun kan forbinde bilen med noe positivt. Det er ingen fremgang, hun er livredd i bil... gode råd tas imot med takk. Åh, det glemte jeg nesten; Buffy sine sår er grodd og alt ser bra ut nå. Ikke så greit å være nyskjerrig liten hårball....

Jeg avslutter med ett bilde av hanekyllingene som har flytta inn i jordkjelleren. Der skal de bo ett par måneder til, før de blir mat. Vi gikk tom for kyllingkjøtt, så da må vi "dyrke" mer av det. De virker til å trives der. De har det varmt og godt inne, men kan gå inn og ut som de selv vil. Litt redde for hundene er de ennå, men det går seg nok til.

Jeg ønsker dere alle sammen en super 17. mai helg!

Med båt og telt på Helgelandskysten!

I slutten av april dro vi på båt og telttur på Helgelandskysten. Turen startet på Herøy og så innom Brasøy før vi la kursen vestover ut i havgapet.

Blikkstille hav og holmer fulle av spennende rakgods. Jeg og hårballene gikk over holmene og båten fyltes fort med mange spennende ting.

Alaska og Buffy ble etter hvert slitene, det tar på kreftene å løpe alle holmene på kryss og tvers på jakt etter mus, von og mink.

Men vi fikk sanka mye fargerikt rakgods fra fjærene. Utrolig hvor fort det fylles opp til tross for at det hele tiden er folk som rydder holmene.

Båten ble etter hvert så full at vi måtte slutte av.

Joda, unge lovende Olsen har virkelig fått corona-sveisen-2020 ;)

Teltet ble satt opp på en av holmene hvor det ble litt ly for vinden som var meldt dagen etter. Vårkvelden var fin og vi kosa oss nesten glugg-i-hjel.

Trøtt og sliten måtte jeg etter hvert bare få av meg og krype i teltet. Holmene er små, men når man går rundt mange nok av dem blir det noen km og det kjentes.

Jeg og hårballene sovna raskt, mens Lasse ble sittende ute å kose seg en stund til.

Good morning! Mens Buffy ennå lå nederst inni soveposen, var vi og Alaska helt klar for en ny dag på tur.

Er det noen som vet hvilken fugl som bygger slike reir? Det var flere slike, som satt godt fast i trærne. Skikkelig solide byggverk. Siden det ikke var egg i dem nå og vi ikke så fugl i nærheten av dem, antar vi at det må være fugler som hekker litt senere på sommeren.

Før vi la kursen hjemover igjen gikk vi over en av de store holmene alle sammen, da spiste vi lunsj til denne flotte utsikten.

Det er ikke så mange trær som overlever de harde forholdene her ute, men noen av dem klarer seg. Man ser tydelig hvilken vindretning denne bjørka er mest utsatt for.

Nå kunne vi nok vært på tur ett par dager til, men båten var full av vrakgods og vi venta besøk hjemme på Solbakken, så da var det bare å komme seg hjem igjen.

I skrivende stund er Lasse dratt for å få skifta vindusviskermotorer i Sjølvelive, slik at vi kan bruke den igjen. Det har ikke blitt så mange turer med den siden vi flytta, men noen få har det vært. Ett motorhavari på vei til Lovund for lenge siden er fiksa, men vindusviskermotorene må også ordnes slik at vi ikke drar på båttur med livet som innsats. Uvær er vel det været vi har mest av - og da bør både motor og vindusviskere fungere.

Jeg storgleder meg til turer med Sjølvelivet igjen. Helgelandskysten er jo så vakker!

Jeg håper dere får ei super uke videre, tar vare på hverandre og nyter naturen :)

Neste innlegg på Villmarkshjerte: På mandag kveld ble jeg "tatt" for å sanke tjeld-egg! "Tatt" så det sang etter.... det skal dere få høre om i neste episode av "Galskapen-man-må-godta-når-man-bor-i-glisslendte-strøk"!

Saueklipping!

Tiden går så fort og når jeg er ute hele dagen, så blir det lite tid til å oppdatere Villmarkshjerte. Det er så mye å holde på med og for noen dager siden var det klipping av søyene som snart skal i gang med lamminga.

Med hjemmelaga klippebukk og nyinnkjøpt klippemaskin gikk vi i gang. Det gikk vesentlig raskere med klippemaskin enn gammeldags sauesaks. Kompis var først ute, han så ikke ut når han var ferdig, men den enorme pelsen var fjerna. Det var som om han gjorde en "walk of shame" når han tusla tilbake til innhenginga si. Ikke så greit å være Cassanova når man er skamklippa.

Det er ikke sånn at søyene så veldig mye bedre ut når de var ferdige, men som dere ser av første bildet, virket det som om de syntes det var godt å få av ulla.

Buffy fulgte nøye med og syntes dette virka veldig snodig. Alaska brydde seg fint lite og lå bare i gresset og varma seg i sola.

Tuva var også på besøk og fulgte med på klippinga. Hun syntes ulla var veldig morro å leke med.

De er nå komiske disse dyra, hundene og sauene går så fint sammen, Buffy trøster ei som var litt redd klippinga. Vaska ører og holdt henne med selskap.

Lasse ble etter hvert veldig dreven med maskina, så det gikk unna. En etter en ble de ferdig klippa. Neida, det er ikke en sau som ligger på håndvogna ved siden av, det er all ulla vi klippa av Kompis. Nå må det bare bli Kompisgenser og Kompistøfler på Lasse.

Noen av søyene nærmer seg lamming med stormskritt. 3-4 av dem virker til å ha 2 lam, men de fleste ser ut til å få bare ett. Ei kasta lammene sine for noen uker siden, så hun får en rolig og barnefri sommer.

Vi har vært på båttur med teltovernatting, så jeg skal vise masse bilder fra den. Forhåpentligvis får jeg tid i morgen. Gu' som vi kosa oss på den turen.