Det føles som oktober selv om vi er midt i mai!

16. mai og det er full vinter hver morgen... Nesten hver morgen den siste uka har jeg stått opp til hvitt landskap. Det er ikke til å tro at vi er midt i mai.

De stakkars plantene mine som er planta ut i pallekarmene har heldigvis overlevd til nå, med plast over. Det blir nok en stund før jeg tør fortsette å plante ute.

Som dere kanskje legger merke til har vi saga ned de gamle kirsebærtrærne. Bare noen få ca meterhøye står igjen. Siden de gamle ga lite frukt, håper vi på at det blir bedre når de nye vokser til.

Jeg dro på en cachetur for noen dager siden. Det ble en fin tur i snøværet. Turen var en trail på 16 cacher som gikk til Ravnskardvatnet. Det var ett nydelig område. Bildene av vatnet ble så dårlige i snøsluddet, at de er helt ubrukelige. Ikke at det over her er noe bedre, men flott var det der i alle fall.

Jeg avslutta forrige inn innlegg på denne måten: "På mandag kveld ble jeg "tatt" for å sanke tjeld-egg! "Tatt" så det sang etter.... det skal dere få høre om i neste episode av "Galskapen-man-må-godta-når-man-bor-i-glisslendte-strøk"!"

Jo, nå skal dere høre. Buffy har fått 3 store sår, som er såpass at hun ikke kan ha seler på seg, så vi tok på henne halsbånd og håpet at det gikk bra. Så gikk vi langs veien og tok av og gikk strandlinja tilbake mot vår eiendom. Som vanlig hadde jeg ei korg for å plukke skjell og andre spennende ting i fjæra og en pose for plast. Det var kvelden 4. mai og høvelig fint vær.

Buffy var tydelig plaga av halsbåndet så hun ble frigjort fra det og gikk løs sammen med oss. Etter hvert ble søppelposen full og satt igjen på "oppsamlingsplassen" vår. Så gikk vi videre. Lasse og Alaska ble sittende på en bergknaus ved sjøen, mens jeg tusla videre på jakt etter skjell og rakved. 

Med ett hørte jeg noen rope, jeg reagte ikke, for jeg hørte det ikke var Lasse. Så ble det ropa igjen; "Ke du leitæ ætter?" Jeg så meg rundt og på en veranda stod en kar og ropte, tydeligvis til meg. Jeg orka ikke rope tilbake, så jeg gikk opp mot fyren. "Ke du luræ på dæ førr?" spurte jeg. "E spørr de!" sa den dritsure mannen. "Ke du leitæ ætter?" Nå kunne ikke jeg fatte og begripe hva han hadde med det å gjøre. Jeg kjente at jeg ikke hadde lyst til å svare, men han spurte igjen og igjen. Så jeg sa som sant var, at jeg leta etter skjell, rakved og fiskebein, plukka søppel og gikk tur.

Han så om mulig ennå mer dritsur ut og nesten glefsa: "Så du itje kjeldreire?" Jeg så overaska på han. "Neeei.... Dæ så e itje, e så ætte skjæl og sånn." og holdt opp korga så han kunne se. Lasse kom gående til oss. Fyren måtte på dette tidspunktet ha innsett at han hadde tatt feil, men ga seg ikke. "Hadde dåkker itje hatt hunnan laus, så ha e nok itje reagert!" Buffy var ikke i noe slag, så jeg bar henne i armene på dette tidspunktet. Alaska var i bånd, noe hun hadde vært hele tiden. "Nei!" sa jeg. "Du sku ta me førr å plokk ægg! Dæ jær e itje, som du ser! E har lomman full a søppel fra fjæræ neffør her, mæn e ska sjølsakt itje plokk meir!" Han sa han hadde vært der nede tidligere på dagen, jeg tenkte i mitt stille sinn at han hadde i alle fall ikke plukka med seg søppel, men holdt klokelig kjeft.

Jeg ga hoderistende opp og vi gikk hjem. Jeg fortalte Lasse om kjeldreiret. Kjeldreir 4. mai? Det hadde han aldri hørt om før, hadde det vært 4. juni, så hadde saken vært en annen. Men vi har ikke satt oss inn i når tjelden legger egg på Dønna, så det er mulig de er en måned tidligere her?

Men kjære bygdetroll; slutt for faan å mistenke alle som ferdes i fjæra for tjuvsanking av egg, slutt å mistenke alle som ferdes i skogen for tjuvjakt! Hvis dere nå sitter i vindusruta og følger med på alt som rører seg, så ring for helvete til politiet. Da blir både bygdetrollets navn registrert og mistanken notert - og i tillegg blir jeg registrert med navn for søppelplukking og sanking av skjell og rakvel, og eventuelt i skogen; turgåing!!!

Ja, sånn kan det gå. Denne kvelden kjente jeg at jeg var så himla lei av slik mistenksomhet at jeg bare hadde lyst til å flytte. Det føles ikke bra. Vi trives så godt her. Det er nydelige omgivelser, småbruket begynner å få driften i gang og det er så mye trivelige folk som stopper innom og slår av en prat når vi er ute. Vi storkoser oss her, men det er slitsomt med "overvåkninga" fra bygdetrollene.

Vel, vel... vi glemmer det og livet går videre. Sommerferien er under planlegging, i år skal vi klare å kjøre sørover til Sjåk. Vi øver med Alaska i bil. Kjører korte strekninger og går tur, sånn at hun kan forbinde bilen med noe positivt. Det er ingen fremgang, hun er livredd i bil... gode råd tas imot med takk. Åh, det glemte jeg nesten; Buffy sine sår er grodd og alt ser bra ut nå. Ikke så greit å være nyskjerrig liten hårball....

Jeg avslutter med ett bilde av hanekyllingene som har flytta inn i jordkjelleren. Der skal de bo ett par måneder til, før de blir mat. Vi gikk tom for kyllingkjøtt, så da må vi "dyrke" mer av det. De virker til å trives der. De har det varmt og godt inne, men kan gå inn og ut som de selv vil. Litt redde for hundene er de ennå, men det går seg nok til.

Jeg ønsker dere alle sammen en super 17. mai helg!