Lofoten i bilder, første del!

Jeg skal nå ta dere med på vår tur til Lofoten. Gjennom 40 bilder skal dere få se litt av det vakre landskapet. De første 20 i dette innlegget, de neste 20 i det neste. I stedet for å beskrive turen med så mange ord, vil bildene og små tekster under dem fortelle litt om hva vi opplevde og så.

Vi valgte å ta ferja fra Bodø til Moskenes. I solnedgangen dukket Lofotveggen opp og det var bare å glede seg til ferden videre.

Når kom inn til Moskenes havn hadde vi ingen plan om hvor vi skulle dra videre, men Lofoten er full av flotte steder å overnatte, så vi var sikker på at vi ville finne ett sted.

Denne gangen hadde vi valgt å ta med telt og lavvo. På grunn av det flotte været brukte vi teltet. Første natta hadde vi på Flakstad. Det var litt skumring når sola gikk ned, så vi hengte opp litt lys i teltåpningen.

Morgenen etter var det kaffe utenfor teltet. Folk våknet til liv i telt, bobiler og campingvogner rundt oss. Vi fricampet sammen med ett 20 talls andre kjøretøy fulle av folk og hunder.

Ingen grunn til å stresse med å dra fra Flakstad. Vi gikk tur langs stranda, helt til odden for å finne en geocache. Hårballene løp og kosa seg.

Ferden gikk videre, vi dro innom forskjellige severdigheter på vei mot Utakleiv. Her har vi campet 2 ganger før og det er ett virkelig flott sted.

Om kvelden var det blitt over 40 telt, 20 bobiler og en masse folk der. Vi grilla og kosa oss i sola. Jeg og Buffy sykla ei tursti rundt en odde, Buffy i korga på sykkelen, noe hun synes er veldig festlig.

Solnedgangen var ubeskrivelig vakker denne kvelden. Jeg og Buffy gikk ned til stranden for å ta bilde av den. Jeg anslår det var 50 personer der nede, noen med skikkelig fancy fotoutstyr, andre som meg, med mobilen.

Når vi krøp inn i teltet var utsikten magisk. Man kan ikke sove når det er slik, det er bare å prøve å fordøye skjønnheten.

Dagen etter bestemte vi oss for å bli her ei natt til. Så vi lot teltet stå og kjørte en tur til Henningsvær. Jeg vet ikke helt, stedet er vel egentlig bare en turistmaskin med mannfolkparkering. Varmt for Alaska denne dagen.

Etterpå var det tid for bading. Lasse og Buffy var først ute. Begge svømte i det iskalde vannet. Brrrr….

Jeg sykla en tur langs stranda den andre veien, denne gangen var ikke Buffy med. Rundt odden kom jeg til ett gammelt naust. Det hadde garantert ramla ned hvis det ikke hadde vært støtta opp av stokkene.

Litt lengre borte var det en stor samling gavler som noen hadde samla. Det kommer nok store mengder slike drivende i land i fjæra i Lofoten også. Jeg ønsker meg ei slik samling, så det er bare å begynne å samle.

Jeg må innrømme at jeg ikke husker hva dette stedet heter, men her var i alle fall en svær antikvitets- og bruktbutikk. Vi ble overasket, for vi har masse av det de solgte. Ting som fulgte med huset når vi kjøpte det. Skulle vi kjøpt disse tingene, ville det kostet mange tusen kroner.

Det er så mange flotte strender i Lofoten. Kritt hvite, korallblått og iskaldt hav. Vi merket at det var enormt mange flere turister her i år enn når vi var her på samme tid i fjor. Vi hadde planlagt å gå opp til Reinebringen, men skrinla det. Det var vanvittig mye folk som gikk der. Vi leste etterpå at 800-1000 personer gikk opp hver eneste dag.

Derfor valgte vi å gå turer andre steder. På grunn av geocachene finner vi frem til steder hvor det ikke går så mange folk. Turmål som er kjent for lokalbefolkningen, men ikke alle turistene.

Den andre kvelden på Utakleiv var like vakker og folksom som den første. Folk satt utenfor teltene sine og grillet eller laga mat på stormkjøkken og primuser. Alle mulige slags nasjonaliteter. Selv om det egentlig er fricamping her, er prisen den samme som på campingplassene. Men her er WC, vann, bobiltømming og søppelkasser. Rent og pent både inne og ute.

På ei av disse turstiene som ikke var overfylt av turister kom vi over en koselig strandbu, nesten som en gapahuk. Etter å ha leta bua rundt en evighet etter en geocache, var det tid for fotografering. Er det ikke vakkert?

Nydelig sommervær og vakkert landskap. Vi var glade for at vi valgte bil og telt denne gangen, da er mulighetene for overnatting i flotte omgivelser mye større. Noe vi så at andre også hadde innsett. Det var telt overalt i landskapet. Og så er det jo så koselig å sove i telt, selv om vi hadde det ekstremt varmt. Vi burde nok valgt sommersoveposer i stedet for ekstrem-kulde soveposene vi hadde med. Men, en nordlenning skal aldri klage på varmen, for den har vi ikke mye av.


Jeg velger å avslutte første bildekavalkade fra Lofoten med dette stemningsbildet (det er ett panoramabilde, så det lyver litt).

Så snart jeg har fått overført resten av bildene til PC'en, skal jeg vise dere 20 flotte bilder til og fortelle litt om 3 eller 4 av turene vi gikk.

Takk for turfølget og nyt sommerhelga!

Småturer i nærområdet!

Nå har begrepet "nærområdet" utvidet seg betraktelig de siste månedene. Jeg og Lasse veksler mellom å bo på Mo og Forvik. Ergo er nærområdet både her og der.

I begynnelsen av uka var vi på Forvik. Noe tid gikk med til nytt kjøkken der, noe tid gikk med til turer rundt om for å legge ut geocacher til eventet vi skal ha der i november.

Været var vekslende, kan man si, så når plaskregn og vind slo til, holdt vi på innomhus. Når det klarnet opp dro vi ut. Sola går tidligere og tidligere ned, men ennå skinner den i horisonten. Magisk stemning når sjøen ligger blankstille.

Selv om en båttur fristet veldig, ble det ikke tid. Mange ting som måtte ordnes før jeg skulle til Mo og Lasse skulle fortsette elgjakta.

Tirsdag formiddag gikk vi opp til en gapahuk oppi skogen. Nydelig furuskog som er koselig å gå i. Ikke så lang tur, men såpass at Mira og Una fikk litt trim.

Om kvelden kjørte jeg nordover. Stummende mørke å kjøre i. Kristian var dratt til Oslo for å besøke broren. Jeg er spent på hvordan han trives der, for det spørs nok om ikke han også ender opp som student i hovedstaden til neste år. Foreløpige rapporter er lovende.

I dag fant jeg ut at jeg skulle dra på sopptur. Jeg har ett sted hvor jeg tidligere har funnet masse kantarell, men den er jeg lei av å plukke, så jeg håpet å finne traktkantarell. Det fant jeg! I store mengder. På en times tid var korga full og jeg kunne fornøyd legge kursen hjemover igjen.

Planen er å ta en ny tur sammen med en kompis i morgen. Det var så vanvittig mye at jeg kunne plukket flere korger like fulle.

Vel hjemme igjen ble soppen lagt til tørk. Det er vått i skogen og da har de nok godt av å ligge utover bordet ett par dager, før videre bearbeiding.

Jeg tror nok bare jeg tørker disse også, vakumpakker dem og har dem i fryseren.

Som dere ser, ganske mye utover bordet. Heldigvis er disse mye enklere å renske enn annen sopp. I mosen blir det ikke så mye "gugg" på soppen og da er det stort sett bare å skjære bort litt av stilken, så er den klar.

I kveld venter arbeidshelg. Selv om armer og nakke verker så det er til å bli sprø av, er det bare å bite tennene sammen... Spørs om jeg har kjørt for mye bil i sommer, i stedet for å være på tur? ;)

Ylvingen, Helgelandskyst-feriens nest siste stopp!

Båtferien på Helgelandskysten nærmet seg slutten og vi la kursen ut av Velfjorden mot Ylvingen. Stedet hvor tv-serien "Himmelblå" ble spilt inn.

Nå er jeg ikke spesielt opptatt av Ylvingen på grunn av "Himmelblå", men på grunn av de 3 geocachene som er der ute.

Sol og blå himmel, noen krusninger på havet, Ylvingen i sikte.

Vel fremme ved gjestebrygga spiste vi Bacalao som hadde stått "på kok" mens vi kjørte utover mot kysten. Fabelaktig mat.

Å spise middag på dekk mens sola går ned, det er båtferie det!

Etterpå gikk vi på land og tuslet de drøye 2,5 km langs veien for å finne en cache ved "Tyskerhaugen".

På vei dit gikk vi forbi Ylvingen kirke, som selvsagt også er beæret med en cache.

Det er ikke så mye trafikk her, logisk nok, siden avstandene ikke er så store. Likevel er veiene asfaltert, av bedre standard enn E6 forbi der jeg bor...

Etter en fin spasertur  var vi tilbake ved havna og gikk bort til "Himmelblå kaféen". Litt surring og leting måtte til før vi fant cachen der. Så måtte vi ned på kaia for å ta bilder av den fantastiske utsikten. Vega i horisonten. Dit rakk vi ikke på denne ferien, men avstanden er ikke mer enn at det er en fin helgetur ut dit ved en senere anledning.

Siste kvelden ombord, vi bare kosa oss. Yatzy-krigen tar mye av tiden vår om kveldene. Jeg kan ikke spørre ofte nok; Er det ikke vakkert her på Helgelandskysten? Tenk hvor heldig vi er som har denne flotte naturen, rett utenfor stuedøra? :)

Geocachingtur i solnedgangen!

Etter noen dager med jobbing i huset fant vi ut at vi trengte en tur ut, så utpå fredag kveld bestemte vi oss for å dra på cachetur.

Valget falt på en nypublisert trail langs E12, ganske drive-inn, men de 10 første hadde oppgaver som skulle løses for å finne den siste. Sånt liker vi jo så absolutt!

Siden klokka var blitt 21 før vi startet fikk vi cache i solnedgangen. Den varte lenge, siden vi beveget oss oppover fjellet, mot Umskaret.

Cachene fant vi som perler på en snor. Oppgavene ble løst mens vi kjørte fra cache til cache.

Ved den 6 ble det mye leting før vi kunne konstatere funn. Men omgivelsene var flotte, så det gjorde ikke noe å måtte lete litt ekstra. Til slutt (logisk nok) dukket den opp, med blank og fin logg... FTF!!! Knallmoro!

Ferden fortsatte og ved nr 10 ble vi også overasket av blank og fin logg. En enkel cache som lyste mot oss når vi gikk mot GZ ♧

Mens vi gikk over svarene på de 10 oppgavene kjørte vi til Umskartjønna. Siden vi var veldig usikre på oppgave 2, fikk vi 2 mulige koordinatsett. Det viste seg at det siste var korrekt. Kveldens 3 FTF kunne signeres kl 23:55 Jubel og glede!!! Moro at det kommer noen slike trailer i Rana også :)

2. dag av Finnmarksferden!

Etter å ha pakket sammen leiren vår i går morres og fått alt inn i bilen fortsatte vi nordover. Målet var å nå Finnmark fylke. Det vil si ren transportetappe langs E6 mot fylkesgrensen.

Vi har lagt bak oss mange mil gjennom ett utrolig vakkert landskap.

Ved 18-tiden satte vi opp leir og kosa oss i solnedgangen før vi laga pizza og spilte yatzy inne i lavoen. Ett praktisk "hus" å ha med seg.

3 steinhjerter fant vi når vi hadde lunsjpause i fjæra ett sted... Ferden nordover fortsetter :)

3 dagers fisketur til Blerekan!

Dama på bildet ER glad, men ble tatt i ett alvorlig sekund ;)

Omsider kom sommeren til Helgeland. Skikkelig sommer med temperaturer på over 20 grader. Noe vi slett ikke er vant til, men så veldig glade for å få lov til å oppleve.

Uansett vær hadde vi planlagt en fisketur til Blerekan. Ett område som ligger i Virvassdalen like sør for Saltfjellet. Jeg har vært her noen ganger før, da bare for å klippe Ranatraskenkortet og gå i retur, men denne gangen skulle vi ligge i telt i to dager.



Med ett lå det ett barkehjerte i haugen som skulle bli opptenningsved!

Ørreten blir skåret beinfri!

I det nydelige sommerværet, med 22 grader, la vi i vei opp på fjellet. Ikke mye trekk i luften, så myggen hadde ett festmåltid!

Vi hadde ikke helt bestemt hvor i dette store området vi skulle slå leir, men vi bestemte oss for å gå i retning Litj Blerekan, etter at jeg hadde klippet Ranatraskenkortet for 16. gang i år, selvsagt.

Etter å ha gått en km eller så til, fant vi ett fint leirsted. Jeg pusla litt rundt campen og nøt stillheten, mens Lasse gikk ett stykke videre for å prøve fiskelykken. Det gikk ikke mange minuttene før han kom smilende i retur... med en ørret på ca 2,5 kg! Han fortalte at det var den største ørreten han noensinne hadde fått i fjellvatn. Klart han måtte til Rana for å få til det! ;)

Stor, tykk og rød fisk! Den ble raskt skåret opp, noe kokt til Mira og Una, det meste stekt til oss. Egentlig mye mer enn nok mat til oss, men alt ble borte på rekordtid. Knasende god og spist med fingrene. Det viste seg at Mira ikke likte kokt fisk, så Una fikk den og Mira fikk av den stekte....

Ørreten blir stekt i nydelige omgivelser ved Blerekan.

Dagen etter bestemte vi oss for at vi skulle tusle videre innover, litt forbi det stedet der Lasse fikk ørreten. Vi prøvde å fiske litt, men stekende sol og blankstille vann er ikke ideelt fiskevær. Hele tiden vaka fisken her. Vannet var levende. Derfor vi bestemte oss for å flytte campen hit.

Vi kosa oss med bål og innimellom noen kast med fiskestanga. Utpå kvelden, når temperaturen ble litt mer levelig, gikk vi ett stykke videre innover landskapet for å se. Det er vakkert. Rett og slett vakkert. Ett enormt område med ett utrolig nettverk av små fiskevann som henger sammen med elver og bekker.

Og for de som lurer på om det blir mye multer her, slik som det vanligvis gjør, ja, til dere kan jeg avsløre at hvis sommeren varer en måned til, da er det en mulighet for at multeblomstene får knytt seg og at det blir noen bær... men jeg tviler...

Vi gikk over en stor snøflekk ett sted på stien og det lå snø helt ned i vannkanten ved campstedet vårt. Ingen tvil om at våren kommer sent i år!

Vakre Blerekan i sommersol og uten ett vindpust.

Turen har båret preg av en total ro. Bare avslapping, bare lyden av elvene, fuglene, bålet og samtaler om alt og ingenting. Jeg virkelig storkoser meg med livet.

Bildet er tatt ved midnatt. Himmelen glødet bak fjellene.

Enda er det ikke veldig kaldt om natten, det er heller ikke helt mørkt. Teltet fungerte utmerket som bolig for oss fire. Heldigvis klarte vi å holde myggen ute slik at vi ikke ble myggmat. For jeg kan love dere en ting; det er MYE mygg i dette området!

Nok en gang er det bare å si; jeg lever ett fantastisk liv!
Årets turdag nr. 65

Lomsdal-Visten; tur fra Stranbukta over fjellene til Storfjorden, første dag!

Siden jeg har ei uke fri er det ikke noe poeng i å sitte hjemme. Nok en gang ble sekken pakket. Jeg, Mira og Una skulle på nok en tur i Lomsdal-Visten nasjonalpark. Til dels ikke i helt ukjent terreng. Deler av denne turen hadde jeg gått før.

I strålende sol og 21 grader, kjørte kjæresten oss til Stranbukta, der turen skulle starte. Både Mira og hans hund, Una, skulle være med på tur. Jeg tenkte å bruke 3-4 dager denne gangen.

Planen var å gå fra Stran, via fjellgården Auslia, Lomtjønnan, Langvatnet og ned til Storfjorden i Velfjorden.

Derfra skulle vi videre opp Klausmarkdalen til den gamle fjellgården Klausmarka (Klavesmarka på kartet). Så skulle vi gå opp til Nedre Svanvatn og videre til Tasslivatnet.

Planen videre var å gå over fjellene til Forvik, men den endret seg og vi gikk ned til Stranbukta igjen, via fjellgården Åsen. Kommer tilbake til det etter hvert.

Etter en times tid hadde vi tilbakelagt 3,6 km og var kommet til fjellgården Auslia, min 4. tur hit i år. Vi valgte å ha en rast utenfor for å vente på mer levelige temperaturer å gå i. Ved 19-tiden var det blitt 16 grader og vi beveget oss videre opp mot Gråfjellet.

Målet for kvelden var Lomtjønnan, to små vatn på Gråfjellet. Avstanden dit var i underkant av 3 km og tok en times tid.

Når vi kom opp på fjellet snudde jeg meg og la merke til at herfra kunne jeg se alle de 3 gamle fjellgårdene i området; Åsen Punnåsen (Åsheim på kartet) og Auslia. Moro å se alle 3 samtidig,

Det vises ikke så godt på kartet, men opp dalføret via den midterste av dem (hvit prikk midt på bildet) hadde vi gått, for så å stikke innom Auslia (hvit prikk til høyre) og så tøflet opp på fjellet.

Landskapet er utrolig vakkert i alle retninger. Ubeskrivelig vakkert.

At jeg valgte å gå til Lomtjønnan allerede denne kvelden, det var ett veldig godt valg. Enda mer ubeskrivelig vakkert landskap. Sola som glittret i vatnet. Una og Mira stoppet ofte opp og så utover landskapet.

Her ved Lomtjønnan satte jeg opp gapahauken (lånt fra min yngste sønn) og vi kosa oss i solnedgangen.

Ser det ikke ut som de to hårballene har det fint på tur? Una er forresten en snart 10 år gammel sort elghund. De er helt fabelaktig å ha med på tur. Gode venninner, lydige, sterke å gå og veldig rolige.

Vi krøp i soveposen ved 22-tiden, åpningen på gapahauken var nesten ikke glidet igjen. Vi hadde det varmt og godt i soveposer og fleecepledd, til tross for at temperaturen sank til rundt 10 grader om natta.

Utsikten på bildet til høyre, med De Syv Søstre i bakgrunnen, morgensol og blankstille vatn, det var slik det var når vi begynte å tusle videre ved 07-tiden fredag morgen.

Fortsettelse følger!