Jeg føler meg fri!

Jeg føler meg enormt fri for tiden. Fri til å gjøre de tingene jeg vil gjøre og når jeg vil gjøre dem. Det er en god følelse, men den er litt fremmed ennå. Det er nytt å være så fri.

Etter mange år med barn som ikke kan være alene hjemme, er det godt at de klarer seg selv og faktisk kan forlates hjemme uten at de river ned huset eller sulter i hjel.

Å være småbarnsmor medfører mange forpliktelser og man kan ikke gjøre som man selv vil hele tiden, det må tas så mange hensyn. Jeg trodde det å være mor til tenåringer skulle bli ennå verre, men jeg ser at guttene klarer seg bare fint alene. De får ordna seg både mat, drikke og rene klær. De søte små er ikke så små lengre, de er blitt selvstendige nesten-voksne og klarer seg mer og mer selv i den store verden.

Jeg også! Jeg klarer meg selv i den store verden. Av og til blir jeg sliten og lei. Av og til sulle jeg ønske jeg hadde noen å dele sorger og gleder med, men følelsen av frihet kjenner jeg veier godt opp mot savnet av alt det andre.

Jeg kan legge mine egne planer, være så spontan som bare jeg kan være, treffe mine venner når jeg føler for det, dra på turer alene eller sammen med andre, mine reiser, MITT... jeg kan være litt egoist, det må være lov...

Faktisk føler jeg meg litt på toppen av verden!