Som dere ser på bildet er det ett stykke å gå til toppen som skimtes i det fjerne. Og her var jeg faktisk kommet et stykke opp i lia!
Det var vanvittig tørt på myrene, så de kunne jeg gå tvers over. Noe jeg aldri har gjort før på vei opp her. Enkelte områder var så tørre at blåbær-riset var helt svartsvidd, tenk det, her i nord. Det var mengder med multebærblomster i flere tepper rundt den første delen av lia.
Etter å ha kommet meg til bunnen av dalføret nedenfor fjellet fant jeg stien, men den forsvant for meg flere ganger, siden det lå store snøflekker ennå. Likevel er det greit å gå siden terrenget er lett og oversiktlig når man er kommet dit.
Etter den superbratte stigningen fra dalen og opp til toppen, kunne jeg nyte utsikten. Det er nesten sånn at man kan se hele Rana fra toppen her. Dette bildet viser utsikten mot Hellerfjellet, som også blir ett av sommerens turmål. Der ligger snøen ennå, så det får vente en stund til.
Etter å ha klippet årets 4. Ranatraskenklipp skulle jeg sjekke cachen til Team Hultgreen, men den fant jeg ikke! Heldigvis logget jeg den i 2011, så jeg fikk ikke helt panikk. ;) Jeg kjente det var dumt at jeg ikke hadde en ny boks med meg, for jeg saumfarte hele området uten at den dukket opp...

Turen ned gikk veldig greit, jeg tror jeg gikk rimelig nøyaktig samme rute ned som jeg gikk opp... og hvis jeg ikke tar veldig feil, brukte jeg sikkert halvparten så lang tid ned som opp. Intet vondt kne og da er det greit å gå nedover selv om det er bratt!
Super tur i supert vær!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!