En gang må være den første!

Livet er fullt av ting som skjer for første gang. En sånn opplevelse hadde jeg på fredag. Helt uten forvarsel, helt ut av det blå, fikk jeg en nydelig bukett med 5 roser og 2 hjerter. Jeg ble så glad at tårene rant! Tenk det! Roser! Til meg!

Det er selvsagt ikke helt første gangen at jeg får blomster. Mamma kjøper noen innimellom når de er på besøk. Venninner har kommet med blomster, jeg har fått fra jobben når jeg har hatt konfirmant og i tillegg har en og annen orkide har dukket opp. Men aldri før har jeg fått noe så vakkert, helt uten grunn og helt uten forvarsel. Er det rart at jeg blir glad? Lykkelig.no :)

Helg er en god ting!

Nok ei uke har fløyet av sted. Full av nødvendige gjøremål. Jeg klarte ikke vente til 1. desember, så nå er det jul i huset... i alle fall en god begynnelse. Lys i to adventstjerner og i ei lita gran utenfor inngangsdøra.

I natt gikk jeg forbi julegata i sentrum, på vei hjem fra noen kompiser... Jeg klarte å få tatt ett sånn høvelig bilde av lysene! Det er jo riktig så koselig, der byen lå helt øde!

I løpet av uka har jeg også fått malt soverommet. Den grusomme blåfargen er vekk og det er blitt lyst og trivelig. Jeg investerte i tre kart over det området jeg er mest på tur i, de har jeg tapesert deler av den ene veggen med. Helt fabelaktig! Egentlig ville jeg ha kartene tapesert på stua, men her har jeg pr i dag ingen vegg som egner seg. Uansett "funker det fjell" å ha det på soverommet!

Skal jeg engang pusse opp stua, skal jeg klare å lage til en vegg slik at jeg kan få kart opp der. Men da skal jeg ha noen flere, slik at jeg får med både Saltfjellet nordover og Okstindan og Okstindbreen sørover. Jeg regner med at det dekker en hel liten vegg!

I går laget jeg Sangria. Den ble "dyrsterk" (som vi sier i nord), så i dag ble den blandet en smule ut, med bananlikør... blir vel ikke mindre sterk av det, men %-ene merkes ikke så godt på smaken da! Så nå er det kommet Sangria i glasset, "House" på tv, Sushi ventes inn døra snart og helgekosen kan starte.

Ha en fortreffelig helg, folkens!

... det skal i det minste jeg ha... :)

Årets første skitur!

Siden snøen har lavet ned den siste tiden var det bare å børste sagspon av skiene og prøve på årets første skitur. Her på Mo har vi ett fint turløypenett i sentrum. Klokkerhagen. Der ble det kjørt opp spor med trakkemaskinen i forrige uke, så på torsdag prøvde jeg meg der.

Det var vakkert med snøhvite trær og kullsorte senkvelden. 5-6 minusgrader ga nydelige forhold for årets første skitur.

Jeg måtte gå noen meter før jeg begynte å få balansen i kroppen. Det er lenge siden jeg har hatt ski på føttene, så jeg var nok rimelig komisk der jeg gikk. Ski-trenings-fanatikerne susa forbi meg i alle retninger, men det får jeg tåle, jeg er på ski-TUR!!! :)

Det blir sørgelig lite tid til blogging. Dagene flyr av sted og jeg har stort sett bare tid til forefallende husarbeide mellom nattevaktene. Kroppen virker ikke, til tross for at jeg sover til i 4-5 tia om ettermiddagen...

Vel, nå har jeg fri i nesten en uke. Så nå får jeg kanskje måka ferdig all snøen som jeg ikke har fått unna enda. Det har lavet ned her på Mo den siste tiden. Så langt har det gått rimelig greit å måke innkjørsla, men så har jeg den grusomt store verandaen som også må måkes. Det må jeg prøve å få gjort noe med i dag eller i morgen, for værmeldingen sier at det blir masse regn i dagene fremover; da blir snøen våt og tung - og det blir flomfare! ;)

Jeg håper dere får ei super uke!

"Værsjuk"?

Hele sommeren går jeg rundt og hører; "Er det noe galt, du sover jo nesten ikke?" Nei, jeg gjør ikke det - og det er ikke noe galt. Jeg sover mindre og mindre utover sommeren og høsten, før jeg kollapser og sover timevis når mørketiden kommer snikende.

De fleste kjenner nok til begrepet; "Du skal ikke sova bort sumarnatta." Jeg sover ikke bort sommernatta! Ærlig talt, sove i "nattens-mulm-og-dagslys-hele-døgnet"-perioden av året? Nei, sove kan man gjøre i mørketiden.

Dagslys og sol gir meg masse overskudd og energi, det nytter ikke hva forskningen sier. Jeg er ett levende forskningsobjekt - og kan stille som forskningsresultat for å bevise at det går fint an å være våken nesten hele sommeren og sove veldig godt hele vinteren. Kanskje har jeg noen gener fra bjørnen? At jeg burde gått i hi om vinteren?

Næh, det ville fungert dårlig! Fra mai til oktober er jeg på tur, mest mulig våken og minst mulig på jobb. Fra oktober til mai, kan jeg være på jobb og minst mulig våken. På den måten har jeg funnet min egen metode for å få det beste ut av livet.

I mørketiden bruker jeg mye av døgnet til å gjøre forefallende ting hjemme. Reparerer huset, lager god mat og planlegger neste tursesong. Jeg storkoser meg med planlegging av neste tursesong! Noe veldig positivt i den tiden hvor det er kaldt og guffent ute.

Sommeren kommer og jeg har to fordeler; alt er planlagt (selv om planene endrer seg hele tiden), huset er reparert, alle er matleie og det går fint an å leve litt enklere i kosten en stund. Jeg sparer penger på at jeg ikke trenger hagemøbler siden jeg aldri er hjemme lenge nok til å få brukt dem. Gressklipper trenger jeg heller ikke, siden jeg aldri ville tatt meg tid til å bruke den likevel... ;)

Men tilbake til "værsjuk"?
Ja, er nå dette å være værsjuk,
eller er det bare utnyttelse av året slik at det kan nytes til det fulle?

Jeg er jo ikke direkte positiv til mørketiden, men jeg prøver stort sett å gjøre det beste ut av den! Sommeren er jeg tross alt veldig positiv til!

Nå skal jeg bruke noen netter på jobb, sove om dagen, måke den hvite jævelskapen ut av innkjørsla, lage mat og fortsette med alt det som bør repareres i huset! Det er vinter! ;)

God helg!

Nok en uke har gått... tiden går så alt for fort og det er blitt lite mulighet til blogging den siste uka. Årsaken er enkel; jobb og forefallende arbeid i huset har spist opp all ledig tid. Nå ser det ut til at jeg går en rolig helg i møte - heldigvis.

Nå er heldigvis badet reparert! Badekaret er vekk, ett dusjkabinett på plass - og best av alt; det flyter ikke en dråpe vann på gulvet! Det er helt fantastisk, bare at vi slipper bruke 4 håndklær pr dag for å holde badegulvet tørt... sparer mye jobb der...

Foreldrene mine har vært innom ett par ganger (bor 2,5 timers kjøring unna), først for å hjelpe med badet - og så bare innom en tur etter annet ærend. Det har resultert i en nydelig rosebukett på spisestuebordet, en julestjerne og en nissejente i stuevinduet. Ja, jeg vet; det er ikke jul ennå, men vi nærmer oss med stormskritt!

De 48 kalenderpakkene til guttene er i hus. Nå er det bare å lete opp kalenderne, pakke inn og henge opp. Litt jobb igjen med det prosjektet, men det er koselig!

Jeg har bestemt meg for å skrive julebrev til familie og venner i år også. Det har vært en tradisjon i veldig mange år. Jeg var lenge i tvil om det var noe poeng i å lage julebrev, men livet har vært i en enorm endring i år, alt i positiv retning, så da er det egentlig ekstra koselig å skrive.

Jeg virkelig gleder meg til å sette i gang med å pynte huset til jul. Det blir koselig! I går "hamstret" jeg røde kubbelys, gavepapir m.m. Tre esker med julepynt står klar til utpakking. Alt klart, med andre ord. Spørsmålet er bare om jeg klarer å vente i to hele uker på å pakke ut? Nei, som vanlig kommer jeg ikke til å vaske rundt hele huset til jul. Det blir kanskje til våren! ;)

Ikke har jeg hatt tid til å fortsette planleggingen av tursesongen 2014 heller, men den er det mange måneder til ennå, så jeg har god tid. Mange planer/ønsker/drømmer har allerede tatt form, men de må sees nøyere på og vurderes bedre. En ting er helt sikkert; jeg skal minst to uker "på loffen" neste sommer også! Det var knallbra i år. Jeg kommer garantert tilbake til temaet. :)

Uansett hva fremtiden måtte bringe min vei; i helga skal jeg bare slappe av og prøve å hente meg litt inn igjen. Jeg kommer sterkt tilbake med bloggingen over helga, så til da;

Jeg ønsker dere en flott helg!

Jeg ønsker meg tydeligvis det "umulige"! ;)

Her på sensommeren skulle en bekjent av meg kjøre til Ikea i Trondheim for å handle diverse innredning. Han sendte en mail og spurte om det var noe jeg trengte.... så jeg svarte følgende;


"Trenger ingenting på Ikea... har alt jeg trenger av jordisk gods... MEN; Ønsker meg bare en fjellmann med litt muskler og hår, som liker geocaching, har magiske hender, tørr å leke, er glad i livet, og ikke vil ha annet enn ett "treffes-i-fjellet-på-reiser-eller-en-og-annen-date"-forhold! Og finner du en sånn en på Ikea, så for guds skyld kjøp han!!! Koste hva det koste vil!!!"

Nå var svaret fra han at han ikke trodde han kom til å lete etter noe sånt på Ikea... og jeg forstår han - oppgaven ville vel være rimelig umulig.

Jeg fortalte ei venninne om dette... ei som har vært noen runder på Ikea - og hennes respons var; "Den ferskvaredisken har jeg ikke sett der!"

Så da er det bare å innse; slike "varer" får man ikke tak i "flatpakket" - eller i ferskvaredisken for den del....! ;)

Ha en fortreffelig helg folkens!

Refleksjoner over samlivsbrudd!

I dagens samfunn går veldig mange forhold "heden". Årsakene er mange; vi glemmer å være par, ha tid til hverandre, ha både felles og egne interesser, felles og egne venner, være positiv til partnerens gode egenskaper, være fysisk nær, gjøre gode ting for hverandre og kanskje også gi hverandre gaver?

Lengselen etter kjærlighet, romantikk i hverdagen og nærheten til ett annet menneske bor i de fleste av oss. Når vi møter noen som vi forelsker oss i, er den fysiske nærheten og romantikken i sterkt fokus. Kjærligheten føles euforisk. Men hvor blir kjærligheten av etter en stund, når euforien forsvinner? For euforien vil forsvinne når den heftigste forelskelsen er over.

En hektisk hverdag med jobb, barn og renovering/bygging av det perfekte huset spiser opp all tid. Det fører til frustrasjoner, man føler seg ikke verdsatt, satt pris på eller elsket. Fokuset på det positive, det som i utgangspunktet ledet paret sammen, blir borte og endrer seg til at man stort sett bare ser det negative i samlivet.

Å holde liv i kjærligheten er en stor jobb. Bare det å kommunisere, faktisk lytte til hverandre og forstå hva den andre sier, kan bli en stor utfordring. Vi sier kanskje hva vi mener, men forstår partneren hva vi egentlig mener? F.eks. når du drar ut med en venn og kommer hjem til ferdiglaget middag, nyvasket bad og klesvask som både er hengt opp og lagt på plass. Er det noe som du setter pris på? Eller tenker du bare at det skulle bare mangle, jeg gjør jo dette mesteparten av tiden? Partneren din følte nok at han/hun gjorde dette for å vise at du er verdsatt. Tok du denne gleden fra han/henne?

De tre viktigste elementene i ett forhold mener jeg er; god kommunikasjon, fysisk nærhet og felles interesser. Når disse forsvinner er ofte forholdet over. Det vil kreve mye jobb for å bringe disse tilbake. Den intense kjærligheten glir over i ett knapt vennskapelig "Glad i deg".

Å få til en god kommunikasjon med partneren går mye på å si hva man mener, gjøre seg sikker på at partneren forstår hva du mener - eventuelt omformulere og forklare bedre. Det er skummelt når man begynner å tenke at; dette orker jeg ikke å si/ta opp, for da blir det bare krangling eller sure miner. Man begynner å brenne inne med frustrasjoner som enkelt kunne vært borte bare med å snakke om saken på en skikkelig måte.

Den fysiske nærheten som er så viktig for oss mennesker, kan raskt bli borte i den hektiske hverdagen. Alt som skal gjøres, alt som skal prioriteres og ordnes. Vi er slitne og orker ikke nærhet. "La meg være i fred, jeg er for sliten, jeg orker ikke." Man bruker all energi på alt det andre, det som føles viktigere. Frustrasjoner over den andres mindre positive egenskaper bidrar nok også til avstand fra fysisk nærhet.

De felles interessene som muligens i utgangspunktet førte dere sammen, blir glemt. I stedet for dyrker man jobb, hjem, barn og egne interesser. Dette blir satt foran det som var felles. Viktigheten av å ta vare på de tingene som ledet dere sammen blir borte. Man prioriterer "meg" i stedet for "oss". Så kan man spørre seg; var den/de felles interessene ekte? Var de lidenskaper hos begge parter, eller tilpasset den ene seg den andres interesser for å kunne innlede ett forhold? Jeg tror at hvis man tilpasser seg den andres interesser, vil disse raskt bli prioritert bort når forholdet er ett faktum. De var jo egentlig ingen ekte lidenskap for deg.

Selv har jeg to langvarige forhold bak meg, de røk av forskjellige årsaker - i tillegg til de jeg har nevnt her. En ting har jeg lært, som er ekstremt viktig for meg, det som har vært min store fallgruve i disse forholdene; uten at partneren vil/kan/ønsker å delta i min store lidenskap i livet; reise-, tur- og fjellivet (og senere også geocaching), da vil jeg ikke få noe fremtidig forhold til denne partneren til å fungere. Ikke uansett om de andre elementene for ett velfungerende forhold er på plass.

Det er meget mulig at jeg tar "riv ruskende" feil i det jeg skriver og mener, men pr i dag er dette min overbevisning.

Ta vare på deg selv - og ikke minst partneren din!

I mål med Ranatrasken 2013!

27. februar kjøpte jeg årets Ranatraskenkort. Litt senere enn vanlig, men det kom i hus! Planen var å komme godt i gang og få klippet så mange som mulig av de vintervennlige turmålene. Slik ble det selvsagt ikke i år heller... (Ranatrasken)

Men 23. mars var jeg i gang. Årets første klipp ble Stortjønna, på ski!!! Så fulgte Skistua "hakk-i-hæl" dagen etter.

Jeg var optimist i forhold til flere vinterturer, men sånn ble det ikke, neste Ranatraskentur ble til Granneset, 2. juni. Noen dager etter kom jeg meg opp på Rauvfjellet, strålende sol 6. juni.

Etter nok en måneds pause ble det tid for Hammertjønna og Heramsvarden på samme dag, 4. juli. En ukes tid senere gikk jeg til Skravelhaugen med naboens hund, det var da blitt 13. juli og tursesongen var godt i gang.

17. juli gikk jeg og naboens hund til Fisklausvatnet i tåke og regn. Det er egentlig veldig godt å være ute på tur i sånn vær.

Etter dette ble det over en måneds opphold før det ble flere Ranatraskenturer. Geocaching var i stort fokus og turen til MEGA-eventet i Finland!

Ergo ble det 25. august før Hauknestinden ble besteget. 29. august ble det ett enkelt turmål, Røssvollia. Og etter eventene på Granneset, kunne jeg 7. september klippe Virvasshytta.

Nå var jeg kommet i siget og konkurransen var virkelig i gang. 11. september ble det topptur til Kubben. To dager etter, altså 13. september, ble både Tortenkøta og Bjynnlisletta klippet og den 15. stod Matstutofta for tur!

17. september var årets absolutte høydepunkt blant Ranatraskenklippene en realitet, Kvitsteindalstunet! Her snakker vi skikkelig tur, i liten kuling over fjellet, med et turmål jeg har drømt om i årevis!

Siden Kvitsteindalstunet var en overnattingstur, ble det 19. september før Glomdalsvatnet i nydelige høstfarger endelig ble realisert. På dette tidspunktet hadde jeg egentlig nådd årets mål om 17 klipp. Men nå var blodkonkurransen i gang, det var flest mulig klipp som var blitt målet!

20. september, altså dagen etter, slet jeg meg opp til Lapplia, OMG for ei klatring, men kortet ble atter en gang klippet. Dagen etter stod Risfjellet for tur, før det dagen etter der var Blerekan som ble merket av på kortet.

Så måtte jeg ha en hviledag, selv om jeg på dette tidspunktet ikke hadde "råd" til hviledager. Konkurrentene halte innpå og det var nesten krise. Men siden jeg skulle på langtur (overnatting) til Sauvasshytta den 24. september, var det ikke noen bønn. Klipp nummer 21. Fire gjenstod, ville jeg klare dette før snøen kom?

Med tanke på at neste tur ikke kunne bli før rundt 15. oktober, pga andre turer og jobb var jeg veldig skepisk...

Likevel, 2. oktober kunne jeg klippe nr 22 for i år; Mofjellet! Bare 3 igjen!!!

To uker gikk før 16. oktober kom med sol og minusgrader. Nysnøen hadde lagt seg oppe i fjelltoppene så det var ikke mye tvil; i dag skulle Slettafjellet klippes! Nr. 23 var et faktum!

5. november ble det gjort ett forsøk på Hellerfjellet, 1076 moh, men vi skjønte fort at det ble en umulighet. Snøen hadde lagt seg i skavler rundt og på fjellet, så det ville tatt timesvis å nå toppen. Så da valgte vi å gå opp på en annen topp på vei opp. 897 moh ble vi sittende å nyte utsikten. Jeg innså at Stangfjellet også ville være like vanskelig å nå på denne tiden, men jeg var godt fornøyd med at årets Ranatrasken sesong ble avsluttet med 23 klipp!

Nordland; ett skattekammer av naturopplevelser!

Det er ingen tvil om at jeg bor i ett skattekammer av naturopplevelser. Nordland er stappfullt av fjelltopper, kystlinjen med alle øyene, fjellvatn, skog og dalfører. Alt man trenger for gode naturopplevelser.

Hver årstid har noe å vise frem.

Den ene mer spektakulær, mer nydelig enn den andre.

 

Ingenting er vakrere

enn når snøen smelter om våren

og landskapet begynner å bli grønt.

 

Ingenting er vakrere

en lyse sommernetter med midnattsol.

 

Ingenting er vakrere

enn høsten i fjellet, når fargene gløder.

 

Ingenting er vakrere

enn når nysnøen legger seg

som ett teppe over landskapet.

 

Ingenting er vakrere

enn når mørketiden er over

og sola får snøen til å glittre.

Ett nytt turår står klar til å åpne skattekammeret sitt.

Planene er så mange,
men mer realistiske denne gang.

For første gang har jeg
ett ønske om å favne alle årstider.

Jeg virkelig og intenst gleder meg til turåret 2014!!!