Bare en liten båltur i sola!

Før helga var jeg på en liten kosetur i sola. I Vatnadalen ligger det et koselig bålsted under ei stor steinhelle, bare en halv km og en duvelig mengde høydemeter å gå fra veien.

Med i sekken var bålved og pølser. Sola skinte og lite snø gjorde det fint å gå opp.

Vel fremme var det bare å lage bål og sette seg ned for å nyte utsikten og få sol i ansiktet. Av og til er det ikke lengden på turen som er viktig, men heller det å bare komme seg ut på tur!

Utsikten mot Hauknestinden var upåklagelig. Den ligger der, dekket av snø, men siden sola skinner mye og ofte her i nord for tiden, så går nok snøsmeltingen fort! Da blir det tur opp dit for å klippe Ranatraskenkortet for i år.

I dag var planen å gå på ski til Stangfjellet, siden det var meldt nydelig vær. Slik ble det ikke. Jeg våknet i går mores full av halsbetennelse og feber. Da kan man ikke dra på langtur. Så her sitter jeg da og venter på at formen skal bli bedre...

Åh, som det er godt at snøen smelter og det går mot vår!
Ha en fortryllende uke!

Nye verandamøber, begynnelsen...

Begynnelsen på pallesofaen!

Snøen er begynt å forsvinne og den store verandaen min kom til syne igjen. Jeg mangler ennå verandamøbler og har vel ikke brydd meg så mye om det siden jeg er så lite hjemme i den tiden man kan sitte på verandaen.

Men med oppblomstringen av Facebook gruppen; Återbruka mera! haglet ideene inn i hodet mitt om hvordan jeg kunne lage meg gratis verandamøbler. Joda, jeg kunne kjøpt, men det er dyrt og gratis er best!

Fine Europaller!

I første omgang ble 9 Europaller og 1 kabeltrommel hentet. Så kappet jeg av en bit av hver palle, slik at ikke sofaen skulle bli så bred. Deretter ble de stablet pent og pyntelig til en fin hjørnesofa. Kabeltrommelen er helt prima slik den er og var bare å sette på plass som bord!

Le-veggen stod der fra før, men stormen tok den i vinter slik at den trengte omfattende reparasjoner. Her er det faktisk gjenbruk på høyt nivå; denne le-veggen var (1 av 3 deler som var) gjerde i hagen når jeg flyttet hit. Når det ble satt opp nytt gjerde, tok jeg vare på elementene og det ene brukte jeg til le-vegg her, en er brukt som skillevegg i garasjen og en skal brukes når jeg lager uteplass utenfor leiligheta i sokkelen. Man skal ta vare på ting og bruke dem på nytt når det er mulig! (Avsporing)



Bilde hentet fra FB-gruppen; "Återbruka mera!"

Planen videre er å lage armlener på hver endeside og kle denne rammen inn, slik som på bildet. Så skal materialene få lov å tørke, før jeg smører dem inn med Visir og maler dem hvite.
Jeg har fått lovnad om å få arve 2 gamle madrasser som skal bli sofaputer.

For å få materiell til armlener og innkledning av pallene, fikk jeg tak i ytterligere ett lass med paller. Ergo blir resten av prosjektet også gratis. Fabelaktig!

Jeg skal holde dere oppdatert med den videre utviklingen i prosjektet! :)
Nå er det arbeidshelg, ergo 4 rolige dager! :)
Håper dere får en strålende helg!!!

God mat og litt geocaching!

Cæsarsalat!

Nok ei uke har gått. 6 netter på jobb, noe som medfører at jeg ikke får gjort så veldig mye annet enn å sove og gjøre det aller mest nødvendige hjemme. Ergo kjedelige ting å blogge om! ;)

I går kveld laget jeg hjemmelaget pizza til "hotellgjestene" (les; ungdommene) mine og Cæsarsalat med hjemmelaget Cæsardressing til meg selv! Fabelaktig! God salat, kokt kylling og noen sprøstekte baconskiver. Nydelig mat. Får litt sommerfølelse av slik mat til tross for det ubeskrivelig ille været vi har her i nord for tiden....

Supert geocache-gjemmested!

Siden været er helt skrekkelig; regn og snø om hverandre, sørpe og frost i ei salig suppe... Ja, hva i himmelens navn skal man finne på? Jeg kan jo ikke bare sitte inne!

Dagen i dag startet med baking av 4 brød, mat må man jo ha. Deretter passet det fint med en liten cachetur. Det er kommet noen få nye cacher her i Rana den siste tiden, men de lar jeg være helt i fred en stund. Det kan jo komme en dag hvor de kan være til nytte. Dermed la jeg kursen litt bort fra Rana og fant ett par cacher litt utenfor "allfarvei". Den ene ser dere på bildet... Hvem andre enn en geocacher vil tro at det befinner seg en liten boks med ei notatboks inni en slik stikkontakt?!?! ;)

I tillegg fant jeg noen Travel Bug's - og kunne ta ett "print screen" av skjermbildet på dataen i det øyeblikket det stod at jeg hadde logget 2000 cacher og 900 trackables. Men nå sier telleverket 2002 cacher og 902 trackables... Bare 998 cacher igjen å finne i år! ;) he, he... spørs om det blir mulig å få det til!

Vel, vel... en ny uke står for døren. Han en stor dose praktiske ting å ordne hjemme, så tiden blir garantert til å gå med til det, frem til jeg skal på jobb igjen på torsdag kveld. Men det er nå litt koselig å pusle hjemme også! :)

Håper dere får en super uke!

Geocaching helg!

"Kolonikjøring over Salatfjellet"

Fredag starta som alle andre dager i forrige uke; ett helt forferdelig uvær. Fjellovergangene var stengt i alle retninger, innimellom var det kolonnekjøring, ferjesambandene var innstilt og i det hele tatt burde man vel vært værfast her inne mellom fjellene.

Hjemmekoselig i bilen!

Men det var planlagt geocachinghelg. Alternativene var Lycksele eller Bodø. Kolonnekjøring over fjellet uansett hvor turen skulle legges. Kl 14 ble det bestemt at kystriksveien skulle kjøres nordover. Ferjene var begynt å gå der. Så ble bilen pakket og turen startet.

Skikkelig uvær, men likevel prima cachevær! For det blir aldri så ille at det ikke går an å dra på cachejakt. ;)

Først etter 2 timers kjøring og 1,5 timer på to forskjellige ferjer kunne cachingen starte. Det gikk slag i slag. Innimellom måtte det graves en del i snøen, så både hender og føtter ble kalde, men sånn er det jo med denne sporten - man må være litt vikingekvinne!

Inne i bilen var det veldig hjemmekoselig; en ullsokk i kaffekoppholderen laget ett fint rede til GPS'en - og jeg pynta opp med en "gås-unge-kvist"! ;) Selvsagt var det veldig hjemmekoselig i resten av bilen også; turutstyr, pledd, mat og alt annet lå strødd overalt. Det er mulig at det var ett slags system i rotet, men jeg fant aldri helt ut av det....



Utsikt over Bodø fra Turisthytta

Først lørdag formiddag startet cachingen i Bodø. Bare noen ytterst få langs kystriksveien ble logget. I Bodø gikk det slag i slag, avbrutt av litt shopping, sightseeing og middag på Egon. Det ble cacha litt utenfor sentrum/boligområdene før mørkets frembrudd, så ble det litt by-caching utover natta. Kl 02 om natta var det tid for å lage seg noe varmt å drikke, på primus selvsagt, oppe på fjellet ved turisthytta. Utsikten over byen var upåklagelig i måneskinnet. 
Kl. 05:04 natt til søndag signerte jeg cachelogg nr 2.000! :) Trøtt og sliten, men veldig fornøyd med å ha funnet 73 cacher i helga og nådd en ny "milestone". Til og med noen multi og mystery cacher tok vi oss tid til. 5-6 av cachene som vi leta etter ble ikke funnet, men sånn er det jo innimellom. Både vinter og storm har en tendens til å stikke av med noen av dem, ev. grave dem ned i snøen, så vi skylder på det - men selvsagt kan det være sånn at vi var dårlige til å lete - eller hadde feil løsninger på oppgavene?!?! Det skal sjekkes!



En av travel bug'ene som ble med hjem!

Noen fine travel bug's ble også med hjem, så får jeg prøve å hjelpe dem videre frem i verden.
Etter å ha logget nr 2.000 ble cachinga avsluttet og kursen lagt sørover igjen. Siden det nå var begynt å lysne av dag og vi var rimelig slitne, kjørte vi bare til Lønsdal og sov noen timer på DNT hytta der. Hyttetunet har to hytter, hvorav den ene er delt inn i to "leiligheter". Den lille hytta var opptatt, samt den ene delen av hovedhytta, men heldigvis var det plass til to slitne sjeler i det siste rommet.

Det ble noen få timer med urolig søvn før vi stod opp til strålende sol, spiste litt og la kursen hjemover igjen.

Saltfjellet var nydelig i sollyset og lysten til å gå på ski kom over meg. Men det var bare å komme seg hjem og prøve å få litt ekstra søvn siden jeg skulle på jobb om kvelden. 6 nattevakter venter, så nå blir det nok en uke med få turmuligheter.

Polarsirkelsenteret i vinterland og strålende sol!

Kjempeflott geocachinghelg! Jeg gleder meg allerede til neste "raid"!!!

Til slutt må jeg dele en skrivefeil jeg har ledd veldig mye av i helga, for dere skjønner det at;
"Det er kolonikjøring over Salatfjellet!" (Dvs. kolonnekjøring over Saltfjellet!) ;)

Litt om hva jeg holder på med i disse dager!

Det er skikkelig sølevær, regnet plasker ned i skrivende stund. Jeg er fornøyd med det, for hadde dette kommet ned som snø, hadde jeg slitt livet av meg for å måke den vekk.

Med regnværet blir det bare inneaktiviteter. Jeg har fått gjort ferdig lappeteppe-pleddet og hengt opp overskapene i det som skal bli nytt kjøkken i kjelleren. I tillegg blir det baka og rydda litt - og rota litt.

Ja, selvsagt blir det mye data-tid. Geocaching krever planlegging, så dermed har det gått med en del tid for å lage databaser i G-SAK (program for overføring og redigering av cachebeskrivelser), samt å prøve å løse mysterycacher. Nå har jeg to slike baser ferdige, en over ruta; Mo-Rognan-Bodø-Rv17-Mo og en over Mo-E12-Lycsele.

Klikk på bildet så blir det større! ;)

Jeg vet jo hvor det frister mest å dra på cachetur, for jeg ser hvor det er flest cacher tilgjengelig for logging.... men slik værforholdene er for tiden, blir det nok været som bestemmer hvor helgas tur skal gå! Slik som dette ser databasen over Bodø ut (jeg har retusjert koordinatene, så ingen får noen mysteryløsninger av meg...).


En stor dose fargerike tulipaner er kommet på spisebordet. Jeg fant ut at jeg trengte en liten fargeklatt siden det er så grått ute. Så når det fargerike lappeteppet mitt kom på plass i sofaen, ble det straks mye gladere hjemme. Utrolig hva litt farge kan gjøre med humøret!


Lappeteppet ble passe stort, ca 1 * 2 meter. Fargene på bildet til høyre er mer lik virkeligheten enn på det til venstre. 135 forskjellige lapper. Morsomt prosjekt, men det var mye jobb med det. Det har tatt ganske lang tid siden det er bare blitt laget noen lapper nå og da. Jeg har vært en smule avhengig av at noen har donert restegarn for at alle lappene skulle bli ulike. Jeg er veldig fornøyd med resultatet! :)

Huset når jeg kjøpte det.

Huset før.

I går fant jeg ett bilde av hvordan Villa Utsikten (huset mitt) så ut før. Jeg var inne i Google maps og brukte Street View. Det ser ganske annerledes da enn det så ut da jeg kjøpte det. Huset ser veldig smalt ut på Google-bildet, men det er fordi bildet lyver en del. Det andre bildet viser den mer riktige størrelsen. I sommer ble det satt opp nytt gjerde, så nå ser det langt bedre ut utenfor her enn det gjorde for ett år siden.

Når jeg så på Street View'en så la jeg merke til en ting - og det var muligheten for å lage ekstra parkeringsplass utenfor huset. Pr i dag er det bare mulig å parkere i garasjen (innkjørselen er for liten) og langs gjerdet. Ergo har jeg 2 parkeringsplasser, til nød 3. Det jeg så på bildene var at det tydeligvis har vært en plen ved siden av huset, som av en eller annen grunn er blitt litt borte med tiden. Det området må det være mulig å gjøre noe med, slik at jeg får enda en parkeringsplass?!?! Men det får bli til sommeren! :) Moro var det i allefall å se hvordan det så ut her før!

Jeg hadde egentlig ikke så mye å fortelle, trodde jeg, men så viste det seg at jeg hadde litt likevel... ;)

Ønsker dere en fin-fin helg! :)

En geocachers liv!

De fire siste årene har jeg brukt mye tid til å lete etter tuppevarebokser i skogen. Geocaching. Nesten 2.000 mer eller mindre ordinære bokser er gravd frem fra sine gjemmesteder. Jeg har klatret på byggninger og i trær, ligget under tælet på gamle hus, befølt lyktestolper og rasteplass-do'er... Ingenting har jeg tenkt på som "unaturlig opptreden"... På det første bildet holder jeg på å lage kloremerker i jernveggen jeg har klatret opp!!! Men så lenge cachen blir funnet, er det ikke noe problem... eller?!?! Neglene vokser ut igjen, og veggen kan males...  ;)

Å klatre høyt opp i store grantrær for å komme til utlagt tuppevare er heller ikke en ukjent aktivitet for meg. En ting er å komme seg opp når man lider av høydeskrekk... en helt annen ting er å komme seg ned... På den andre siden; p.g.a. tyngdekraften kommer jeg jo alltid ned igjen!!! Man kan si mye om geocaching, men god trening det er det!!!

Noen av disse cachene er bare absolutt fabelaktige! Slik som denne... En helt vanlig bjørke-ved-bit... en sånn har du vel gått forbi mange ganger?!?! Men en geocacher går ikke forbi en slik...spesielt ikke når GPS'en viser at området er GZ ("Ground Zero"), for inni kan det finnes skjulte skatter....  ;) Klarer du se den lille beholderen jeg legger på plass inni ved-kubben? En geocache! Og så ligger den der da, forbigått av de fleste som vandrer på denne vei, helt til neste geocacher kommer og finner den en smule mystisk.

Innimellom bytter jeg til meg små "klenodier" som finnes i cachene, ikke ofte, men innimellom. Noen av cachene er så store at de er full av ting man kan bytte til seg. Kjøleskapmagneter blir alltid med meg hjem! Og når jeg finner noe slikt som dette, da må jeg bare bytte det til meg... En ull-marihøne, på størrelse med en fyrstikkeske. Nydelig liten skapning, den måtte bli med hjem! Når jeg skriver dette kommer jeg på at posen med bytteting må fylles opp igjen. Regelen er sånn at når du tar noe ut av cachen må du legge inn noe av tilsvarende verdi eller av høyere verdi. Langt fra alle gjør dette, da blir cachen fort tom - og der er ingen bytteting til glede for neste besøkende.

Hva ville du tenkt hvis du skulle lete etter en cache som heter; "Søppeldunken" og ligger ved et gjenvinningsanlegg, hva hadde du da tenkt at du leta etter?!?! Jeg ble litt lattermild dengang da jeg fant den! For dette var slett ikke det jeg hadde sett for meg.... Det er utrolig hva folk klarer å finne på! Kjempemorro! :)

Hvis noen av mine lesere har blitt skremt halvt i hjel en sen kveldstime av lys, flyvende mose og kvister i skogen; beklager så mye! Det var bare jeg eller noen av mine kollegaer som holdt på å lete etter en cache... Det må være litt av ett show når skrekken har lagt seg!

Det er kaldt å være cachejeger i vinterland, men nå nærmer vi oss varmere tider, heldigvis. Jeg gleder meg veldig til å komme skikkelig i gang igjen. Vil jeg klare å passere 3.000 signaturer i år?!?! ;)

Turfølge med like interesser!

Utenfor ett hulehus i Arternara!

En av de mange tingene jeg har lært i livet de siste månedene er den store verdien i å ha turfølge og venner som har like interesser som jeg har. Ikke det at man trenger å like alle de samme tingene, men at jeg har mennesker rundt meg som liker turlivet, geocaching, har lyst til å oppleve og se både Norge og resten av verden. Noen som ikke trenger å bo lukseriøst for å være på tur, men heller kan gjøre ting enkelt slik at jeg faktisk har råd til å være med på tur. Jeg tenker spesielt på rimelige sydenturer (sånn at man kan reise ofte), overnatting på enkle DNT- / Statskog-hytter, eller bare slå opp teltet eller lavo. Ikke alt trenger å være så avansert for å være bra.

Det å være på tur sammen med andre geocachere innebærer blant annet en felles interesse for å finne tuppevarebokser i naturen, gjøre klassiske geocaching-stopp og parkeringer... noe som kanskje ikke alltid betyr helt godkjente stopp og parkeringer. Andre mennesker har, i min erfaring, liten forståelse for slike manøvere og gleden i å finne boksene - samt den store sorgen og frustrasjonen i å ikke finne dem...

Kreativ cache!

Bare en sånn liten ting som å tusle rundt med kameraet og ta bilder av alt mulig, kunne få tid til å ta bilder av alt mulig. Jeg er glad i å ta bilder, men har ofte følt at det bare er når jeg er alene at jeg egentlig har hatt nok tid til det. "Åh, her må vi ha fotostopp!" Full stopp i turfølget, ev. bråbremsing med bilen. "Ok! Helt klart!"

Jeg er også glad i å tusle rundt og se på arkitektur, museum og på historiske steder. Gleden med å oppleve slike steder sammen med noen andre som liker det, er langt større enn om noen bare er med for å være med. Logisk nok.

Jeg er også åpen for å oppleve ting som andre liker, kanskje kan det være sånn at jeg får øynene opp for å like noe nytt? En ting er helt sikkert; uten å prøve finner man aldri ut om man liker det eller ikke!

I tillegg er det dette med å være litt spontan. At det er mulig å planlegge noe sånn helt plutselig. Bare hive seg rundt og dra. Nå er selvsagt dette veldig enkelt for meg som jobber turnus og har mye fri, i tillegg til at jeg lever alene med tenåringer som klarer seg selv. Men nå har jeg venner i som også har mulighet til å bare gjøre en avstikker innimellom, sånn helt spontant.

Søkk våt cache!

En ting bare klarer jeg ikke å forholde meg til; bygging av luftslott. Dvs. planlegging og prat om ting som skal gjøres, men som aldri blir noe av. Innimellom snakker man kanskje om en tur eller reise, men så viser det seg at det ikke lar seg gjøre likevel, det er greit. Likevel kjenner jeg at jeg liker at det blir lagt planer som både er gjennomførbare og som faktisk blir utført!

Jeg er glad for at jeg kan være på tur med noen som bare trekker på skuldrene om alt blir plaskvått i regnet, noen som kan endre kjørerute og ta en avstikker på ei mil bare for å logge en cache, eller bare spise ei brødskive i bilen før ferden fortsetter. Enkelt og greit.

Jeg føler meg heldig som er omgitt av mennesker som dette.

Dagene går og går...

Dagene går bare med til dagligdagse ting her hos meg. Jeg har vært for sliten til å dra på tur, men har heldigvis fått gjort litt andre nødvendige gjøremål inne i huset. Slik som å bake 12 brød, 24 boller (alt for lite, så det må gjøres om igjen) og vaska litt på stua og kjøkkenet.

Så bare måtte pynten på kjøkkenbordet fikses litt på. Jada, jada... jeg vet at det er lenge igjen til påske, men er de ikke fine, kyllingene? Og så blir det påskeliljer innimellom de grønne bladene i bakgrunnen! :) Den gamle kjøkkenvekta er gull å ha kjøkkenpynten i!

Innimellom har jeg lest mer omkring diverse planlagte turer, studert kart og bøker. Jeg holder på finne ut hva som er hensiktsmessig turmat, ja for disse ferdigpakkene som man fyller vann i - det er ikke mat! Jeg leser og lærer, prøver og feiler. Det kommer nok ett eget innlegg om dette temaet når sesongen starter for fullt og jeg har fått testet ut flere av de tingene jeg har lest om.

Innimellom har jeg ordna litt mer på lappeteppet mitt. Det begynner å ta form, blir ca 90 * 150 cm med de lappene jeg har nå. Og fyyy så tungt det er! .... og fyyy  så lei jeg er av prosjektet... det var skrekkelig mye mer arbeide enn jeg trodde. Men jeg ser at det blir fint til slutt. Ingen lapper er like og det er ett virkelig fargerikt skue! :)

Til slutt vil jeg dele en setning som jeg så på ett bilde på facebook;

"Bli aldri så opptatt av å skape en karriere at du glemmer å skape ett liv."

Det fikk meg til å tenke på at vi heller ikke må glemme - å leve mens vi gjør det - og elske mens vi tør det!

Med disse ord og tanker sender jeg dere ett ønske om at dere får en super helg!

Tur til Mofjellet!

I morres var det fint lite i kroppen som var modent for tur. Legger og lår verket etter de 3 milene som var tilbragt på tur de siste 3 dagene. Jeg besluttet at det var bedre å få gjort noe husarbeide... men... etter ett par timer, litt opp og ned trappa, fant jeg ut at det kanskje kunne være greit med en tur likevel?!?!

Jeg sendte en sms og spurte om det var noen stemning for Mofjellet med start fra Vatnadalen. Joda, det var det. Så jeg pakka mat og kakao i sekken og så la vi i vei. Med brodder under skoene, selv om første 100 høydemetrene av stien stort sett var bar. Etter hvert ble det mer is og snø å gå på. Skaren bar oss godt hele veien frem til Ranatraskenklippepunktet på Mofjellet.

Nydelig solnedgang bak oss hele veien opp til varden - og enda litt lengre. Vi hadde dagslys nesten helt frem til målet. Her kunne vi sitte på trappa til bua og spise litt mat og få i oss litt varm drikke. Det skal sies at de siste 500 metrene i luftlinje var tunge, men når man sitter der på trappa, 470 moh og ser utover byen med alle lysene, da er alt slitet glemt.

Ranatraskenkortet ble klippet for 6. gang i år. Jeg ligger virkelig godt ann i forhold til å få klippet alle 25 i løpet av året. :) Jeg kjenner at jeg er spent på hvordan konkurrentene ligger ann, om de har fått klippet noen flere punkter i løpet av helga (skjelve, skjelve), for nå blir det stillstand for meg en ukes tid fremover. Jobb og prosjekter hjemme må prioriteres...

Totalt var turen 7,3 km lang og vi brukte rundt 3,5 timer inkl 1 times pause. :) Flott søndagstur!

Geocachingtur til Nesna!

Lørdag var nok en turdag. Det ble mye frem og tilbake før vi bestemte oss for hvor vi skulle legge veien. Planen var fjellet, men i følge yr.no var vindforholdene slik at det ville blitt en veldig kald fornøyelse. Dermed endte vi til slutt på Nesna.

Her er det en cachetrail som går langs en tursti. Denne valgte vi å gå. 9,47 km lang ble turen, med 18 cacher for min del og 19 for turfølgets del. Snøfritt landskap og første delen av turstien var mer som en gruslagt vei.

En del av cachene var tidkrevende å finne. Kreative løsninger og innimellom grantrærne liker ikke GPS'ene seg helt. Men vi fant alle langs ruta og kartet viser smilefjes hele veien nå. Fabelaktig!

Denne gangen hadde vi ikke med bålved, siden det er totalforbud mot bålbrenning her ute ved kysten. Skogen er snøfri og knusk tørr, så brannfaren er stor. Likevel satt det ett menneske og brant bål inne mellom grantrærne i knusktørre skogen... jeg blir imponert! Vi hadde med kakao og brødskiver i sekken, i tillegg til hodelykter, så ingen fare for at vi skulle lage skogbrann eller bli strandet i fjellet/skogen i mørket!

Det vises ikke så godt på bildet over her, men horisonten var nesten helt rosa! Det er da jeg virkelig kjenner at jeg savner midnattsola. Bare 3 måneder igjen til den kommer. Jeg gleder meg! Og jeg gleder meg til trær og buskas blir grønt igjen... men foreløpig er jeg bare veldig glad for at snøen holder seg borte.

Totalt var vi på tur i litt over 5 timer, men halvparten av tiden var cache-lete-pauser og matpauser! ;)

Siste matpausen hadde vi nesten på toppen av fjellet, vi var så vidt begynt å gå ned, siden det var så mye vind måtte vi finne ly for den. Utsikten herfra (ca 400 moh) var flott, Nesna var lyst opp av gatelys og lysene fra husene.

Vel tilbake til bilen var lårmusklene rimelig vonde. Helga så langt hadde totalt bestått av over 3 mil på tur. Det har ikke skjedd siden september - og merkes godt! Takk og lov for ett hus med trapper, ellers hadde nok turene blitt ett blodslit!