Påskens lavvo-geocaching-tur til Nord-Trøndelag!

Mens andre lengter etter hyttetur, fjellet, snø og ski i påsken pakket vi turutstyr og la i vei sørover langs kysten.

På loffen med ett enkelt mål; lavvotur på kysten av Nord-Trøndelag ett sted.

Selvsagt var geocaching i fokus hos meg, mens Lasse er påtvunget å lære seg;
- klassisk geocaching-kjøring,
- klassisk geocaching-parkering og
- klassisk geocaching-tenking;
"nei-det-ser-ikke-snodig-ut-å-kravle-rundt-i-skogen-i-vår-alder-selv-om-noen-ser-oss".

Jeg må innrømme at han er blitt flink til dette, selv om han nok ikke er helt konfortabel med kjørestilen og parkeringsmetodene riktig ennå.

På ett lite sted som heter Lund, fant vi ett flott sted å sette opp lavvoen. Flatt og fint med trær som beskyttet for vinden. Her hadde vi camp på hele turen.

Lavvoen har en grunnflate på 16,4 kvadrat, så det kan være en utfordring å finne ett stort nok område som er høvelig flatt, men her var det god plass.

Vi bruker ca 20 minutter fra bilen er parkert til lavvoen er oppe og alt er på plass inni. Ett godt system gjør at det går radig.

Første dagen brukte vi til å kjøre hjemmefra og hit, hadde bare 2 stopp for å finne cacher og en del for å lufte Mira og Una. Avstanden føles ikke så lang å kjøre, mye fordi det er 3 ferjer langs strekningen.

Om kvelden er det godt å være firbeinte hårballer. Da får man ligge i dunsoveposer og kose seg med tyggebein. Om natta lå Mira i en stol i sin dunsovepose, mens Una lå i senga si med ullpledd. 

Dagen etter tuslet vi innover en skogsbilvei langs Fjærangen. En geocachingtrail går rundt dette vannet, men vi snudde halvveis. Snøen ble dypere og var som å trå i sukker. Mange fine cacher, flott tur i overskya, men fint vær. 6 grader er helt greit turvær i slutten av mars.

Vi tok lunsj i lavvoen og slappa av en stund. Utpå ettermiddagen kjørte vi litt lengre sør og gikk en annen trail langs Salelva. Det er så vanvittig kjekt å endelig gå på tur i snøfritt landskap igjen.

Dagen ble avsluttet med yatzy, god mat og ett par glass vin i lavvoen. Jeg var veldig fornøyd med at vi hadde signert 50 cacher.

Vi har det standsmessig i lavvoen; hver sin lave campingstol, en stor verktøykasse fullt av "kjøkkenutstyr" fungerer også som bord, en rødsprit-brenner som gjør det veldig varmt (vi målte opp til 33 grader når temperaturmåleren hang ca 1 meter over bakken), tykke vinter-liggeunderlag, kjølebag for mat som skal holdes kald og hårballene har sengene sine med seg, selv om de helst ligger i og på soveposene. 

Den tredje dagen dro vi også ett stykke sørover. Over Salnesfjellet og ned mot Frøvarp. På fjellet var det så mye snø at vi måtte kjøre forbi mange cacher (vondt i hjertet), men noen steder var det slik at vi kunne stoppe og tusle ett par km inn i terrenget og langs skogsbilveier. 

Jeg storkosa meg og kjenner at det er veldig godt at kjæresten synes det er greit å være med på geocachingtur. Han har nok innsett at man med denne hobbyen får sett mange steder som man ellers aldri ville funnet. Vi har det rett og slett veldig gøy sammen, hele gjengen, uansett hva vi gjør.

Etter 32 cacher dro vi tilbake til campen. Vi tuslet litt i fjæra der og opp på en bakketopp hvor kveldssola skinte og dagens siste signatur ble skrevet. (Det første bildet er også tatt på dette stedet)

Den siste dagen pakket vi sammen utpå formiddagen og begynte på hjemturen. 

Først fikk Mira og Una frokosten sin; for på tur må dagen startes med hver sin brødskive med leverpostei. Er de ikke flinke der de sitter og venter tolmodig på neste bit?

Det ble 4 veldig koselige dager her. Flotte omgivelser og mange fine småturer.

Vi fikk mye trim, for det er ikke akkurat latskap når man skal logge totalt 90 cacher, slik vi gjorde på denne påsketuren. 

Jeg er ganske sikker på at det blir flere turer til dette området når snøen er borte. Det er mange cacher igjen å logge og hele området frister til flere besøk.

Allerede om en måneds tid skal jeg dra på ett par ukers geocachingtur til Nord-Trøndelag. Da i forbindelse med MEGA-eventet som skal være i Steinkjer. På den turen blir nok jeg og Mira å dra alene, men vi får det nok veldig fint likevel.

Jeg takker for turen og gleder meg masse til neste gang!