Etter noen fine dager litt rundt omkring på Helgelandskysten (kommer tilbake til det), bestemte vi oss for å dra til Storbørja og gå inn i Lomsdals-Visten Nasjonalpark. Dermed dro vi innom hos Lasse og hentet telt og soveposer.
Vel inne i Storbørja gikk vi på land. Grillet og koste oss i solnedgangen. Gapahuken til Brønnøy Jakt- og jeger forening er kjempefin. De har ei hytte like ved gapahuken, denne står åpen.
På formidddagen begynte vi å tusle innover landskapet. Innover den frodige Strompdalen bar det. Man går ikke så langt fra fjorden før man går inn i nasjonalparken.
Etter hvert dukket Strompdalskoia opp. Siden i fjor har den vært DNT hytte i Brønnøy turlag sitt eie. Flott hytte å komme til, MEN.....
Jeg lar meg sjeldent provosere, men her ble vi møtt av et skilt i yttergangen hvor det stod at Mira og Una ikke fikk bli med inn. Hva i h******???!? Her har fjellvandrere med hund kunne brukt hytta i årevis, men fra i 2015 må den være 100% allergivennlig.... så atter en gang viser samfunnet hvor allergiske man er blitt.... Kanskje man skulle tatt med en katt på tur i stedet for? De får jo være inne.....
Ett hundehus-hull ved uthusveggen var det hundene ble tilbudt. Mira og Una som alltid er sammen med oss?!?! Mira hadde frosset i hjel...
Her snakker vi om ei hytte som er veldig utilgjengelig, man må ha båt for å komme til startstedet for vandringen 4,7 km innover dalen. Hytta har hatt 42 besøkende siden den ble åpnet som DNT-hytte.
Man må bare ta galgenhumor til bruk for å ikke bli rasende... sjekk bålplassen; i takt med økningen i allergien er sitteplassene rundt bålet flyttet en meter utover....
Jeg trenger vel ikke fortelle det, men vi spiste lunsj ute.
Vi fortsatte. Opp i høyden, ned i dalen. Over ei lang hengebro, forbi fossefall, stille elver, store elver og gjennom steinurer.
Etter litt over 8 km flatet terrenget ut. Lomtjønnvatnene begynte å vise seg. Her er det fjellandskap med lite vegetasjon. Fantastisk utsikt i alle himmelretninger. Vi satte opp camp ved den største tjønna. Mira la seg til å sove ved sekken under ei furu.
Nå var vi nøyaktig 400 meter fra målet for turen; geocachen "Adventure cache" (GC356YV) som bare var funnet en gang siden den ble lagt ut i 2011. I loggboken viste det seg at den hadde to logger. En sommeren 2012 og en sommeren 2013. Nå har den vår signatur også. Veldig fornøyd med funnet av cachen gikk vi tilbake til camp.
Siden det var masse bringebær ved Stormdalskoia og vi hadde vaniljesaus i sekken (planen var blåbær og vaniljesaus), men i allefall ble det
allergifrie bringebær med allergi-vaniljesaus til dessert etter bålstekte pølser med stekt kantarell i lomper. Vi har det fint :)
Noen bilder for å vise dere hvordan det var når vi tok kveld, hvordan det var om natta og ikke minst når vi våkna om morgenen. Det trengs vel egentlig ingen kommentar....
Etter kaffe og frokost pakket vi sammen. Tuslet litt innimellom tjønnene som virket til å være helt fri for fisk (vi prøvde noen kast med stanga både på kvelden og rundt omkring her uten hell). Er det ikke vakkert?
Returen gjennom det spektakulære lanskapet var en fornøyelse for både sjelen og øya. Vi er så heldige som har slikt her på Helgeland! Så nært!
Med ett var vi ute av nasjonalparken og tilbake i Storbørja. Her fikk vi dagens latter; en "butikk" i ødemarka! Men ved nærmere ettertanke; for ett fantastisk tilbud. Tenk hvis du kommer ned fra fjellet, trøtt, sliten, våt, kald og tom for mat. Da må jo dette være helt fabelaktig!
Vi hadde en super tur. Nydelig vær, behagelig landskap å gå i - til og med sti - og ikke minst; unge Olsen har senka tempoet til mitt surre-nivå, så da fikk jeg masse tid til å ta bilder! Lurt, ikke sant?
Takk for turen!
Ser helt fantastisk ut! Må jo gi sjelefred i bøtter og spann å vandre rundt der!
SvarSlett*ler* Synes butikken var helt genial, håper folk er ærlige :)