Tur til vestsiden av Lovund i tåkehav!

Fredag ble det langt på dag før vi dro på tur. Det regnet og vi hadde ett par småting som skulle fikses ombord. Vi måtte også en tur innom butikken, som vi alle vet; ting tar tid....

Men etter hvert ble sekken pakket og vi la i vei.

Første punkt på programmet var Lundefuglura. Bratt opp gikk det, i og til steinura. Jeg hadde på noe vis hatt det for meg at lundefuglen hekket i en fjellskråning, men det er helt klart ei steinur...

Vi gikk ned igjen og fulgte Petter Dass stien mot en annen høyde, en multicache ledet vei (frustrerende sak) . Men likevel, vi nådde toppen og fant en masse små figurer som var festet til fjellveggen.

Etterpå fikk vi vite at det var dette stedet folk gikk til når det var "lunde-kommar-dager" i april. Herfra er utsikten mot ura formidabel.

(Joda, jeg fikk sett lundefugl... og ja, de er snodige skapninger...)

Det var ikke mulig å gå ned herfra, så vi måtte i retur, nesten til startpunkt, for å nå de cachene som var rett nedenfor oss. Stupbratte fjellsider som ikke fristet å prøve på.

En ting er sikkert, dagens 12 cacher kom ikke lett, vi trasket og gikk. I overkant av ei mil vil jeg tro.

En annen ting er hvor villt og vakkert landskapet er her på vestsiden av Lovund.

Bildene klarer ikke vise dere hva øyet egentlig ser, men jeg håper dere får ett lite inntrykk.

Ute på vestsiden står det også ei grillkøte. Her var det to svenske padlere som hadde fyra opp. De bodde i telt på stranda.

Træna dukker til stadighet opp i det fjerne når man går tur på Lovund. Øysamfundet Træna virker så nært, men det er laaaaangt ute i havgapet.

Utpå kvelden, når vi var tilbake i "MS Sjølvelive", kunne vi ta en skål for "mission completed"; alle de 33 cachene på Lovund (pr i dag) er logga :)

Etter en heller grå dag, dukket sola opp om kvelden. Det ble en lys natt med blå himmel og i dag stod vi atter en gang opp til strålende sol.