Ut på tur må vi til tross for sølevær, så hvorfor ikke kombinere det med ett par geocacher?
Jeg tok med meg hårballene og dro til Reinfjellia. Tåka lå tjukk, så det var trollsk stemning.
Vi tusla innover skogsveien. Ved den første cachen ble det ikke funn, så vi gikk videre til neste. Etter mye leting dukka den opp. Mira og Buffy venta spent på om vi skulle videre snart...
Så tusla vi ett stykke til innover veien før vi snudde og jeg bestemte meg for å gjøre ett nytt forsøk på den første cachen. Una brydde seg som vanlig absolutt NULL om geocaching og kosa seg bare med utsikten inn i tåkehavet.
Buffy derimot starta iherdig å lete. I går hadde hun stor suksess med å grave frem en cache og sette tannmerkene sine i den. Jeg prøvde å forklare henne at denne cachen var vintersikker, så da er den ikke på bakken, slik den hun fant i går var.
Buffy hørte ikke på meg og fortsatte grave. Da tok Mira ansvar og prøvde å forklare henne, men Buffy bare fortsatte gravingen.
"Mor, hun forstår ikke dette! Jeg gidder ikke mer, hun får bare grave!" Mira ble lei, men så....
... ble hun litt interessert igjen. Hva kunne det være Buffy gravde etter? "Ha, ha, mor! Jeg lurte Mira, det er ingenting her!" Buffy snurra rundt, jeg reiste meg opp, putta mobilen i lommen, så hadde jeg cachen rett i øyet.
Så gikk vi søkk våte, men veldig fornøyde, tilbake til bilen alle fire....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!