Med hårballene på tur en solrik dag på Mofjellet!

Når det er så fint vær som det er i nord nå, bare må vi benytte anledningen til å gå i fjellet før snøen kommer. Det er blitt is på bakken og tjønnene. Frostrim gjør mose, strå, lyng og trær hvite.

Til tross for ett par minusgrader varmet sola godt.

Una elsker å nyte utsikten og løpe omkring. Hun er ganske god på innkalling, men har en tendens til å drømme seg bort når hun finner noe som lukter "godt"... da er øra mest til pynt....

Vi tusla innover stia. Skulle ikke gå så langt, men jeg hadde peilet meg ut to geocacher som var i valpe-vennlig avstand.

Etter å ha funnet den første gikk vi gjennom lyngen mot den neste. Det var så godt med sol. Buffy sliter litt når lyngen blir for høy, så da får hun sitte på med meg til vi har fjell under føttene igjen.

Den neste cachen ble det myyyye leting etter. Etter hvert viste det seg at den hadde flyttet seg en liten meter fra der den skulle være. Jeg tror nok ei mus hadde vært på ferde. Sporene ei mus hadde etterlatt kunne støtte den teorien. Kanskje lukta cachen godt etter de siste fingrene som hadde tatt på den?

Vi tok kaffe og godbit pause ved en av de (minst) 100 vardene på Mofjellet. Etter godbit ville Buffy leke med Una, men Una ville slett ikke leke. Siden Buffy ikke er den som gir opp, tuslet Una bare til neste utsiktspunkt for å være i fred. Buffy fulgte etter, men returnerte tvert på innkalling.

Nå er det ikke sånn at Mira gidder leke hun heller. Hun blir også lei av valpen, men hun har foreløpig mye større tolleranse enn Una. Jeg løfta dem opp på en stein og fikk tatt bilde av dem med utsikten i bakgrunnen.

Så tuslet vi til bilen igjen. Nok tur for i dag. Hjem og få etter-tur-godbit og litt søvn, hele gjengen.