fredag 26. januar 2018

På tur på eget land!

Tja, overskriften "På tur på eget land!" stemmer vel ikke helt ennå, vi var på tur på eiendommen som blir vår.

I mange måneder har vi lett etter ett nytt sted å bo. Hvor har ikke vært avgjørende, siden vi føler at i dagens samfunn er det uproblematisk å flytte langt.

Vi har lett etter en stor eiendom, over 100 dekar, hvor vi ikke ville bli boende i et tettbygged nabolag. Ett sted hvor vi og hundene ikke må i bil for å gå tur.

Før jul var vi på Dønna for å se på denne eiendommen, la inn ett bud, som ble avslått. Vi fortsatte letingen selv om denne eiendommen fristet veldig. Midt i januar ringte jeg og snakket med eieren. Ei kjempetrivelig dame som fortalte om gården og hvordan den hadde vært brukt de siste årene. Vi ble enige om en pris midt mellom prisantydning og vårt første bud. Kjøpet var et faktum.

Eiendommen heter Solbakken, ligger helt nord på øya Dønna på Helgelandskysten. Den er i overkant av 220 dekar, har ett par hundre meter egen strandlinje og flere falleferdige bygninger. Ja, ikke bare falleferdige, fjøset er klappet sammen... Hus, anneks, uthus, garasje, jordkjeller og ett bygg som kan brukes som lyvd for dyr på beite.

Huset er gammelt og i elendig forfattning. Det ligger 150 meter fra sjøen, tett omsluttet av en skog med kolosale sikta gran. Utsikten fra stua og kjøkkenet er formidabel.

Huset gir to muligheter; rive og bygge nytt eller totalrenovere. Totalrenovering betyr å plukke det fra hverandre helt til stenderverket. Elektrisk anlegg, rørlegging, pipe, isolasjon... ingenting er slik at det er mulig å flytte inn og renovere etter hvert.

Det enkleste ville nok vært å rive og bygge nytt, men vi har bestemt oss for å prøve å renovere huset slik det er. Huset er praktisk, sånn med tanke på rominndeling.

Annekset, som faktisk er bygget av restmaterialer fra byggingen av fjøsen på Dønnes Gård, ligger rett bak huset. Det er bortimot falleferdig, det også. Men det må berges, det også, etter hvert.

Det er 2 rom i annekset. Det ene har vindu og veggene er kledd med plater. Her er det stappfullt av gamle møbler.


Uthuset, som er den røde bygningen på bildet av huset, er skjev og skakk i absolutt alle rettninger... Hvis det ikke klapper sammen når vi fjerner grantrærne, så skal det bli hønsehus. Høner er bestillt fra "jordmor" (ei på jobben som har høns) og hvis alt går etter planen skal en gjeng kyllinger flytte inn først i juni.

Garasjen står helt ved veien, bygninga er i en slik tilstand at det går ann å ha en bil der. I teorien i alle fall. Det er ikke mulig å få opp garasjeporten, så pr i dag er det bare en byggning med 4 solide vegger.

Jordkjelleren fant jeg første gangen vi var her ute. Den er hel og sikkert mulig å sette i stand. Inngangen er nesten helt dekket av ei kolosal gran, taket er dekket av ett par grantrær til, så den var ikke så grei å få øye på i skogen. Jeg håper virkelig den ikke klapper sammen når trærne felles.

I en annen del av granskogen ligger det ei bygning som kan ha vært brukt som lyvd for dyr på beite. Det er skjev og skakk i  de utroligste vinkler, men vi skal nok klare å bærge det også. Villsauene som (for håpentligvis) flytter til Solbakken til høsten, må jo ha ett sted å søke tilflukt når uværet herjer.

Fjøsen er falt helt sammen, det må ha skjedd for mange, mange år siden. Den har vært 8,8 * 5,5 meter. Grunnmuren er ganske hel, så fjøsen blir gjenreist på muren etter hvert.

Hva som skal være inni der? Tja, jeg må jo innrømme at jeg fant en gammal rusen separator og så monn i å få ei ku... men Lasse blånekter på å ha ku... kan ikke fatte hvorfor?!?!

Nei, alvorlig, fjøsen blir lagringsplass for fôr og utstyr. Og skikkelig sted for sauene å være når det er behov for det. Kanskje må geitene og kalkunene også ha ett sted å bo? (he, he) Vi begynner med sau og høns.


Det var litt spesielt å dra til eiendommen etter at vi hadde skrevet under på kjøpskontrakten. Vi brukte hele forrige helg der ute, fikk overblikk over byggninger og gikk mange turer på eget land. Over åkere, svaberg, strand og gjennom lyng og skog. I lyvd av grantrærne var det kaffe og "go'bit" pause, mens vi koste oss med utsikten over området.

Her er et flybilde som viser en liten del av eiendommen, den delen der huset og bygningene står. Huset er den røde flekken. Alt innenfor de rosa strekene er vår eiendom.

Planen videre? Jo, vi skal flytte dit, når det er et hus å flytte inn i. Overtagelsen er 1. mars, så får vi håpe snekkere og byggemateriell er på plass så snart som mulig etter det. Vi skal pendle til jobb, begge to. Som nevnt skal vi ha villsau og høner. Lasse ønsker seg gårdssag, så den skal på plass. Hårballene ønsker seg leke- og løpe-plass, de får ett par hundre dekar med det....

Jeg ønsker meg fiskehjeller i sjøkanten. Og på dem skal det henge fisk som skal bli tørrfisk til oss og hårballene, samt fisk som skal bli fiskemel/dyrefôr. Det betyr at i helga drar vi til Forvik for å fiske og pakke sammen mer av huset til Lasse.

God helg, alle sammen!

10 kommentarer:

  1. Gratulerer så mye! Ut fra deres interesser må dette bli bra, men ser at dere ikke er redd for å ta i et tak. At Lasse ønsker seg ei gårdsag er lett å forstå med all den grana. Nok et bevis på misforstått planting. Ut fra mine begreper det som må haste med å få gjort noe med på en så flott plass dere har fått dere. Lykke til med prosjektet!
    Kari Brekke Arnesen

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er enorme mengder gran på eiendommen, men så er det en del byggninger å ta vare på og kjekt med ved, så noe skal vi nok få tatt ned selv. :)

      Redd for å være ute og ta i ett tak er vi ikke, nei. Ned tider og stunder blir det nok bra der ute. :)

      Slett
  2. Gratulerer med et felles krypinn :) Mange gode minner som kommer der med årene tenker jeg ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk :)
      Det blir spennende dette :)

      Slett
  3. Gratulerer. Ser ut som en fantastisk plass og perfekt for hundene, men også mye arbeid. Lykke til :)
    T:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk :) Det blir absolut fabelaktig for hundene :)

      Slett
  4. At du ikke er redd for å ta i et tak, vet jeg jo. Og det er lett å anta at Lasse er av samme kaliber som deg :) Det ser helt fantastisk ut, og jeg er bombesikker på at det kommer til å bli, for å bruke et Siv Anita-uttrykk: helt prima :D
    Gratulerer igjen, dette blir spennende å følge med på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk :)
      Nei, verken jeg eller Lasse er redd for å ta i ett tak. Han er en flittig bie han også.
      Fantastisk eiendom, så vi gleder oss veldig :)

      Slett
  5. Gratulerer med ett drømmested! Blir spennende å følge utviklingen :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk :)

      Ja, dette er absolut ett drømmested :)

      Slett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!