Vi hadde planlagt å gå turen på mandag, men tåka lå tykk langt ned i fjellsidene og innimellom regna det en del. Så vi kjørte resten av Lofoten og tok turen i dag i stedet for.
Det var drepende varmt. Det ryktes at de hadde 28-29 grader i skyggen i byen. Vi gikk opp på fjellet i solsteiken. Ikke mye skygge å oppdrive der nei.
Første bilde viser Svolværgeita når vi er halveis opp til den.
Første bilde viser Svolværgeita når vi er halveis opp til den.
Det er ekstremt bratt, 3 lange partier med lett klatring før man er på høyde med Svolværgeita. Der flater det litt ut ett stykke. Bildet av Alaska og Buffy er tatt på det flate partiet, ett godt stykke etter at vi hadde passert foten av Svolværgeita.
Når man så snur seg ser man fjellformasjonen Frosken og der oppe er Djevelporten. På dette tidspunktet hadde vi to valg; enten snu eller finne ei tjønn å avkjøle hundene i. Det var skrekkelig varmt. Vi fant ei tjønn med myrvann, hårballene svømte og ble mye mer energiske etterpå.
Utsikten er spektakulær i alle retninger. Fantastisk landskap, ingen tvil om det.
Djevelporten. Hva skal jeg si? Joda, den er kanskje hakket mildere enn Kjeragbolten, men det er ett lite hakk.... Jeg hadde bestemt meg for å prøve. Og med Lasses hjelp kom jeg meg utpå. Jeg var livredd. Mildt sagt. Lasse derimot.... Heldigvis tok ett svensk par tok bilder av skrekkopplevelsen. Lasse hjalp meg tilbake på halvtrygg grunn igjen. Phu!
Så tøfla han utpå igjen... vanlig onsdagstur... Jeg var glad når han var tilbake på trygg grunn igjen!
Så hadde vi pause i fjellveggen bare noen meter fra Djevelporten. Utsikten er vanvittig. Vi feira min store prestasjon med champagne og nøtteblanding. Hårballene fikk luksusmatpakke og sov litt på hver sin steinhylle. Dvs. Buffy fulgte nøye med på dem som gikk ut på porten...
Vi gikk like rolig ned som vi gjorde når vi gikk opp. Ikke at vi hadde noe valg, det som var bratt på vei opp var like bratt på vei ned... Totalt brukte vi 5,5 timer på turen. Inkl 2 badepauser ved myrtjønna og en times tid på toppen.
Helt fantastisk å endelig ha opplevd den spektakulære Djevelporten.
Takk for turfølget!
Når man så snur seg ser man fjellformasjonen Frosken og der oppe er Djevelporten. På dette tidspunktet hadde vi to valg; enten snu eller finne ei tjønn å avkjøle hundene i. Det var skrekkelig varmt. Vi fant ei tjønn med myrvann, hårballene svømte og ble mye mer energiske etterpå.
Utsikten er spektakulær i alle retninger. Fantastisk landskap, ingen tvil om det.
Djevelporten. Hva skal jeg si? Joda, den er kanskje hakket mildere enn Kjeragbolten, men det er ett lite hakk.... Jeg hadde bestemt meg for å prøve. Og med Lasses hjelp kom jeg meg utpå. Jeg var livredd. Mildt sagt. Lasse derimot.... Heldigvis tok ett svensk par tok bilder av skrekkopplevelsen. Lasse hjalp meg tilbake på halvtrygg grunn igjen. Phu!
Så tøfla han utpå igjen... vanlig onsdagstur... Jeg var glad når han var tilbake på trygg grunn igjen!
Så hadde vi pause i fjellveggen bare noen meter fra Djevelporten. Utsikten er vanvittig. Vi feira min store prestasjon med champagne og nøtteblanding. Hårballene fikk luksusmatpakke og sov litt på hver sin steinhylle. Dvs. Buffy fulgte nøye med på dem som gikk ut på porten...
Vi gikk like rolig ned som vi gjorde når vi gikk opp. Ikke at vi hadde noe valg, det som var bratt på vei opp var like bratt på vei ned... Totalt brukte vi 5,5 timer på turen. Inkl 2 badepauser ved myrtjønna og en times tid på toppen.
Helt fantastisk å endelig ha opplevd den spektakulære Djevelporten.
Takk for turfølget!
Fy i svarte grønne, du er råtøff! Ikke tusen ville hester ville fått meg utpå der! Gratulerer :)
SvarSlettNå ja, jeg var nå ikke veldig høy i hatten utpå der, men klarte det :)
Slett