En ting jeg tenkte jeg kom til å savne fra årene på Mo var "Ranatrasken". Til min store glede fant jeg ut at også Dønna hadde noe tilsvarende. Ikke like mange turmål som Rana Turistforening legger opp til og ikke helt det samme premierings systemet, men likevel ett supert opplegg.
Først fant vi en av cachene etter litt surring med mobilappen. Så kjørte vi helt opp på Dønnesfjellet for å se på den fantastiske utsikten.
Etterpå kjørte vi ett stykke ned og tuslet inn i skogen og nedover stien. Siden turmålene er beskrevet for lokalkjente, gikk vi sørgelig feil og havnet langt nede i fjellskråningen før vi innså at dette måtte være riv ruskende feil vei.
Beskrivelsen var at vi skulle følge den tydelig merkede stien som var skiltet med røde piler og finne en rasteplass. De røde pilene var stort sett falt i stykker og stablet opp mot trær, men stien var godt opptråkket, så den var grei å følge.
Vi fant en rasteplass i skogen, men der var ingen turpostkasse. Hmmm... vi snudde og gikk oppover igjen. I ett stidele valgte vi å gå den andre veien enn den vi kom ned. Så gikk vi ett stykke før Lasse sa at dette umulig kunne være riktig. Likevel fortsatte vi og kom til en ny rasteplass, her var turmålet. Vi signerte turboken, med rød penn selvsagt, slik vi alltid gjør.
Så gikk vi oppover og kom til toppen av Dønnesfjellet. Der var det kommet masse turister som fotograferte utsikten.
Vel tilbake ved bilen hadde hårballene fått en superfin kveldstur, vi også, og jeg må innrømme at det var veldig godt å gå tur på ett annet sted enn den vanlige runden rundt eiendommen vår.
Vi gleder oss til å prøve å finne de 9 andre turmålene, men sliter litt siden noen er veldig lokalkjent beskrevet. Slik som f.eks. ca slik; "Parker ved gården til (navngitt person) og gå gjennom gårdstunet, videre...." Vi må nok spørre oss litt frem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!