Det var på høy tid å få poteten opp av vannet, eller søla. Settepotetene ble satt i uegna område, kan man si. Som en nødløsning ble poteten satt i jorda i hagen i juni, for tiden gikk fort og vi fant ingen egna steder å sette den.
Nå har det altså vist seg at dette området av "hagen" mer eller mindre blir stående under vann når det regner. Ergo står poteten i ei jord-søle-blanding, eller "jabbadye" som vi sier her på Helgeland.
Vel, vel, poteten måtte opp, i det minste måtte jeg sjekke om det var noen der. Så jeg gikk i gang.
Jeg hadde så vidt fått satt grepet i jorda og fått opp de første før hjelpen dukket opp. 5 høner og 9 haner omringet meg. Her øynet de nok håp om en fin buffé, full av feite meitemarker. De ble ikke skuffet. Det var mange flere meitemarker enn poteter.
Her ble jeg stående å tenke at jeg fikk faktisk hjelp av kjøttet til å ta opp tilbehøret. Ja, ja, sånn er det å være bonde. Etter hvert var flere av hanene tydeligvis forskynt, men hanen Tore, en av kompisene og de 5 hønene var steinharde og holde ut. De ville ikke forlate bufféen før de måtte.
Produksjonen fra dette potetlandet ble ikke den helt store, men litt ble det. Nå innser jeg at det kanskje er bedre å ha risåker her og heller finne ett annet sted å sette poteter til neste år.
God helg, alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!