Morgenstund i mørketia!

Det har vært grå-grønn jul på Dønna. Snøen som kom, ble borte med regnet. I dag våknet vi til ett skrekkelig regnvær, så da fant jeg ut at jeg skulle sette meg ned å få logget noen av de 87 geocachene jeg ikke har fått logget på nett ennå. Helt siden august har jeg ikke tatt meg tid til det. Så nå som et er slikt elendig vær, kunne jeg like greit sette meg ned og få gjort det.

Før jeg satte meg ned måtte jeg ut en tur, for kyllingene i barnehagen i hønsehuset måtte få nytt vann. Etter å ha ordnet det, fant jeg ut at jeg skulle gi hønsene noen godbiter å kose seg med inne. Som tenkt, så gjort. Men når jeg gikk inn hos de skånske blommehønsene, glemte jeg å lukke døra bak meg, noe som medførte at en av dem stakk av... I mørket klarte jeg ikke å finne henne igjen, så det var bare å gå inn og vente på at det skulle bli litt lysere. Heldigvis fant jeg henne nettopp og fikk henne inn i hønsegården igjen. Litt action på mårrakvisten.

Vi har brukt jula på å holde på med annekset. Gulv og vegger er ferdig. Taket på stua og badet er så og si ferdig, her mangler det ett par plater over det ovnen skal være, noe vi må vente med til pipa er bytta ut. Vi har hyttefølelse når vi er der inne. Her er en sniktitt på kjøkkeninnredninga, som er den gamle som stod i huset og som jeg har tilpassa, pussa og malt, slik at nå er den så god som ny. Det er så moro med de to gamle krydderhyllene som er kommet til heder og verdighet igjen. Jeg var i kjelleren og fant frem noen av de gamle tingene fra huset som vi tok vare på. De ble flott pynt på hyllene.

Siden vi har fått på plass soveromsvinduet, tenkte jeg at jeg/vi skal prøve å få gjort soverommet ferdig i dag. Lasse sine armer er helt gåene, så jeg må prøve å få opp takplatene der selv. Badet mangler kun taklister og hjørnelister, så er det ferdig. Jeg tror annekset blir kjempebra og det blir supert å få ett soverom ekstra siden huset bare har 2. På bildet over her ser dere ett broderi av ett troll og en gammel lampett (skal gjøres om til å kunne ha t-lys i). Pappa lagde den flotte ramma til bildet for mange år siden. Dere skal få se flere bilder fra annekset når det er ferdig.

Nå må jeg fortsette å logge cacher. 2019 er snart en saga blott og er forsvunnet i alt for raskt tempo.

Fortsatt God Jul, alle sammen, og lykke til med nyttårsfeiringen :)

Julebrev 2019!

Ups! Nå er det plutselig lille julaften.

Hvor er tiden blitt av?

2019 har fløyet av sted i ett forrykende tempo.

Dette blir årets 29. innlegg på Villmarkshjerte. Bare 29, for tiden som fløy av sted ga ikke rom for flere.

Vel, her kommer en laaaang oppsummering av året ;)

Juleforberedelsene hos oss er ikke mange, men nissene og juletreet er kommet på plass, sjakkruter og krumkaker er i boks, diverse typer lefse er bakt, kjøttrulle, fenalår og røykalaks er på plass. Jeg stresser ikke med julegaver, for det gir jeg ikke. Guttene mine får en liten pengeoverføring, ellers antar jeg alle rundt meg har alt de trenger.

I kveld skal vi spise ribbe med tilbehør og julaften blir det egenprodusert pinnekjøtt, med rotmos fra egen avling. 1. juledag blir det kveite, som Lasse fikk av en kompis.

I år har vi vært 2 turer i Lofoten. Første gang i juni med bobilen, da vi dro for å være med på ett geocaching MEGA event i Harstad. Den andre turen tok vi i august, da med telt. Lofoten er jo bare nydelig.

Det er ikke blitt så mye reising som tidligere år. En helg i måneden reiser jeg til Mo for å jobbe, da er jeg max døgnvill og kommer meg ikke mye på tur.

Jeg dro en liten tur til Mosjøen på telttur og cachejakt i sommer og en tur til Oslo i høst, på besøk til min eldste sønn og svigerdatter, med inkludert cachejakt, selvfølgelig.

Lasse har vært noen turer på Forvik og hytta i Vistenfjorden. Jeg har ikke vært med en eneste tur i år, det er rett og slett ikke blitt prioritert.

Lasse var på elgjakt i Lomsdal Visten og kom hjem med masse elgkjøtt. I går oppdaga vi at det som var igjen av elgkjøttet, dvs. en halvfull liten fryser, var ødelagt på grunn av at fryseren var gått heden. Sukk... Heldigvis hadde jeg litt elgkjøtt i begge fryserne oppe, så vi er berga. Noen kilo laga jeg viltspekepølse av, så helt fritt for elgkjøtt er det ikke.

En eneste båttur har vi prioritert, en hel dags fisketur. Da fikk vi til gjengjeld nesten nok torsk til å fylle fiskegjeldet mitt og lage noen kg kaviar.

Jeg og hårballene går daglig tur på eiendommen vår, ofte til granskogen hvor de kan løpe fritt (den er inngjerdet).

Inni skogen har den ene lavvoen vår har stått i ett år, vi er mye i den. Nå som vi har en liten vedfyringsovn der, blir det fort varmt og godt inni den. Natt i naturen fikk vi til hver måned til i mai, da skar det seg på grunn av jobb og reising, men i 2020 skal vi få til en natt i naturen hver måned.

Ett lite stykke fra lavvoen har vi hugget frem en liten lysning slik at vi har bålplass mellom grantrærne. Der er det fint å være, både på lyse sommerkvelder og mørke vinterkvelder.

Jeg har satt opp en utedo, som foreløpig bare er til pynt. Vi måtte jo ha en utedo der. (Link hvor dere kan se hvordan den ser ut)

En sjøhulk står og passer på inngangen til skogen. Den laga jeg etter inspirasjon fra alle slike som vi så i Lofoten. Knallfin kar. Jeg må få samla nok gavler til at jeg kan få laga ei dame til han.

Det henger masse lykter i trærne, en liten eventyrskog for oss og en flott lekeplass for hundene som løper rundt og jakter mus.

All tiden som forsvant? Ja, den ble ikke brukt til tv-titting, for tv har vi ikke. Nei, for å være ærlig har vi jobba beinhardt for å bli ferdig med eiendommen. Vel, helt ferdig blir vi ikke i år. He, he
Bildet over her tok jeg for ett par dager siden. Det er en ørliten forskjell på huset og annekset på de to bildene.

Det gjenstår ennå småting på de tre hønsehusene, men det er prioritert bort, for de fungerer fint som de er.

Karl Gustav og hoffet hans trives i Blommestua, (til venstre i bildet) der våre 10 Skånske Blommehøns bor. Vivaldi og damene ser ut til å ha det bra i Brahmastua, (nr. 2 fra venstre), der våre 12 Brahma og 2 Lohman høns bor. Bak Brahmastua ligger Silverstua (vises ikke på bildet). Der bor Silverud og de 5 damene hans, de er av rasen Silveruds Blå. Alle er flinke produsenter av egg og kyllinger. Hvor mange kyllinger som har klekket her hos oss i år? Jeg har ikke helt oversikten, men minst ett par hundre.

Annekset er det røde bygget på "før"-bildet, altså det som bare har sort vindstopp på veggene på "nå"-bildet. Siden hele taket måtte skiftes, ville Lasse lage enkelt skråtak i stedet for slik det var. På bildet er han oppe og legger takplater. Det blir bra. Han er ekstremt effektiv når han bestemmer seg for noe, så når han fant ut at annekset skulle restaureres, da var det bare; "Vipps" og det meste var gjort. Ny pipe, bordkledning og de to siste vinduene får vi sette inn etter jul. Innvendig er det ferdig isolert, parketten er kommet på gulvet og 2 vegger på stue/kjøkken og en på soverommet er kledd. Det går fort.

Huset ble ikke ferdig malt i sommer... jo, jeg vet, det burde jeg fått ferdig. Men vet dere hvor mange dager vi hadde uten regn?!?! Vel, jeg fikk 2 strøk på 2 vegger og ett strøk på en vegg. Jeg måtte nesten unne meg litt fritid i sola.

Eller gjorde jeg det? Nei, for når jeg tenker meg om beisa jeg 3 hønsehus og sauefjøset. Jeg tror det er bra jeg er glemsk.

Selv om jeg bare jobber 30% som sykepleier, så jobber jeg godt over 100% stilling som småbruker. For ett par måneder siden var det en kjenning som satt og sutra over at han hadde hatt ei 60 timers arbeidsuke. Jeg sa ikke noe, men tenkte; 60 timers arbeidsuker er ingen ting i min verden. Heldigvis er jeg glad i å være ute, i all slags vær og holde på med både små og store prosjekter. Jeg koser meg med det.

Hele sommeren har jeg dyrka mat. Jeg har tørket, syltet og hermetisert mengder med grønnsaker. 16 kg sylteagurk, 378 purreløk, mange kg fargerike gulrøtter, 4 kg squash, masse reddik, rødbeter, 200 kg poteter, mengder med krydderurter, gresskar. Ja, masse, masse god mat.

Jeg har laget rabarbrasaft, rabarbra likør og granskudd likør. Jeg har laget og hermetisert mange liter med rabarbrasyltetøy.

Hyllene i "Kjellerbutikken" (vår private butikk) er overfylt med godsaker nå. Ingen ledig plass på noen hyller.

Så kom høsten og slaktesesongen var i gang. Vi slaktet 8 av 14 lam, de 6 siste går fremdeles sammen med mødrene. Vi la skinnene i salt, slik at jeg kan garve dem til sommeren. 14 fenalår henger i taket i "Kjellerbutikken". Mange, mange kg med pinnekjøtt ligger i salt. Jeg sydde mange kjøttruller, brukte tradisjonelt krydder i noen og prøvde litt utradisjonelt i noen. Det ble superbra pålegg. Frokostene på julemorgenene er riktig så gode.

I februar 2020 blir det endelig sydentur på oss igjen. Først 3 dager i Oslo, så 9 dager på Gran Canaria. Jeg gleder meg til noen dager med sommer, for i år synes det som om vi har hatt en hvit vinter, så en grå vinter, før vi fikk grønn vinter, og nå; atter en grå vinter. he, he Neida, jeg har ikke glemt de fantastiske lyse sommernettene, med blå himmel og midnattsol. Jeg har heller ikke glemt de 4 ekstremvarme dagene, da jeg gikk ned til stranda vår og tok meg en svømmetur i sjøen. Nord-Norge og Helgeland er vakkert!

En av årets siste gode gjerninger hos oss ble å lodde ut en eske med godsaker til en av de som følger Solbakken Småbruk på Instagram eller Facebook. Ei ung jente gikk av med seieren og fikk glad og fornøyd eska med seg ett par timer senere.

I går tok jeg turen til Sandnessjøen for å gi foreldrene mine ei eske med litt godsaker. De må jo selvsagt få tørrfisk, røykalaks, tørka purre, sylta agurk, fargerike egg og litt sånne greier til jul.

I kveld skal vi lage ei ny slik gaveeske. Den skal Lasse skal dra å levere på julaften formiddag, som en liten overraskelse til en som tilbringer julen alene.

2019 har vært ett utrolig lærerikt år for meg. Jeg har fått muligheten til å øke graden vår av selvberging enormt. Før har vi bare hatt mulighet til å høste av naturen, nå kan vi dyrke mye av det andre vi trenger. Kunnskap om gamle konserveringsmetoder, har gjort hyllene i kjellerbutikken velfylte. Å lære nye ting er gøy! Det har vi godt av alle sammen.

Jeg gleder meg til 2020 sammen med Lasse, Alaska og Buffy her på Solbakken Småbruk på vakre Helgelandskysten!

Nå gjenstår det bare å 

ønske dere alle sammen; 

en riktig God Jul,

en fredelig julefeiring

og ikke minst;

ett riktig Godt Nytt År!

Tidlig vinter!

Det blir lange arbeidsdager på Solbakken. Tidlig opp for å være ute mens det er dagslys og få gjort så mye som mulig.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg til annekset er ferdig restaurert. Huset er fullt av møbler som skal være i annekset, så det er enormt mye rot. Jeg hater rot og kaos, for å si det mildt.

Innimellom går jeg og hårballene tur. De løper og koser seg med sauene. Selvsagt spiser de silofôr sammen med dem... jeg fatter det ikke, for det lukter "gugg"...

Vi har 18 sauer nå, siden 6 søyelam skal få gå her så lenge som mulig. I alle fall til Kompis får flytte hjem og leke med søyene. Men han får holde seg unna til jul.

Litt vinter ble det. Ett tynt snødekke har lagt seg og da ble dagene mye lysere. Nydelig morgenlys å stå opp til. Selv om rådyrene smått er i hagen har vi ikke lyktes å felle noen. De stikker av med en gang Lasse tenker på å hente våpen ut av våpenskapet....

Våre vakre Skånske Blommehöns er blitt voksne og begynt å legge egg. Hils på Karl Gustav, Sylvia, Viktoria, Madelen og resten av hoffet. 3 hønsehus er i drift. Karl Gustav har sitt harem i ett, Silverud har sitt harem i ett og Vivaldi har sitt i det tredje. 27 høner og 3 haner. Og jevnlig en skavase med kyllinger som får nye hjem rundt om på Helgeland.

Neste helg blir det Geocachingeventer på Dønna. Blandt annet skal jeg ha "Spooky Night" event i skogen, bål og masse gøy. Jeg gleder meg til å kose meg med geocaching igjen.

Nå er det tid for arbeidshelg på Mo. Jeg ønsker dere en superfin helg :)

Norges fineste utedo!

Jeg har alltid ment at et hvert småbruk med respekt for seg selv må ha en utedo. Det var en her, i det gamle vedskjulet som ble revet, så i ett år har vi ikke hatt noen utedo.

Når jeg for en stund siden begynte å rive kledningen av det gamle annekset, brukte jeg den til å lage elementer til en ny utedo. En europalle ble brukt som gulv. Når bakvegg, sidevegger og dør var ferdig, ble elementene fraktet ned til skogen og montert sammen.

Så malte jeg to av veggene innvendig, før jeg hengte opp dekor. Det ble da riktig så bra. Med kulehull og det hele.

Nå kan ikke denne utedoen benyttes til sitt egentlige gjøremål, som do, men den er da blitt riktig så flott.

15 meter fra lavvoen og 30 meter fra bålplassen. Godt beskyttet innimellom de enorme grantrærne.

Lasse måtte selvsagt teste om det gikk an å sitte der. Ablegøyer for fotografen, som vanlig. Jeg tror han er fornøyd med resultatet, han også.

Ha en strålende uke, alle sammen!

Slaktesesongen 2019!

Slaktesesongen er i gang på Solbakken. Til nå har vi tatt 6 lam og en sau. De 2 siste værlammene skal vi ta på mandag. De resterende 6 lammene skal få gå noen måneder til.

Parteringen har gitt oss mange kg pinnekjøtt, 12 lår har ligget i salt, er hengt opp og skal bli fenalår. Det er blitt noen kg fårikålkjøtt, kjøttdeig og fyll til lammerull.

Lammene er små, så det blir ikke urovekkende mye kjøtt. Siden jeg skal lage spekepølse, må det masse mer til.

Fenalårene er i snitt på 1,6 kg. Noe som er oppspist på en liten kveldstund når Lasse setter i gang.

Vi innser også at vi må ha ett stabbur for å henge spekepølser og fenalår til mørning.... flere byggeprosjekter.... men det får bli etter hvert.

Fenalår og pinnekjøtt er enkelt og greit å ta vare på, alt det andre blir vakumpakket og lagt i fryseren.

All ulla blir tatt vare på, noen skinn ligger i salt og skal garves, noe ull er klippet og skal vaskes for å bli til garn.

Jeg sydde 2 kjøttruller forleden dag. 2,8 og 2,5 kg. De ble rett og slett digre. Nå er det mange år siden jeg gjorde dette, så jeg er veldig spent på resultatet.

Det er mange som lurer på om vi ikke synes det er fælt å slakte lammene, men det er det ikke. Det er sånn man får mat, man slakter. Det kjøttet du kjøper i butikken kommer også fra dyr som er slaktet.

Det som er litt underlig nå er at den søya vi tok og lammene hennes, som var veldig tamme, alltid kom og inspiserte hva jeg drev med i skogen, deltok på bålkvelder og fulgte med på alt vi foretok oss. Nå er det ingen ulldotter som dukker opp for å se.

Nå må jeg fortsette med vasking av ull!
Ha en superfin dag videre, alle sammen!

Høsten er kommet!

Det er høst og jeg har mange jern i ilden, men tar meg tid til turer langs fjæra, i skogen og koser meg med bål i mørket.

Kjellerveggen så ille ut, så jeg ga den et enkel ansiktsløft. Det ble riktig så fint.

Jeg fant ut at ett småbruk måtte ha utedo. Så da satte jeg opp ett utedo i den ene skogen vår. Foreløpig bare bilde av råbygget. Det er litt småpjusk igjen inni, så skal dere få se.

Årets agurkavling ble nesten 14 kg. Siste rest ble syltet for ett par uker siden.

Nå er "kjellerbutikken" nesten helt full av diverse som er hermetisert og syltet, noe som gjør at jeg må lage flere hyller til alt som skal saltes.

Det er en god del som skal saltes, siden lammene skal slaktes. Mange av skinnene skal ligge i salt frem til våren og en god del av kjøttet må saltes.

Innhøstinga av gulrøtter var mye bedre i år enn i fjor. Høvelig store fine gulrøtter i mange flotte høstfarger.

Disse ble tatt vare på med at en god del ble syltet, noe vi gjorde med stor suksess i fjor.

Jeg har forvellet mye og frosset ned i middagsporsjoner. I tillegg har jeg laget lapskausblandinger med gulrot, potet og purre.

Purren er også hjemmedyrka. Jeg gikk litt "overboard" når jeg planta, ergo høsta jeg over 350 purreløk i god størrelse. Vi har purre ei stund fremover, både frossen og tørka.

Prosessen med å ta vare på lammeskinnene viste seg å være en mye større jobb enn å ta vare garve skinn av hare og mår.

Disse skinnene hadde ligget i salt siden i fjor høst. Jeg fant ut at jeg måtte få tatt vare på dem før vi skulle slakte våre egne lam.  Så jeg har garvet dem før jeg gikk i gang med å skrape, vaske, strekke og mykne. Dette er en prosess som tar ett par uker, så det er mye jobb, men veldig gøy å få det til.

Jeg har kosa meg med å ta opp poteter. Når sola skinner er det flott å være ute. Ennå er det masse igjen, men jeg har fått opp litt av 4 sorter.  Vi må, for å være ærlig, få solgt dem for at jeg skal orke denne jobben til neste år. Når man ikke har utstyr for å gjøre jobben med traktor, da er det flere treningsøkter fra jorda gjøres klar til å sette poteten til jeg har klart å få all poteten opp av jorda. Ergo, treningssenter er helt unødvendig.

Om kveldene for-koker jeg de knøttsmå (delikatesse-) potetene, har dem på små fat med purre, Solbakken krydder og litt olivenolje. Disse fatene er det bare å ta ut av fryseren, av med plasten og så er de klar for grillen.

I begynnelsen av september var jeg noen dager i Oslo på besøk til min eldste sønn og svigerdatter. De hadde nettopp flytta inn i ei fin leilighet like i utkanten av sentrum. Det var godt å ha litt byliv igjen og være sammen med ungdommen. Men Oslo er en støyende by, så når flyet landet på Helgeland, da konstaterte jeg bare hvor heldig jeg er som bor her.

I skrivende stund er jeg på jobb på Mo. Før jeg dro hit hadde Lasse og hårballene vært på elgjakt. Da benytta jeg tia til å rive mye av den delen av annekset som var falleferdig. Nå får jeg stadige oppdateringer om fremgangen i restaureringa, Lasse har revet resten og begynt på gjenoppbyggingen. Halve annekset står igjen, det er ikke så ille. Nå har vi utvida den delen vi har revet litt, dette er fordi deler av det gamle annekset og tilbygget skal være uthus/vedskjul/stabbur. Annekset trenger ikke være så veldig stort.

Høsten er knallfin. Jeg er ute fra tidlig morgen til mørket senker seg, ja, sånn bortsett fra når det er vindstille og jeg lager kvistebål.

Ha ei superflott helg, alle sammen!

Lofoten i bilder, andre del!

Her kommer andre og siste del med 20 bilder fra Lofotturen vår. Hovedsakelig fra fire av våre litt lengre turer. En ting skal jeg si dere, det står ikke på spektakulær natur, noe vi synes selv om vi bor på verdens vakreste sted; Helgeland. På det første bildet løper Buffy på stranda på Utakleiv, hun storkosa seg der kan jeg love dere.

En av våre turer gikk til Mulstøa. Etter ei natt på en heller begredelig campingplass, med ikke så veldig trivelig vertskap, ved foten av Rytenfjellet, la vi i vei.

Første biten av turen gikk langs en gammel vei som etter hvert gikk over i en sti og videre gjennom ei steinur. Logging av en geocache måtte til, selvsagt.

Så bar det oppover, utsikten ble formidabel. Åpne havet, fjellene og de kritthvite strendene i det fjerne. På bildet står Lasse med hundene oppå en knaus som gikk stupbratt ned, dit dristet ikke jeg meg.

Så åpenbarte Mulstøa seg, ei vik med sandstrand hvor det har ligget en gård som ble fraflyttet på slutten av 1940. Vi hadde ikke sol på denne turen, men det var varmt og godt.

Vel nede ved stranden var det kaffe og matpause. Alaska løp og kosa seg. Så ble de ivrige til å jakte mus. Ingenting er vel mer gøy en det for hårballene.

Så var det tid for retur, oppover bar det igjen. Jeg tok bilde av bergknausen som Lasse og hundene stod på litt tidligere. Bratt ned kan jeg love dere.

Vel tilbake pakket vi sammen og fortsatte vår ferd. Noen få stopp for å logge en og annen rasteplass cache ble det.

Neste tur gikk til Pannekaka, en rund stein som ser ut som ei pannekake langt oppe i ei steinur. Selvsagt valgte vi ei h******* rute opp dit. Det ser ikke så langt og bratt ut på bildet, men det var det og steinura var vanskelig å komme opp siden vi ikke fant stien.

Under Pannekaka var det ei stor hule og inni der skulle vi finne en cache. Det var ikke så enkelt i den store hula, så vi leta i ti lange og ti brede. Alaska nekter å gå inn i huler, så de måtte være ute i bånd. Det var mye hare i området og Buffy er en standhaftig harejeger, selv utenom jaktsesongen. Nå fant vi ei fin sti ned ura, lettgått og grei. Storfornøyd med funn av cache og sti gikk vi tilbake til bilen.

Vi holdt oss i den sørlige delen av Lofoten. Avstandene er ikke så store, så vi dro til Moskenes. Her tok vi inn på campingen. Dette er en virkelig flott campingplass. Kjempetrivelig vertskap og flotte, rene sanitærforhold. Vi ble der 2 netter, etter den første pakket vi sekken og gikk til Solbjørnvatnet.

Også her gikk vi på vei opp til ei demning. Bakken opp var mer enn nok bratt. Sånn rundt 100 høydemeter i løpet av ca 350 meter luftlinje. Videre ble terrenget flatere, Solbjørnvatnet åpenbarte seg og vi logget cachene langs vatnet. På bildet ser dere fjellet Tekoppstetten. Vi vurderte å gå dit, men ble enige om å ta turen ved en senere anledning. Det vil si; Lasse ville bli ved vatnet å fiske, så kan jeg gå opp.

Vi tuslet litt rundt for å finne ut av en EarthCache. Lasse og Buffy måtte selvsagt nedi for å inspisere, men Buffy ville raskt opp igjen, ingenting spennende oppi.

Så måtte vi opp for å se på utsikten. Til tross for manglende sol var det vær for shorts og t-shirt. Vi valgte å snu og gå ned til ei lita tjønn for å ta matpause.

Det blåste ganske friskt her oppe, men det bryr Buffy og Alaska seg fint lite om. Snutene vibrerte, garantert både hare og andre godsaker å jakte på i dette området. Så gikk vi ned igjen og nok en flott tur var over.

Tidligere i uka gikk vi utover mot Sversvika ved Napp. Vi plukka multer og signerte noen cacher. Landskapet var lett å gå i, ergo ingen krevende tur.

Her kom vi over noe heller merkelig, ett kors midt i ingenmannsland. Det var en mann som vist hadde fått ett kall fra Gud om å sette opp ett kors akkurat her i fjæresteinene.

Etter lunsj på en benk ett stykke lengre bort, gikk jeg og hundene videre og opp ei steinur for å finne den siste cachen på turen. Når vi kom dit måtte jeg rope på Lasse for at han skulle komme å se. Høyt der oppe i steinura var det nok ei hule. Derfra var det kjempeflott utsikt. Så tusla vi i retur.

Vi bestemte oss for å ta ferja tilbake til Bodø. Alaska er livredd i bil og det var ikke noe poeng i å kjøre hele Lofoten nordover denne gangen. Vi skal garantert tilbake hit. Dette bildet er av Reine. Tatt fra parkeringsplassen hvor man går opp til Reinebringen. Som nevnt gikk vi ikke opp dit på grunn av at det var så enormt mange som gikk sherpa-trappa opp. Siden jeg har fryktelig lyst å gå opp, blir det forhåpentligvis en tur dit ved en senere anledning. Lasse og hundene blir ikke med på den turen, det er bratt og Lasse har knær som ikke tåler å gå trappen ned igjen. Ikke noe problem, jeg trives godt med å dra på tur alene.

Etter 8 dager på loffen i Lofoten var turen over. Vi var full av inntrykk og veldig fornøyde med det strålende været vi hadde hatt. Nå måtte vi vende snuten hjem, avløseren hadde tatt vare på Solbakken og dyrene i 9 dager. Lasse måtte på hytta og jeg hadde en del ting å gjøre før jeg skal kjøre til Oslo på besøk til min eldste sønn og svigerdatter. Nå som han er ferdig utdannet innen IT og i full jobb, har de flyttet inn i en flott leilighet. I 3 år har jeg sagt at jeg skal komme på besøk, nå er det på tide å faktisk gjøre det.

Vi hadde ei natt på Sandhornøya, like sør for Bodø, men dette flotte stedet skal jeg vise bilder fra senere. Vi har utrolig mange skjulte perler her i nord.

Jeg håper dere har likt bildekavalkaden og selv legger ferden til Lofoten en gang!