Vi lever godt!

I går ble vi sittende å snakke om hvor godt vi lever, for det gjør vi virkelig. Men før jeg utdyper det nærmere, så skal jeg fortelle om siste dagers hendelser.

I helga var jeg på jobb på Mo. Jeg føler meg privilegert som kan reise dit og jobbe på den (la meg si det som det er; ) utfordrende arbeidsplassen jeg har. Gudene skal vite at man aldri vet hva slags oppgaver man møter, det er en absolutt nødvendighet å holde seg oppdatert innen sykepleien. Jeg liker det, så absolutt.

I tillegg får jeg muligheten til å nyte fjellet, så Rauvatnet er ett flott sted å være når jeg har fri.

Mandag var det retur til Dønna og de 22 iskalde minusgradene ble forlatt, til fordel for knappe 3 minus hjemme.

Til tross for at avløserne våre hadde tatt godt vare på småbruket i helga og Lasse hadde hatt tilsynsrunde før han dro på mandag morgen, så møtte jeg det komplette kaos når jeg kom hjem, mandag kl 10...

Hos Vivaldi og elskerinnene hans var vannet frosset. Ikke at de brydde seg, for de var ute og venta på godsaker.

Men jeg fikk fiksa vannet og flytta det under varmelampa, slik at det ikke skulle fryse igjen.

Middag, den andre hanen, hadde på en eller annen måte havnet oppå nettingen til luftegården til Brahmastua. Jeg fikk han løs og ned til hønene. Joda, han heter Middag, det er det han skal bli, faktisk søndagsmiddag i helga.

Inne i for-rommet i Brahmastua hersket det komplette kaos av rot. Damene hadde tydeligvis hatt hjemme-alene fest.... Jeg orker ikke utdype, men jeg fikk ordna opp og samla sammen eggene som var lagt overalt bortsett fra der de skulle være....

Vaktelhanene sloss så blodet sprutet. Jeg henta to hundebur og fordelte dem mellom ungdomsavdelingen i Brahmastua og burene. Til liten nytte.

Det ble rask slakting av 11 stykker. Jeg hadde håpet på å beholde dem ett par uker til, for å få en slaktevekt på 200 gram, men 150 får duge, slik at de ikke dreper hverandre.

Ja, ja, ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. Det ble vaktel til middag. 4 vaktler er en fin middag for 2 personer. Kortreist mat, sånn ca 30 meter.

Heldigvis er vaktelhønene rolige fugler. De er, i en alder av 6 uker, begynt å legge små delikatesser; vaktelegg.

Dermed ble det hjemmebakt brød med hjemmelaga kaviar og kortreiste små delikatesser til frokost. Ikke hver dag man har 6 egg på brødskiva.

Så må jeg bare innrømme at jeg var drit lei av å se på det falleferdige vedskjulet. Så jeg tok motorsaga fatt mens Lasse var på butikken. Den turen til butikken er noe for seg selv.... Vi har ei høne som har lagt seg klukk... altså skal hun ruge på egg i stedet for å legge egg.... derfor;

Lasse tok med seg klukkguri på kjøretur til Stavseng på byggebutikken, i bur i baksetet. Forsøk på å få henne til å slutte å ligge klukk, null hell. Jeg hadde henne med inn og viste henne kyllingene som bor i en kommode i gangen, og forklarte hvor ille det kom til å bli, med smårollinger å passe på. Det ga hun blaffen i. Ja, ja. Jeg ga henne 4 egg og grei beskjed om å ligge der i 21 dager, ellers ble hun frikasé. Hun virka fornøyd med det.

Og så må vi tilbake til det stygge vedskjulet. For mens Lasse, Buffy og klukkguri var på butikken, så tok jeg og Alaska kål på byggverket. Utsikten ut av kjøkkenvinduet ble vesentlig bedre. Jeg er storfornøyd.

I dag har vi skoga mer, og vært på en laaaang sparktur med Buffy og Alaska som drahjelp. Nå, vel... hvem som dro hvem kan diskuteres... men uansett, en fin tur i vinden, med solnedgang og Dønnamannen i horisonten .

Vi lever godt. I vakkert landskap. Vi spiser vaktler, vaktelegg, harekjøtt, elgkjøtt, laks, tørrfisk og all slags annen fisk, just den dagen vi vil. Luksusmat for de fleste, lett tilgjengelig mat for oss. Når vi i tillegg kan ta en granskudds-likør eller rabarbralikør til maten, ja, da er det ingen tvil om at har kortreist og god mat. Nydelig utsikt og ikke minst en utrolig ro.

PS! Vi har omsider fått strøm. Dere vet sånn greie som gjør at man kan ha lys og varme helt uten å fyre i ovnen eller brenne stearinlys. Vi har sånn etter 11 måneder uten. Lykke!