Buffy er kommet hjem!

Mandag ettermiddag la jeg og Mira kursen sørover.

Lasse og Una var på elgjakt og satt "værfast" på hytta i vinden.

Over Dovrefjell bar det. Landskapet var kledd i nydelige høstfarger.

Jeg og Mira skulle hente en "baby". Nå tror jeg ikke helt Mira forstod hva som var i vente, selv om jeg prøvde å forklare henne på vei sørover.

Etter litt over ett døgn kom vi dit vi skulle. Jeg parkerte på gårdstunet og nå tror jeg Mira fikk "bange anelser" om hva jeg hadde snakket om...

Her ble vi møtt av 3 viltre valper. Mira var skrekkslagen.

Hun så på meg og tenkte kanskje;

"WTF?!?! Mor, hva er dette, er du alvorlig, lizzom?!?!"

Hun knurra litt og prøvde å komme seg unna overfallsgjengen.

Jeg var stor i øya... de var jo så himla små. Bitte-bitte små...

Papirer ble signert, jeg fikk utlevert "bruksanvisning", ryggsekk med mat og litt greier - ja, og en bitte-bitte liten hund.

Slåttom's Hidden Figures, som heter Buffy hos oss, er en Jack Russel Terrier som ble født 04.08.2017.


Ferden nordover startet. Buffy lå i et bur jeg fikk låne, men det ga jeg opp etter nesten to timer gråting/hyling.

Hun fikk ligge i setet med varmen på fullt. Når vi kjørte måtte halsbåndet duge som bilbelte. Alt vel, hun sov når vi kjørte og leka med Mira når vi stoppet. Gjorde kun fra seg ute, spiste maten sin og alt var bare vel.

Godt var det å se at Mira fikk større og større toleranse for den lille valpen. De tuslet sammen og lukta på ting, drakk sølevann (det beste Mira vet) og rulla i lauvet.

Sent onsdag kveld var vi hjemme. De siste 7 timene av turen tilbragte vi i "grisefjøs". Mira hadde rulla seg i noe griseri, så hun lukta forferdelig. Kristian hadde badekaret klart når vi kom inn døra, Mira ble vaska mens Kristian tok seg av Buffy.

Ett par timer senere kom Lasse og Una. Una var helt uinterresert i valpen, hun så på meg med ett blikk som sa; "Særiøst, lizzom?!?! Her er jeg på jakt noen dager og så kommer jeg hjem til dette?!?! Hallo!!"

Den lille sjefen holder oss i aktivitet, hele gjengen. Leke, ut å gjøre fra seg, utforske hus, folk, teste Mira og Una...

Ja, det er tøft å være Mira og Una for tiden. Slokner Buffy eller at hun leker ved buret, da er det såpass fred at de gamle damene får litt søvn.

For at de gamle damene skal få litt alenetid, tok jeg dem med og gikk tur i går. Vi hadde kaffe, kjeks og godbiter i sekken. Vi kosa oss langs skogsbilveien. Stille og fredelig.

Vel hjemme igjen måtte pelsen til Mira klippes. Siden hun får så mange betente sår, kan den ikke være slik den var. En times tid, så var bare halve hunden igjen...

Buffy har funnet sin plass i sofaen. Det er vel egentlig Una sin plass, men hun får lov å låne den.

I dag har Lasse skåret opp elgkjøtt og laga kjøttdeig av den, da har han vært populær på kjøkkenet; Buffy lærer raskt. rått elgkjøtt er mye bedre enn babymaten fra matpakken....

Jeg og Mira har vært på elgjakt!

I helga har jeg og Mira vært på elgjakt for første gang. Jeg vet nå ikke helt om vi var så veldig nyttig... Vi har virra i skogen og på fjellet, blitt søkk våte i plaskregnet og sett veldig mye høstfarga natur. Elg, derimot, så vi fint lite av.

Vi dro innover Vistenfjorden på torsdag, etter langt over ei uke med feber, øre- og halsbetennelse. Jeg var lei av å være syk, Mira var lei av å gå småturer rundt i nabolaget, så vi gleda oss til å tusle i skogen.

Fredag gjorde vi som vi fikk beskjed om og tøfla oppover en åskam, ikke opp i utsikten (første bilde er tatt dagen etter), men inni skogen og hadde fint lite utsikt til annet enn skog. Jeg får innrømme at vi tuslet litt over skogsgrensa for å se utover fjorden... men bare en liten stund, ellers gjorde vi slik vi skulle ;)

Om elgen var der, så antar jeg at den bare stod, eller lå og så på oss som fullstendig teite som var ute i søleværet. Derfor endte turen med at vi plukka noen kantarell som ikke hadde druknet eller frosset i hjel.

Ergo var fredagens uttelling; 4,8 km skogstur, 0 elg, 14 kantarell, 1 søkk våt Mira og 1 søkk våt meg.

Trøsten er at fargene er veldig flotte når det regner. Selv om trærne er fri for lauv, så er mose, gress og lyng i fargesprakende høstfarger.

Likevel fikk vi litt uttelling på turen, en nydelig regnbue når vi kom ned mot hytta igjen.

Lørdag skulle vi prøve på nytt, ble sendt ut i en annen retning. Vi tøfla opp ei skråning, over myrer og kom så høyt at vi fikk fjell under føttene. Videre bar det inn i skogen igjen, over mer myr og buskas. Frem og tilbake, virring hit og dit.

Dagens uttelling; 9,6 km tur, 0 elg, 6-7 kantarell, 1 søkk våt Mira og 1 søkk våt meg. Til tross for dårlig uttelling i form av elg, samt at det var tåke og regn, hadde vi smått kjempefin utsikt og kosa oss i skogen. Høst er vakkert!

Søndag morgen bar det ut igjen. Optimismen var stor blant jegerne, elgen måtte jo være der ett sted. Nok en dag i skogen. Ikke mye utsikt til annet enn skog, men vi kosa oss med å tøfle frem og tilbake over elva, myrer, mellom gran og furu.

Elgspor var det overalt, men verken jeg eller Mira skjønte helt hvilken vei de hadde gått. Det meste av tiden hadde jeg følelse av at elgen stod i nærheten og bare lo hysterisk av oss.

Søndagens uttelling ble derfor; 6,2 km i skogen, 0 elg, 9-10 piggsopp, 1 søkk våt Mira, 1 søkk våt meg. Vi fant også 2 sau som jerven hadde tatt. Snodig med jerv; drepe sauen, smake litt på den, grave den halvveis ned i mosen og fortsette på mer sau-jakt. Etter kort tid er sauen borte, spist av andre dyr og tatt tilbake av naturen.

Sent på ettermiddagen dro vi ut med hurtigbåten igjen. En reise på 3 timer med den og 2,5 timer kjøring i mørke og regn.

Jeg er likevel godt fornøyd med helga. Jeg og Mira har kosa oss i skogen. Godt å tusle litt rundt, selv om lungekapasiteten min er elendig etter at jeg har vært syk. Vi har kosa oss på hyttetur med god mat, levende lys, yatzy og kabal. Nå blir det noen dager på jobb, men til helga håper jeg vi kommer oss på tur for å nyte den siste tiden før snøen kommer lavende.