Nydelig landskap å gå i. Men hvorfor bærer folk sekker med stein til fjells? |
Verken jeg eller turfølget hadde gått denne turen før, i juli i fjor gikk vi ca halve løypa Hammertjønna (link) og Heramsvarden (link), allerede den gang snakket vi om at det måtte være mulig å gå til Stangfjellet videre fra Heramsvarden.
Vakkert landskap. Men snøen smelter ikke her, spørs om vi ikke får en ny isbre? Turfølget foreslo at den burde hete Mofjellbreen. Det synes jeg er ett passende navn. |
Neste mål var Stangfjellet. I luftlinje 7,66 km unna. Vi fulgte en god sti til ett fiskevann som heter Sløykvolltjønna. Derfra var det navigering i terrenget. Jeg gjorde en ørliten feilvurdering av hvor vi burde gå. Dermed gikk vi opp til sørvest siden av Stangfjellet, til toppen, 860 moh, og ned igjen til klippepunktet. Nå var det ikke helt dumt å gå opp dit. Vi har vært på "topptur"! Utsikten var formidabel. Okstindan, Akersvatnet, Fesklausvatnet, Rauvatnet, Høgtuva, ja, jeg kunne fortsatt å remse opp. Her så vi solnedgangen. Klokka var blitt ca 22 og vi hadde brukt totalt 4 timer hit fra startpunktet, inkl pauser. 8,5 km vandring fra Hammertjønna. (Obs! Feil koordinater i Ranatraskenheftet, de riktige er; N66 14.411 E014 24.628)
Vi har nådd Stangfjellet, sola går ned, halvmånen lyser. |
Terrenget var egentlig greit, en del opp og ned, utsikten var bare lys fra himmelen i horrisonten og hyttene ved Rauvatnet, ellers var mørket nesten totalt. Med ett er vi rett nedenfor Heramsvarden og stolpen stod som ett monument mot himmelen.
Heramsvarden ved midnatt 6 km og 2,5 times vandring gjenstår. |
Stien traff vi litt nord om der den sluttet, etter ett par km. Fortsatt gikk vi i lyset fra lommelykta. Å følge stien er selvsagt veldig greit. Her har vi gått før og vet at terrenget er rimelig flatt.
Etter å ha tilbakelagt 21,4 km og vært 9 timer på tur var vi tilbake ved bilen ved 03 tiden. Vi var oppspist av mygg, millioner av mygg hadde svermet omkring oss hele turen fra start til slutt. Det hadde ikke vært ett vindpust, så myggen hadde gode forhold for å forsyne seg av oss. Mira var lykkelig når jeg åpnet bildøren. Å gå om natten er ikke noe for henne. Da vil hun sove.
Vandringen var utrolig flott og skal helt klart gjentas til neste år, men da i dagslys og litt tidligere i sesongen, det var vi helt enige om. Jeg antar at vi vil velge en dag med bittelitt vind i fjellet også, for å slippe å være så omsvermet!
Mitt Ranatraskenklipp nr. 17, 18 og 19 er klippet!
Turfølget klippet sitt nr. 12 på Heramsvarden!
Kommer vi i mål med 26 klipp i år?!?!
Årets turdag nr. 66 - jeg storkoser meg med livet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!