Fem dager i Lomsdal-Visten nasjonalpark; Tøymvatnet i Børjedalen!

Turen starter. Oppover og oppover.

Til tross for sør-vest kuling og regn la vi i vei innover Lomsdal-Visten nasjonalpark på fredag. Fra Vistenfjorden, opp Strauman til Lakselvvatnet med båt, før vandringen startet fra fjellgården Sannan, over fjellet og ned til Børjedalen.

(Hvis du bare vil se bildene fra turen kan du klikke på det første og bla deg gjennom alle 25 som perler på en snor.)

Sør-vest kuling og regn. Det vil si motvind, en stor dose motvind når man skal gå opp og over fjell. Men ekte turfolk ser ikke i været. Bor man i nord får man tåle at det er "mye" vær. Terrenget var greit å gå i, hele veien til Tøymvatnet, som var målet for turen.

Ca. slik var ruta planlagt. Litt avvik ble det når vi gikk.

På grunn av de enorme mengdene med regn fikk vi ei veldig krevende elvekryssing; Nordre Austerdaselva. Den formelig frådet, støyen var øredøvende, vannføringen var enorm og det var i grenseland til å ikke være forsvarlig å krysse den. Vi fant ett sted det så rimelig greit ut å prøve og kom oss helskinnet over. Ble bare våte til langt opp på lårene og hundene hang på slep i seler og bånd. Lettelsen var så stor når vi hadde krysset elva, at jeg glemte å ta bilde av den...

Etter 1,3 mil i fjellet åpenbarte Tøymvatnet seg i dalføret. Landskapet er fantastisk nydelig, selv i kuling og regn. Vi var søkk våte, alle fire, så når Tøymvasshytta med ett lå foran oss var vi veldig glade.

Øverst til venstre; Nordre Austerdalselva skimtes der den fråder nedover dalen. Til høyre; nydelig furuskog.
Nederst; Tøymvatnet åpenbarer seg.

Tøymvasshytta.

Hytta, som i sin tid ble satt opp av kraftlaget, eies i dag av Vevelstad kommune og står åpen for fjellfolket. Ei stor, fin hytte som både var ryddig og ren når vi kom dit. Ved fantes ikke, bare ett 20 talls plankebiter av gammel bordkledning lå ved ovnen, så vi måtte ut å finne nedfallskog å få den under tak og til tørk. Heldigvis ble hytta fort varm, vi fikk på tørre klær og laget oss litt mat. Å prøve fiskelykken bestemte vi oss for å utsette til dagen etter.

Hele natten og så og si hele lørdagen regnet det noe helt fryktelig. Hver gang det ble ett lite opphold var vi ute for å finne ved eller fiske. Så inn igjen for å tørke, spise, spille noen runder yatzy og vente på neste pause i plaskregnet.

Fin fangst i første fiskerunde som ble stekt under streng bevoktning av "matvraket".

Det ble fiskekonkurranse, selvsagt, antall fisk og stjerne til den som fikk den største fisken i hver runde... Det ble konkurranse i yatzy også, kronisk barnslig, ingen tvil om det....

Nok en fiskerunde med grei fangst. Tøymvatnet lar ingen være sultne.

Det er mye fisk i Tøymvatnet. De bet på nesten hvert kast, bortsett fra når vi satte sluken fast i sivet eller alle de jeg klarte å sette fast høyt oppe i trærne... Joda, det finnes flere årsaker til at jeg ikke får fisk til vanlig... fiskekroker er forbruksvare.... De to bildene hvor det ligger mange ørret på rekke og rad; det er ikke de samme fiskene, men fra to forskjellige fisketurer.

Ørretmiddag med kantarell og nydelig dessert.

Vi har spist ørret på veldig mange mer eller mindre kreative måter. "Ovnsbakt" med einer og kantarell var en fin variant. Det ble også dessert; multer og blåbær med revet sjokolade. Man lever godt på en fjelltur som denne.

Hjemmelaget pizza på stormkjøkken.

Men vi spiste ikke bare ørret. Med oss i sekken hadde vi ett lite prosjekt; er det mulig å lage pizza fra grunnen av på stormkjøkken? Melblanding for to små pizzabunner, en boks pizzafyll og litt hvitost. Og tror dere ikke det gikk aldeles utmerket å sikre hjemmelaget pizza til lørdagskvelden? Resultatet ble supert :) Veldig god pizza!

Store nedbørsmengder gjør det mer fristende å sitte inne med levende lys.

Vet dere hvor mye det regnet fra lørdag kl 10:45 til søndag kl 10:45? Jo, det kan jeg fortelle dere. Vi satte ut ett dl-mål og lot det stå på berget nedenfor hytta. Nesten 2,6 dl vann var det fylt med når jeg henta det inn etter nøyaktig ett døgn. Vanvittige mengder nedbør.

Langvatnet i Børjedalen. Villmarkshjerte og blåbær.

Mandag bestemte vi oss for å ta med fiskestang og tusle ett stykke til innover Børjedalen, mot Rundtjønna og Langvatnet. Ørreten bet villig vekk, men hvorfor bære den med oss når vi kunne fiske 30 meter fra hytta? Lasse fant hjertestein, vi spiste blåbær i skogen og plukket med oss noen kantarell før vi tuslet tilbake og fortsatte fiskingen i Tøymvatnet.

Stjerne for størst fisk :)

Her er unge-lovende-frøken-Skoglund fornøyd; den eneste fiskerunden hvor bare jeg fikk fisk og dermed også fikk stjerne for størst fisk!

Sanking av ved og mer fisking.

Vi sanket sammen en masse mer nedfallskog og saget ned ett dødt tre ved hytta. Siden Tøymvatnet ligger inne i nasjonalparken er det ikke lov å sage ned levende trær, men likevel er det mulig å finne mye brensel.

Ørret rullet i spekeskinke, stekt og servert i skogssopp-suppe.

Utover mandagen avtok regnet noe, slik at det var lengre perioder med oppholdsvær. Vi var inne og laget kreative løsninger på steking av ørret. Her har Lasse rullet filèene inn i spekeskinke og de ble servert på en seng av rett-i-koppen-skogssopp-suppe. Nydelig mat.

Variasjon i kosten. Ørret servert på flere måter.

Vi fikk og spiste 41 ørret. Det stod ikke på variasjon i kosten, selv om det var ørret både til frokost, lunsj og middag for oss alle fire. De ble spist på brødskive med majones (anbefales), med hvitløkskremost (duger), med ketchup og sennep (duger ikke helt) eller bare som de var; stekt i krydder-mel-blanding og smør.

Egentlig brukte vi det meste av tiden til å bare kose oss. Hyttebøkene som var fra 1960 tallet og frem til i dag ble lest mye i. (Bøkene mangler en 10-års periode mellom den gamle og den nye, kan en være borte?)

Jeg fant notatet fra en tur mine foreldre hadde hit i 1993 og Lasse fant ett notat fra da faren hans var der med noen venner i 1997. Moro å lese. Nok en gang satt jeg og tenkte på at jeg omsider får besøke disse stedene som jeg bare har hørt snakk om og ikke har vært på før, men som mine foreldre har besøkt for noen år siden.

Tøymvasshytta

Tirsdag våknet vi til blå himmel og solen som kom sigende nedover fjellsidene. Dumt at det var i dag vi skulle gå i retur, men samtidig; dette er bedre turvær enn sør-vest kuling og regn.

Tøymvasshytta slik vi forlot den.

Hytta ble vasket og ryddet. All veden vi hadde sanket sammen dagen før ble tatt inn og stablet i vedboden. Hytteboken signert og vi gjorde oss klar til å gå.

Tøymvasshytta og en utedo det vil være snodig å bruke....

Som dere ser er hytta kjempefin innvendig. Ikke råte og man skulle ikke tro at den er 50 år gammel. Utvendig er den elendig. Bordkledningen er råtten og det er huller i den. Trappa er bare en vinter unna å ramle ned. Utedoen har ramlet ned... Jeg krysser fingre og tær for at hytta snart blir tatt vare på, for dette stedet er en virkelig perle i norsk natur.

Glade turfolk og ivrige hårballer.

Jeg tok mange, mange flere bilder på tilbaketuren. Nå slapp jeg bekymre meg for at telefonen skulle drukne om jeg tok den frem. Vi gikk langs vannkanten og jeg stoppet ofte for å ta noen bilder. Så bar det opp i terrenget. Over bakketopper, myrer, skog og mot elva.

Lomsdal-Visten. Også her i Børjedalen er det vakkert.

Nordre Austerdalselva som buldret og frådet på fredag, fløt nå ganske rolig nedover og vi kunne gå fra stein til stein uten å være redd for å ende med ufrivillig rafting nedover mot Laksmarka. På bildet nederst til høyre står vi på en stenøy midt i elva. Denne var under vann når vi passerte på fredag.

Jeg, Mira og Una tusler fremst i 5 minutter.

Nydelig landskap som stort sett er lett å gå i. Litt snodig at ikke høstfargene er kommet ennå, fortsatt er omgivelsene grønne og frodige selv om vi har begynt på september måned.

Una følger med på om det er elg i området, Mira sjekker om det er smuler etter en hundekjeks på bakken.....

Vi gikk litt annerledes på tilbaketuren, litt høyere opp på fjellet. Ikke fordi det var nødvendig, men fordi vi bare gikk og gikk, siden vi viste sånn høvelig hvor vi skulle gå....

Vanvittig vakkert landskap og turens eneste pause ;)

Les dette med en stor dose humor; Jeg hadde en klage og en protest på denne turen.... å gå fra A-B fordi det er sør-vest kuling og regn, uten pause, det er en ting.... men... i sol bør man vel kunne ta seg noen pauser og nyte utsikten? Så jeg la inn en klage og en protest, noe som resulterte i at jeg fikk innvilget turens eneste pause, 3 km fra båten, og foreviget begivenheten med bilde av skoene våre ;)

Utsikt fra vinduene på Tøymvasshytta.

Vel, vel... Jeg har tilbragt ytterligere 5 dager på tur i denne vakre nasjonalparken.

Jeg mangler faktisk bare noen få km i nord, ca 15 km i øst og 4-5 km i sør; så har jeg gått Lomsdal-Visten nasjonalpark både på kryss og tvers i år. Jeg tror ikke det blir tid til å gå de turene før snøen kommer, for den kommende måneden er det andre "store" turprosjekter som står på planen.

De fleste turene har jeg og Mira gått alene. Jeg trives med det, men samtidig har det vært veldig godt å ha noen å dele gleden med.

Årets turdag nr 71 er en realitet - livet er bare fantastisk når jeg kan leve slik som dette.