Natt i naturen; januar!

For godt over ett år siden bestemte jeg meg for å ha minst en natt i naturen hver måned. I fjor ble det for mye styr med flytting til at det lot seg gjøre, men i år må det bli bedre.

På søndag pakket vi pulken med lavvo, liggeunderlag, soveposer, ved, diverse og mat. Så la vi i vei.

Jeg har funnet ett sted i den ene skogen vår hvor det er både skjermet, koselig og fin utsikt.

Det var fint vintervær og ca 30 cm snø. Inne i skogen var det knappe 5 cm.

Etter å ha fjerna en del tørrkvister fra trærne hadde vi god plass til lavvoen og satte den opp.

Så dro vi hjem igjen for å klargjøre til elektrikerne som hadde lovet å komme for å omsider ordne strøm til oss. Joda... det er en helt annen historie....

Utpå kvelden la vi i vei igjen. Fullmåne og flotte forhold. Jeg dro litt før Lasse og hårballene. Greit å få ordna litt før de dukka opp.

Det gikk fort å få det varmt. Lavvoovnen fungerer utmerket. Vi hadde tatt med en sekk med ved som var godt kløvet. Ei gammal vedkorg var kjekk å ha.

Så kom resten av gjengen. Dette ble hårballenes første natt i naturen. Det virka som de kosa seg på reinskinnet på feltsenga og på en dunge med soveposer og ei gammal dyne. Vi grilla pølser og kosa oss.

Rett utenfor lavvoåpninga hadde vi flott utsikt, til tross for mørket, siden månen lyste så godt opp.

Det er ikke mulig å ta skikkelig bilde ut av lavvoåpningen, men jeg gjorde ett forsøk.

Etter ei heller iskald natt kunne vi kle på oss varmekjeledress og lage kaffe og frokost. Brødskiver med hjemmelaga kaviar og ferske egg er utmerket.

Vi var skjønt enige om ett par ting; vi må ordne bedre varmeforhold på soveplassen og vi skal gjøre dette ofte.

Lavvoen blir stående. Vi har to, så denne har ingen fare i skogen. Hvis den og innholdet får være i fred, så har vi ett koselig sted å dra på spontan tur til.

Nå er det bare å glede seg til "Natt i naturen; februar!"

Nytt liv på Solbakken og Buffy er "barnevakt"!

Den siste uka har det kommet nytt liv på Solbakken. Vi starta rugemaskina og har fått noen søte små kyllinger.

Helt utrolig at det gikk bra med så mange av dem, siden utfordringene stod i kø på slutten av rugeperioden.

Jeg har bygd om en gammel kommode til å ha kyllingene i den første tiden. 2 etasjer med kyllinger og nederst en skuff for mat og utstyr. Når de er ett par uker er de modne for å flytte barnehagen i Brahmastua.

Vel, denne gangen hadde vi en del trøbbel. "Snipp og snapp" (uvist kjønn, øverst til venstre på bildet....) kom til verden for ei ukes tid siden. De vokser og koser seg.

7 Brahma-egg og 10 mix-egg lå igjen i maskina. Så ble det strømbrudd, to/tre dager før klekking. Jeg fikk starta aggregatet og det dura og gikk, men i ca 8 timer uten annen strøm enn aggregatet.... Ikke så lurt like før klekking.

Så røk "kyllingmora", ei lita varmeplate kyllingene kan krype under. Krise. Det ble mye styr med brusflasker med varmtvann for å holde kyllingene varme. Så røk vifta i rugemaskina... 9 uklekka egg i maskinen. Krise.

4 hadde dødd i egget, 5 ble hjulpet ut. 3 av de 5 klarte seg fint med en gang, mens to fikk litt kuvøsehjelp. Bare den lyseste av de to overlevde, den mørke var for svak.

De er nå søte og utvilsomt sterke, de som har overlevd dette.

Buffy har slitsomme dager, hun passer på 2 etasjer med kyllinger. Det skal ikke stå på sikkerheten.... Brahmakyllingene er solgt til Mo, men på grunn av alle uhellene, så har vi bare 3 sikre renrasa Brahma. De andre skal vi beholde selv.

Jeg må si noe om Avem, butikken der jeg kjøpte rugemaskin og hønemor. Jeg ringte i går og fortalte om uhellene våre. Null problem, de sender nytt. Og pakken er fremme hos oss i morgen tidlig. To dager etter at jeg ringte. Fantastisk service. Slik burde man bli møtt overalt hvor det er noe feil med det man har kjøpt. Terningkast 6 til Avem.

12 søte små kyllinger koser seg her. Det funker faktisk med den ombygde kommoden.

Gøy på landet!

Tur til Falkhytten!

Det er utrolig hvor fort været skifter. Etter stormen på torsdag og fredag,  våknet vi til sol på lørdag. Nåja, sola kom litt utpå dagen, når den hadde fått tid til å klatre opp på himmelen.

Det er en fin geocaching trail som går til ett av turmålene i "Fjelltrimmen" på Dønna, Falkhytten.

På skiltet ved starten på stien stod det at det var 4 km til målet. Bakken hadde fått ett tynt hvitt teppe over seg og det var supert å gå.

Siden stien deler seg ett sted helt i begynnelsen, klarte jeg selvsagt å følge feil sti ett godt stykke. Det gikk bra likevel, bare å tusle over bakketoppen og myra så var jeg på rett sti igjen.

Jeg vet ikke om det er mulig å tro det, men det var faktisk nesten helt vindstille. Vi gikk fra varde til varde, fra geocache til geocache. Totalt var det 8 cacher langs stien. Jeg logget noen på vei opp og skulle ta resten på vei ned.

For ett landskap. Flatt og lettgått, samtidig som utsikten er helt magisk. Når sola atpåtil skinner, ja, da er det ubeskrivelig godt å være på tur.

Som nevnt var det 8 mulige cacher og på skiltet stod det 4 km å gå. Jeg brukte en time opp, inkl logging av 4 cacher. Da tviler jeg litt på at det er hele 4 km, for så fort går jeg aldri... på tilbaketuren brukte jeg 45 minutter inkl logging av 2 cacher ( jeg presterte å gå forbi 2) 4 km på 45 minutter? Nei, jeg tror vi slår av for en kjenning og sier 3 km...

Sola forsvant før vi var tilbake ved bilen. Jeg var strålende fornøyd med funn av 6 cacher og signering av turmål 1 av 9 i Fjelltrimmen 2019. Hårballene hadde kosa seg og var overlykkelige over fin-fin tur.

Håper dere får en superfin dag!

Det ble storm!

It was a stormy winter night....

Ja, for det ble en virkelig stormfull vinternatt. Jeg hørte at løse gjenstander ble tatt av vinden, men i uværet og nattemørket var det lite å gjøre med det. Jeg var glad for at jeg hadde sett at sauene var i hus før lyset slukka i sauehuset og at alle hønene hadde gått hjem. I husene sine er de trygge. Ikke så veldig gøy å høre at bølgeblikkplater blir slengt gjennom luften...

I grålysningen gikk jeg ut for å se til høner, vaktler og sau. Joda, alle så ut til å ha kommet seg trygt gjennom natta. Å gå mellom de to hønsehusene var blitt ei hinderløype. Nok ett grantre hadde knekt i uværet, heldigvis landa det på annekset/ullhuset og ikke på Brahmastua. I forrige uke var det ett annet som knakk, motsatt vei. Skumle trær.

Elektrikerne satt værfaste og kom seg ikke hit i dag, like greit, for den planlagte turen i dag frista lite. Jeg og hårballene var på tur i går, mens de la metervis med ledninger rundt i og under huset. Vi hadde en knallfin tur, som det ikke ble noen bilder fra pga været, innover det snøfrie vinterlandskapet her nord på Dønna.

Jeg holder meg ute av huset mens elektrikerene er her. Det første av 3 vaktelhus er satt opp. Jeg er riktig så fornøyd. Foreløpig har 9 av de 33 flytta dit. Hane vaktlene skal bli mat, så de blir sortert ut om ett par uker. Da blir det 5 beboere her. Neste hus blir litt annerledes form på, Vaktelveien 2 og 3 kan selvsagt ikke være lik Vaktelveien 1....

Hårballene storkoser seg på tur, selv bare på "hente-furu-kvist-tur". Vi gikk rundt hele det inngjerda området, med sauene på slep innafor gjerdet. Ja, snakker om veloppdragne sauer. I natt er fjerde gangen grinda mot jordet har blåst opp (må lage bedre lås), vel, de stikker ikke av selv om det står åpent. Det tryggeste er sikkert å holde seg der det er størst sjanse for godbiter.

I dag har vi hatt den store innedagen, for det har blåst mer enn friskt i dag også. Ikke noe som er så ille at det ikke er godt for noe. Jeg har rydda en hel masse. 

I tillegg har jeg gjort ferdig regnskapet til Solbakken Småbruk ANS. Til å få latterkrampe av. For det kan jeg love dere, at selv uten ei krone i lån, er det sjukt kostbart å drive småbruk i Norge i dag. Status for 2018 ble kr 148.678,01 ut og kr 515,98 inn. For å komme i null måtte vi ha solgt 49.559 egg til, eller 148 kg Helgelandsull til. Nei, det er umulig. 2019 innledes med å tilføre ny kapital fra egen lomme. I tillegg til å håpe at alle kjøper egg direkte fra alle Norges virkelige frittgående høner. De som bor på småbruk og vandrer fritt på tunet.

Nå håper jeg vinden har roet seg såpass at vi kan senke skuldrene og nyte helgefreden!

God helg, alle sammen!

Test av Osprey Eja 58!

Godt nytt år!

Jeg innleder året med å fortelle om en av Ospreys nye sekker. For en drøm å bruke på tur. Vel, ikke la oss foregripe begivenhetenes gang...

I høst fikk jeg altså tilsendt en av Ospreys helt nye sekker, fra 2019 kolleksjonen, en Osprey Eja. Dette er en helt utrolig lett sekk i seg selv, ca 1 kg, og dermed også veldig lett å bære. Den kommer i 2 farger. Den jeg fikk tilsendt var blå, men den kommer også i en grå-beige farge med mintgrønne detaljer. 3 forskjellige størrelser er tilgjengelig; 38, 48 og 58 liter.

Osprey Eja er spesialdesignet for damer og har, som de fleste andre nye Osprey sekkene, en slik bæring som gjør at sekken ikke ligger klistret til ryggen. Da puster den og man slipper å bli klam på ryggen. Det er en super egenskap, etter min mening.

Etter å ha plundret litt med å få den justert riktig til min rygg, ble den kjempefin å ha på ryggen. Jeg må innrømme at jeg slet sånn med å få den tilpasset, at jeg begynte å tro at den overhodet ikke passet meg, men som så mange ganger før; det er bare å justere og justere, så passer den. Osprey sekkene er veldig greie i så måte. De kan justeres til alle rygger.

Jeg innså raskt at dette var en super sekk for de litt lange dagsturene, så den ble ett naturlig valg på disse. Det er så kjekt at jeg kan nå og sette på plass igjen drikkeflaska uten å ta av sekken. Det synes jeg er kjempeviktig. Osprey skriver i pressemeldingen at dette er en sekk for flere dager på tur, det er jeg enig i, men jeg har ikke funnet noen god måte å feste ett telt på. Men hvis man går fra hytte til hytte, da er den utvilsomt prima.

Siden jeg ikke har hatt spesielt tunge ting i den, max 10 kg, kan jeg ikke si noe om hvordan den føles å bære når den er veldig tung. På dagstur har jeg stort sett bare med ekstra klær, mat, en termos med varm drikke, sitteunderlag, drikkeflaske og andre slike ting som det ikke blir noe særlig vekt av. Siden soveposen og liggeunderlaget mitt også har ekstremt lav vekt, merkes det ikke så mye å ta med slike ting.

Nå pleier ikke jeg løpe eller bevege meg spesielt raskt på tur, men siden sekken skal være designet slik at den sitter godt hvis man løper eller beveger seg raskt, fant jeg ut at jeg måtte teste det. Så på en tur løp jeg ett stykke i ujevnt terreng i skogen, og jeg må si meg enig i at sekken sitter meget godt på ryggen.

Det er egentlig bare en ting som ikke er så bra med Osprey Eja. Det er at den ikke har regntrekk, for stoffet klarer ikke holder vannet ute i Nordnorsk vær. (Men hvilken sekk klarer vel det? he, he) Kuling og regn, noe vi har mer enn nok av her, gjør at man er avhengig av å kjøpe regntrekk til sekken. Hvis ikke blir alt innholdet søkk vått på ett øyeblikk, noe som slett ikke er noe gøy. Litt regn har den likevel vist seg å tåle, heldigvis.

Prisen på Osprey Eja 38 liter er kr. 1.500,- Den som er 48 liter koster 1.700,- og den største på 58 liter kr. 1.900,- Hvis du vil ha regntrekk til sekken må du ut med ca 350,- til.

Jeg har brukt sekken både på sopp- og bærturer, skogsturer, fjellturer og til og med grottetur. Grotteturen var vel ikke det smarteste å ha med en ny, fin sekk på, men det gikk veldig greit å vaske den etterpå. Heldigvis.

Da kan jeg oppsummere med at jeg er storfornøyd med Osprey Eja. Sekken som er 58 liter er en suveren sekk for de turene hvor jeg har med litt ekstra. Jeg mener denne sekken er ett veldig godt kjøp. Spesielt hvis man ønsker en virkelig lett, mellomstor sekk, som har god plass og mange nyttige funksjoner.

Les gjerne mer her; Osprey Eja 58

Godt nytt år og takk for det gamle!

Årets siste dag og vi gjør oss klar for ett nytt år.

Jeg tror aldri jeg har opplevd ett år med så få lange turer. Likevel har jeg oppholdt meg ute det meste av tiden.

Jeg må trekke fram de to fineste.

Turen i Lofoten hvor vi gikk til Djevelporten og jeg klarte å krabbe ut på steinen høyt over bakken. Skrekk og gru, men for en flott tur. Fantastisk utsikt over ett magisk landskap.

Ei uke i Lofoten er alt for lite, så vi må absolutt tilbake en annen gang.

I tillegg er det turen jeg og Ruben hadde i Lomsdal Visten nasjonalpark. Knallkoselig tur i godt selskap. Ett frodig landskap, to par dager uten mobildekning, rett og slett balsam for sjelen.

Turene har blitt prioritert bort for å få satt i stand småbruket, skoge, dyrke jorda, ta imot dyr, restaurere og bygge nye driftsbygninger.

Det å kunne leve her, midt i naturen, føles helt fantastisk. Jeg må innrømme at det er stor stas å gå tur på eget land, mange km med eget land. Siden huset er så lite føler jeg at jeg er på hyttetur hele tiden. 

Status her pr i dag er ett fiks ferdig hjem uten innlagt strøm (badet er gammelt, men fungerer, så det tar vi etter hvert. Sauehuset er blitt flott. Ett hønsehus er fiks ferdig, ett mangler litt bordkledning og takdekke. Det første vaktelhuset er nesten ferdig. 11 da av eiendommen er inngjerdet.

Etter hvert skal vi bygge ett anneks og rive det gamle til stenderverket for å bygge om til vedskjul. Rekkefølgen for disse prosjektene er vi ikke helt enige om ennå.... Låven/fjøsen skal gjenreises. Nå vet ikke Lasse det ennå, men en eller annen uke han er så heldig å dra på jobb, skal jeg sette opp ett hønsehus til. Ei ukes tid er vel det som trengs.

Vi skaffer allerede mye av maten vår selv. På bildet ser dere produksjon av ca 6 kg kaviar. Vi har syltet og saltet, tørket og røkt laks og rogn.

Pr i dag har vi 13 sauer på småbruket. I tillegg har vi 13 høner og 2 haner. Vi har snakket om å få noen geiter og ett par slaktegris, men jeg vet nå ikke helt. Flere høner skal vi i alle fall ha. 

Jeg er overrasket over at folk setter så stor pris på å kjøpe egg rett fra småbruket. At de innser at frittgående høner her lever på en helt annen måte enn de såkalte frittgående hønene i industrien.

Som dere ser er jeg i gang med planleggingen av neste års grønnsakshage. Joda, jeg har gått "overboard" når jeg handla frø. Jeg trenger ett større drivhus. Det jeg satte opp i vår er fullt. Der er det druer, diverse blåbær og bjørnebær. Heldigvis har frøene flere års holdbarhet. Hvor mange poser? Tja, tørr jeg fortette det? Vel... 86 stykker....

Jeg har laget en del garn og håper etter hvert å kunne selge noe av det og produktene som blir laget. Saueskinn og hareskinn ligger i salt og skal snart garves. Det blir garantert varme tøfler og votter.

I dag øser regnet ned, det er grått og guffent. Snøfritt landskap og 7 plussgrader. Dyrene har fått sine tilsyn og jeg har marinert lammelåret som blir nyttårsmiddag.

Jeg ønsker dere alle en flott nyttårsfeiring og håper at det nye året blir supert for oss alle!

Juletid på Solbakken!

I vårt snøfrie landskap har vi kosa oss masse ute. I bakgården har vi laget røykeri. Taket på det er ikke ferdig, men vi har kunnet bruke det.

Her er det blitt produsert røkalaks og vi har røkt masse rogn til å lage kaviar. Nå fyrer vi bare med einer for å bruke røykeriet, men vi har stablet litt ved for å lage bål ved siden av også.

Jerngryta ble pyntet noen grankvister og så kan vi ha fyr i en lyslykt oppi den. Til sommeren skal vi ha den gamle melkespanna med blomster oppi. Ja, husk, nå er sola snudd og vi går mot lysere tider.

Her kan vi sitte i ly av det meste av vind, grille og kose oss. Smått går hønene rundt oss. Det kan jo bli en godbit.

Julaften endte 4 haner sitt liv her. De 5 unghanene bare sloss, så det var ingen bønn. I dag fikk den gjenlevende, Vivaldi (siden faren heter Mozart...) 2 damer fra ett annet småbruk her på Dønna. Virkelig flotte damer. Etter 2 dager med sturing er han i himmelen av glede over å ha fått sine egne skjønnheter.

Vaktlene vokser vanvittig fort. 1. juledag flyttet de ut i barneavdelingen i hønsehuset. Det var populært og de virker veldig fornøyde.

Buffy og Alaska synes også at dette er veldig spennende. Gjennom det store vinduet kan de sitte og se på de 33 små. Heldigvis har de ikke klart å spise mer enn en, men fristelsen er nok overveldende stor...

Sauene fikk litt ekstra servering på julaften. De er flotte og koser seg med å gå rundt på de 9 dekarene som vi har gjerdet inn, men mesteparten av tiden holder de seg ved sauehuset. Vi har 24 hønseegg i rugemaskinen. Det blir nok langt flere høner her etter hvert. De er nå fornøyelige og fredelige dyr.

Selvsagt har vi tid til å være inne også. Julaften hadde vi masse god julemat. Både pinnekjøtt av elg, ribbe med sprø svor og alskens tilbehør. Etter å ha skålt med hjemmelaget rabarbralikør, var det bare å spise til vi trillet fra spisebordet til sofaen.

Vi storkoser oss her på Solbakken og har en fredelig juletid. Håper alle dere der ute nyter livet og holder roen disse siste dagene av 2018.

Vi nærmer oss jul!

Dette blir vår første julefeiring på Solbakken. Dermed skal nye tradisjoner lages.

Neida, jeg har ingen planer om å begynne å gi eller ta imot julegaver igjen, men julen handler om så mye mer enn gaver og papir...

Nikolai, Kristian og hårballene dro ut i skogen for å finne juletre. Blandt våre drøye 7000 gran, fant de det perfekte treet for hjørnet på stua.

De pynta det og fikk juleremediene på plass. Alt fiks ferdig til jul. Enkelt og greit.

Nå er det ei uke siden vaktelkyllingene klekket. De er små, men vokser fort.

Buffy synes det er veldig spennende å se på dem. Vi sier hun ser på barne-tv. Hun har nok mest lyst til å få dem ut av buret for å jakte på og spise dem, men sånn blir det nok ikke. Alaska bryr seg overhodet ikke om dem.

33 vaktel kyllinger og 3 Brahma kyllinger overlevde denne klekkinga. De spiser, sover og løper rundt i buret og sier pip-pip. Det er unektelig litt moro med alle dyrene.

Men ikke bare moro, litt alvor også. Kompis hadde satt seg fast i ei stor grankvist. Surra den skikkelig fast i pelsen. Jeg fikk klippet han løs med ei tang, stakkars Kompis, han var nok utslitt av å prøve å komme seg løs. Etter skamklippen ble han stående med snuten i halsgropa mi og ville bli klådd. Han er nå god den karen.

De siste dagene har vi ordnet litt julekos til noen andre. To (for oss) ukjente får egg, lefser og røkalaks. Vi har en sånn gave til som vi skal dra med etter hvert. For meg er det koselig å kunne gi noe til noen som ikke får så mye hjemmelaga tradisjonsmat.

Lasse dro innom Forvik for å levere julegaver, besøke venner og kjente og dra innom ei av "julkjærringene" sine. Tradisjonen er at hun får hjemmelaga røykalaks og han får ullester. I år tok Lasse med hjemmelaga garn til henne i tillegg til laksen. Hun er ei dame som er glad i  strikke, så garnet ble stor suksess. "Julkjærringa" ble så glad at Lasse var helt rørt når han fortalte meg om det. Det er fantastisk å kunne gjøre andre glad, og tenk så lite som skal til.

I dag snur sola og vi skal igjen bevege oss mot lysere tider. Det blir bra, for det er vanvittig mørkt å bo her på Dønna, i forhold til å bo i Mo sentrum med all belysningen fra byen. Gode hodelykter gjør at vi kan gå tur likevel. I går fant vi en flott adventsgeocache på vår vandring. Det er en sånn cache som skaper julestemning.

God helg, alle sammen!

Jakttur og nytt liv på Solbakken!

Etter å ha lest på Facebook at det var observert mistenkelige jegere på Dønna, atter en gang, lo vi godt. Vi har selv blitt konfrontert med mistanke om at vi var tjuvjegere ved ett par anledninger, uten at vi på noen måte var det, så vi hev oss rundt og dro på en spontan jakttur på vår eiendom. Det ble intet jaktutbytte, men jeg fikk tatt nydelige bilder av Dønnamannen og De Syv Søstre. Som alltid er det fint å gå tur på eget land.

Jeg har vært spent på hvordan eggsalget skulle gå, men det har vist seg at alle overskuddsegg har blitt solgt uten problemer.

Forrommet i hønsehuset fungerer godt for pakking av eggene. Jeg trodde kjøleskapet ville bli drøyt stort, men det viser seg at det er drøyt lite.

Vi er stolte av rapporten etter besøket fra Mattilsynet. Den var veldig positiv. Litt komisk når hun var her og oppdaga "krystall"-lysekrona i taket. Den tok hun bilde av og sendte til kolleger; "Ny standard for belysning i hønsehus!" he, he

Snart skal vi søke Mattilsynet om tillatelse til å selge vaktelegg, for dere skjønner det at.....

I disse dager klekkes det Euro vaktel kyllinger hos oss. Før jeg dro på jobb i dag, var to klekket. Det vil si tre, men Buffy fikk tak i og slukte en til frokost, da var "barne-tv" over for hennes del. Hun får ikke komme i nærheten av verken rugemaskina eller buret flere ganger. Vel, sånn kan det gå. Lasse skal fortsette å være jordfar i helga. Det er ennå ett førtitalls egg som kan klekke. Spennende tider, atter en gang.

God helg, alle sammen!
Husk å ta julestria litt med ro. Nissen kommer garantert, selv om det er litt støv i krokene ;)