Det perfekte liv?

Hva består det perfekte liv av? Har noen det perfekte liv? Dette undres jeg mye over. For utad ser det ut til at mange lever nettopp, det perfekte liv.

De har den perfekte partneren, de perfekte ungene, det perfekte huset med det perfekte interiøret. De har de perfekte klærne (og skoene). Den perfekte jobben. De perfekte prosjektene. Den perfekte fritiden. De perfekte foreldrene og søsken. De reiser på de perfekte feriene til de perfekte stedene. Har den perfekte bilen. De smiler det perfekte smilet, i det perfekt sminka ansiktet med det perfekte håret. De har den perfekte hytta, med den perfekte båten. De handler i de perfekte butikkene for å skaffe seg alle de perfekte tingene til sine, ja, perfekte liv.

Jeg får prestasjonsangst ved mindre! I buddhismen har man en setning som farer over tankefeltet mitt innimellom; ”Du skal ikke eie mer en 7 ting, ellers vil tingene eie deg!” Og så synes jeg å huske at det blir det remset opp; han eier god helse, et friskt sinn, ett par sko, en bukse, en skjorte, en sekk og en vandrestav. I dagens samfunn tror jeg ikke noen av oss i det hele tatt har tall på hvor mange ting vi eier. Og om vi skulle remset dem opp, hadde vel ingen av oss remset opp de syv tingene jeg nevnte? Så kan jeg spørre, hvilke 7 ting ville du valgt å eie, hvis du bare fikk muligheten til å eie 7 ting? Ja, er det i det hele tatt mulig å bare eie 7 ting i det perfekte liv?

Omkring meg ser jeg at folk farer rundt og pusser opp de allerede perfekte husene sine. Man handler inn ennå flere klær til den perfekte klessamlingen sin. Hvitevarer blir erstattet med nye som passer perfekt inn i det nye kjøkkenet, slett ikke fordi de var utslitte, nei, fordi de ikke passet inn i det perfekte kjøkkenet.

Hva jeg ville eid i mitt perfekte liv, vet jeg faktisk ikke. Men det jeg vet er at jeg ikke trenger det perfekte hus med det perfekte interiøret. Vi har et hus, som mangler å være ferdigmalt utvendig, ikke har noen garasjeport, et stuegulv som er utslitt, tak som ikke er malt, listeverk som mangler både her og der. På den andre siden er ikke det nødvendig i mitt perfekte liv.

Jeg trenger ikke det perfekte kjøkkenet med de perfekte hvitevarene. Vi har et kjøkken som aldri ble ferdig, har benkeplater som ikke passer, kjøle- og fryseskap som ble byttet ut i sommer fordi de gamle kollapset.

Jeg trenger ikke den perfekte bilen. Vi har en bil som burde vært byttet ut, fordi den er utslitt, den har fått lang og bred erfaring – etter å ha rullet over 250.000 km. På den andre siden har vi innsett at vi kjører så mye, at den bør byttes ut. Vi kan ingenting om bilder og reperasjon av dem. Vi får ikke med oss ulydene som burde vært oppdaget. Ikke før vi leverer den inn på den årlige servicen, og får beskjed om at det er lettere å remse opp hva som ikke feiler bilen... det koster mange riksdaler, skal jeg si dere.

Jeg trenger ikke den perfekte hytta. Vi har en hytte, som til tross for å være veldig liten, har alt vi trenger for å være koselig og brukbar. Og nei, den har ikke det perfekte kjøkken, slett ikke, siden plassen er liten ligger kjøkkenet rett og slett i gangen!

Jeg trenger ikke de perfekte klærne og skoene. Jeg har varme og vindtette klær, funksjonelle klær, som omentrent er tidløse – noe som gjør at jeg kan bruke dem til de er ”oppbrukt”.

Jeg trenger ikke det perfekte håret, det perfekt sminka ansiktet eller det perfekte smilet. Jeg har et hår, et ansikt og et smil når jeg føler for å smile. Jeg kan definitivt vise meg ute blant folk selv om jeg ikke har et perfekt sminka ansikt, perfekt oppsatt hår eller det perfekte smil.

Jeg trenger ikke den perfekte båten, ergo har vi ingen båt. På den andre siden; hva i all verden skulle vi med en båt langt inni ”buchen”? Ha den stående på en båtvogn i hagen, for å vise naboene at vi har båt?!?!

Jeg trenger heller ikke handle de perfekte tingene i de perfekte butikkene. Jeg tror på gjenbruk, der det er mulig, til tross for at vi helt klart har råd til å kjøpe nytt. Vi får også helt klart at vi får tak i de tingene vi trenger på de helt vanlige butikkene!

På den andre siden har vi den perfekte fritiden, reiser på de perfekte feriene, jeg har de perfekte barna, den perfekte partneren, den perfekte jobben og de perfekte prosjektene. Perfekt for meg! Til tross for både medgang og motgang.

Og for å være ærlig så tror jeg ikke på at det perfekte liv er uten utfordringer, verken i forhold til partner og barn, hus og hjem, og alle tingene vi omgir oss med. Men jeg oppfatter det sånn at mange ønsker å fremstå som om de lever perfekte liv uten at det finnes et snev av motgang. De smiler stort og gir aldri utrykk for at noe i sine perfekte liv er vanskelig. Men kan ikke det perfekte liv også være vanskelig innimellom? Kan man ikke ha en dårlig dag og vise det i det perfekte liv?

Jeg tror faktisk på utsagnet; ”Du skal ikke eie mer enn 7 ting, for da vil tingene eie deg!” Jeg tror veldig mange mennesker blir eid av alle tingene sine, nettopp fordi de hele tiden må være nye og ”siste skrik” for å være perfekte. Går det virkelig ikke an å bare være fornøyd med de tingene man har, selv om de ikke er perfekte, for å leve det perfekte liv? Og igjen er vi tilbake til det store spørsmålet; hva er det perfekte liv?

Dagens kolosale tankespinn fra meg, med bilder fra vårt utvalg av kjøleskapmagneter, en del av vårt perfekte liv!  ;-)
Takk for oppmerksomheten.