Søndag var en regntung dag her i nord, men vi dro på en ørliten cachejakt likevel. Her er guttene ved Kristentjønna, der fant vi cachen raskt og greit, søkk våte av regn og myr, men hvem bryr seg? Den andre vi leta etter fant vi bare ikke, vi ble bare ennå mere våte i regnet!!! Men sånn er det; noen finner man, noen finner man ikke!!!Mandag morgen var det skolestart. Men sykdom stoppa den for den nybakte 9.klassingen! Feber, halsvonde, hosting snørr og gørr... Men heller ikke det rår man nevneverdig med.
Så skulle jeg til behandling i halv to-tia. Jeg hadde grua som bare pokker, men mine nærmeste hadde greid å overbevise meg om at det kom til å gå bra, og bli veldig bra! Den gang ei... Jeg ble møtt på en måte som jeg bare verken likte eller forstod. Ok, så måtte hun lese på dataen først om hvorfor jeg var der. Vente, vente... Så ble jeg bedt om å snakke om noe jeg likte å snakke om, noe jeg snakket med venninner om! For å være helt ærlig ble det helt feil for meg, jeg er ikke flink til å snakke med fremmede mennesker om ting som dreier seg om meg, og å sitte der å snakke om vær og vind med ei dame jeg ikke fikk kontakt med og ikke forstod; det ble bare helt feil.
Etter å ha sittet en time og bare fikk mer og mer inntrykk av at jeg ikke var et interessant cacus, og fått høre at hun forstod det sånn og sånn, og jeg hadde korrigert missforståelser opp ned og i mente, ga jeg opp og gikk. Ja, jeg er sykepleier, men jeg er ikke psykiatrisk sykepleier. Jeg vet ikke hva de driver med. Men hvis jeg hadde klart å snakke om alt som plager meg, med hvem som helst, da hadde jeg vel ikke vært i den situasjonen jeg er i!!!
Dama virka likegyldig til meg og min situasjon, og det kan selvsagt hende jeg tar feil, men hun klarte i allefall ikke forstå noe av det jeg sa, slik som jeg mente det - absolutt ingenting! Nederlaget var kolosalt og enormt. Etter å ha kommet meg hjem lå jeg i senga og spilte død til klokka sju! Er det virkelig ikke mulig å forstå hva jeg sier? Blir jeg så jævli missoppfatta av alle? Er jeg så utrolig vanskelig? Jeg vil jo ingenting annet enn å få hjelp, men blir oppfatta som om jeg ikke er intressert!!! Jeg ramla helt ned i bunnen igjen. Ga fullstendig opp!!!
Etter hvert fikk roet meg såpass ned at jeg innså at det måtte finnes en annen vei å lære å tenke annerledes, enn hos denne dama! Hun er sikkert hyggelig nok, grei nok, men måten jeg ble møtt på ble bare så helt utrolig feil for meg!
Så ble det mandag kveld, og vi satt her tre stykker med halsbetennelse og feber. Og i dag tidlig var det bare å konstatere at det ikke ble noe skole på gutta i dag! Jeg er nesten helt fri for stemme! Hele huset lukter tigerbalsam! Vi er innsmurte hele gjengen, og "vekk i morgen" går ned på høykant!
Ja, det er bare å bite sammen tennene å gå videre. Livet skal søren meg ikke være enkelt!!!
Dette ble vel det mest åpne og ærlige blogginnlegget jeg har skrevet noen gang! Kanskje går jeg over en strek? Kanskje er det dumt? MEN nå velger jeg nå likevel å prøve, så får jeg se hva reaksjonene blir! Forstår dere der ute hva jeg sier? Eller blir jeg bare missforstått av dere også?!?! Jeg bare må prøve for å finne ut av nettopp det!
Takk for oppmerksomheten!
Når behandlingen går ut på å prate, er det av den ytterste viktighet at du og den du prater med er på samme nivå og har en kjemi. Finnes ikke dette, vil det ikke fungere i det hele tatt. Det som er viktig å huske på da, er: Det er ikke din feil!
SvarSlettDet finnes alltid mennesker man ikke kommer overens med. Noen kan man godta å omgås med fordi de f.eks. er kollegaer, andre mennesker holder man seg unna. Det er fryktelig trist hvis dette mennesket er en person du ikke kommer overens med, så håpet må jo være at dere enten kan prate dere nærmere hverandre eller at det finnes en annen du kan begynne hos.
At du føler deg trygg og komfortabel med denne personen er alfa og omega, ellers vil det ikke være til hjelp. Denne personen skal også ha faglig kunnskap og kompetanse til å takle alle slags tilfeller, dessverre høres det ut som om vedkommende ikke er akkurat der.
Jeg har ingen problemer med å forstå hva du skriver. Om du får frem alt du vil i blogginnlegget vet jo ikke jeg, jeg må bare lese det som står, og det har jeg ihvertfall forstått i klartekst.
Jeg synes ihvertfall du skal si ifra til denne personen hvordan du opplever situasjonen, slik at vedkommende kan få en mulighet til å rette opp ting. Det kan være at hun er veldig dyktig, men trenger en time eller to på å tilpasse seg, og det er vanskelig hvis man ikke får greie på hva man gjør galt.
Håper så inderlig du finner ut av det! Det er vel ikke spesielt mye trøst jeg kommer med her, jeg prøver heller å se det litt fra utsiden og komme med saklig tilbakemelding, da kanskje det vil hjelpe deg litt?
Stor klem!
Veldig greit å få tilbakemelding fra utsiden. Jeg sa til henne flere ganger at jeg ikke forstod henne, og hva hun holdt på med. I retur fikk jeg stillhet! Jeg sa fra at jeg ikke var flink til å prate om meg selv til et menneske jeg har møtt en gang før. I retur fikk jeg stillhet! Hun er ei godt voksen, erfaren dame, men alt ble bare helt feil!
SvarSlettMye mulig vi begge trenger å tilpasse oss, men hun virket ikke interessert! Sukk!!!
Setter stor pris på tilbakemeldingen din, Kjersti!
Nå får jeg bare komme meg gjennom denne uka, og så kommer Harald hjem på søndag, vi får ta det derfra sammen, heldigvis!!!
Klem tilbake!!!
Ta det uansett opp med henne eller med fastlegen din, fortsett ikke å gå til henne uten å ha akkurat de tingene avklart, for det hjelper deg ikke på noen som helst måte, det gjør det antagelig bare værre for deg.
SvarSlettTenker på deg snuppa!