Privatøkonomi- dårlig råd eller god råd?

<><><> Det store spørsmålet er; er det mulig å leve på en inntekt i 2011? Eller må man ofre singel-livet og bli samboer for å overleve? Nøkkeltall for 2009: Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 35 200 kroner i 2009 Lønnsveksten fra 2008 til 2009 var i gjennomsnitt på 3,2 prosent, mens den året før var på 6,1 prosent De 10 prosent høyest lønte i 2009 hadde i gjennomsnitt en månedslønn på 68 500 kroner De 10 prosent lavest lønte i 2009 hadde i gjennomsnitt en månedslønn på 19 900 kroner Administrerende direktører hadde en månedslønn på 65 200 kroner i 2009. Så i følge Statistisk sentralbyrå, bør til og med noen med minstelønn få livet til å "gå rundt". Men i den virkelige verden er det ikke helt sånn, eller er det? La oss si at du har utbetalt rundt 20 tusen kroner i måneden, har et boliglån som sluker 8 tusen. Et par tusen går til strøm. Et par tusen til billån. Et par tusen til drivstoff. En tusenlapp til mobil/internett/tv. Tusen til forsikring. Så må du ha litt mat, kanskje er du flink og klarer deg med to og et halvt tusen til det. Du skal betale veiavgift, studielån, kommunale avgifter, NRK-lisens, samt spare til ferie, til sammen for tusen kroner måneden. Da gjenstår det 500 kroner til enten røyk, treningssenter - eller noe annet. Skulle gå høvelig bra det. Så lenge ikke kjøleskapet ryker eller bilen trenger service! Men hva gjør folk? Lever man etter evne i dagens samfunn, eller lever man over evne? Noe av det værste jeg vet er folk som klager over dårlig råd, når de samtidig; - kjøper lunsj (KUN en landgang, da...) i kantina for 35,- hver dag, og glemmer at det blir ca. 700,- i måneden. Skal vi anslå at du ville brukt 200,- på å smøre matpakken hjemme?!?! - røyker 15 sigaretter pr dag, og glemmer at det blir ca 1688,- måneden. Penger du rett og slett bare kunne spart? "Men jeg kjøper dem til nesten halv pris i Sverige!" Ok. Du sparer ca 844,- i måneden på å slutte. - kjøper en sjokolade og ei brus hver dag for å unne seg noe godt, og glemmer at det koster litt (ca. 25,-), noe som utgjør omkring 750,- i måneden. Penger du kunne spart deg, og heller investert 100,- hver lørdag i godterier, hadde du likevel spart 350,- (Og her går jeg ikke inn på dem som har store potetgullskåler og smågodtskåler stående fulle på bordet, uansett hvilken ukedag man stikker innom!!!) - kjøper 2 ukeblader hver uke, og glemmer at hvis du ligger ei uke eller to på etterskudd så kan du sikkert arve dem av mamma eller en venn, og vips har du spart 320,- måneden. - kjøper lokalavisen hver dag, 6 dager i uken, når du heller kunne lest avisen på nett, eller på jobb, og glemmer at dette kunne du spart hele 360,- i måneden på.

- har medlemsskap på ett eller annet treningsstudio, for ca. 300,- hver måned, og glemmer at naturen er gratis; spinning? - du har vel en sykkel? Tredemølle? - det finnes vel veier der du bor? Stepmaskin? - Har du ikke trapper? Ja, da finnes det mer enn nok offentlige bygg du kan "låne" trappene av. Løfte vekter? - Har du ikke ved du kan stable? Stein du kan flytte? Flasker med sand du kan løfte? I tillegg til skigåing, turer i fjellet og masse frisk luft som ikke har gått gjennom et aircondition anlegg!

Med bare å ta inn over seg disse fem punktene kunne du spart 3518,- hver eneste måned!

Og dette i tillegg til alt "virreforbruket" vi har hele tiden, alle tingene vi bare "må" ha. Vi må gå på kafé med venninner og venner, vi må kjøpe biff med all slags tilbehør til lørdags kveld - og da fortjener vi ei virkelig god flaske vin. Og så er det jo så vanvittig godt med et nytt outfit eller to når lønna endelig kommer inn, og da må vi jo bare ha sko som passer til, ikke sannt?

Innimellom slår det meg også, nå i Facebook-tider; den dagen barnetrygden kommer, eller dagen etter; da er Facebook full av statuser som; "Hadde en fabelaktig middag på Dollie Dimples med de små gullene mine!" Og ennå klarer man å sutre når pengene er oppbrukt på et blunk? Hyggelig med pizza, men det koster 1/4 så mye å lage den hjemme... og det går da ann å dekke et pent bord og ha en minst like fabelaktig middag hjemme med de små gullene, sånn at du kanskje har råd til å kjøpe nye sokker og nye sko, for gullene vokser så vanvittig fort - og skoene blir for små før du har snudd deg 360 grader....?!?!?!

Nå vet jeg at mange har panikk for å handle på bruktbutikker, men hvorfor ikke? Er du en "lesehest" pleier det finnes mye bra i bokavdelingene. Og vil du nå bytte ut litt av "pynten" hjemme; kjøp noe brukt, mal det om - hvis du ikke liker fargen.

Og så det som virkelig kan skremme vettet av en hver; du er lei av tv'n. Åh, du har så lyst på en sånn 50" flatskjerm... veggmontert... og hjemmekinoanlegg... DET hadde vært noe det! Men det er jo ikke noe problem! Mange måneders betalingsutsettelse, bare hente i dag - betale om et halvt år! Og om et halvt år, DA har man helt sikkert råd til dette. Hjem kommer en Panasonic 50" 3D plasma tv og et Philips hjemmekinoanlegg! Et par-og-tjue-tusen er da ikke noe problem i august? Neida... Men august kommer og ingen penger er spart, for der var ingen penger å spare. Ferien kosta mer enn først antatt, det ble litt resteskatt, fatter'n hadde plutselig 60 års dag og det ble spleisa på en rundtur med hurtigruta. EU-kontrollen på bilen ble litt dyrere enn du trodde, fordi bremsene og to dekk måtte skiftes før den ble godkjent. Ja, ja... hva skjer så? Jo, "godsakene" må jo betales. 16% rente, nedbetaling over 3 år. Ja, ja 808,- pr måned er nå ikke så ille. Men poenget er at du kunne spart 7088,- på disse tre årene, ved å spare til tv'n og hjemmekinoanlegget før du kjøpte det... men du hadde så lyst på?!?!

Jeg pleier å se på Luksusfellen på Tv3. Økonomene der er ikke så dumme, skjønner dere! Og jeg liker konseptet. Det er ikke for å henge ut noen, men for å hjelpe - og vise andre at det er mulig, bare du tar tak i økonomien din. De har mange flotte tanker og idéer for de som vil snu økonomisk ruin til økonomisk suksess!

Selv om vi her i Villa Galskap klarer oss godt, egentlig... skulle man ikke alltid tro det. For vi har liksom ikke råd til noen ting. Hvorfor? Jo, fordi vi alltid sparer til ett eller annet. Hundre tusen til ferie, hundre tusen til bryllup, 25 tusen*4 til konfirmasjoner; det er alltid ett eller annet. Men vi sparer ikke til vi blir gamle, for det er jo slett ikke sikkert vi blir gamle! Vi sparer kun til det neste vi har lyst til. Det vil ofte si at vi har "dårlig råd"...  ;-) Av og til er min kjære så spy lei av at vi ikke har råd til hverken det ene eller det andre at han NEKTER å spare til ny ferietur! Men jeg vet, av erfaring, at det går over når uværet setter inn...  ;-)  Nå må det sies at av og til så "driter" vi i hele sparinga og bruker penger som 10 fulle sjømenn... men av og til er det godt! Når vi har "råd" til det!!! ;-)

Og så vet jeg, at det er fryktelig dyrt å være fattig. Det er faktisk noe med det dyreste som finnes. Klarer du ikke betale regninga innen fristen, må du betale purregebyr. I stedet får å kjøpe en jakke som er vanntett i mange år, må du kanskje kjøpe en billig jakke to ganger i året for å ikke bli søkk våt. Og har du ikke råd til å ordne vannlekkasjen bak vasken på badet, kan du være sikker på at hele badet er oppråtnet og  må fikses fra grunnen av - etter hvert. Det å alltid måtte velge det billigste, fordi det er det du har råd til nå, og så går det i stykker nesten med en gang... o.s.v.

Men er det mulig å klare seg på en inntekt i dagens Norge? I vårt luksus-samfunn undres jeg også på om det er mulig å få det bra med to inntekter? Må man hele tiden leve på lånte (avbetalingsordninger, Mastercard, forbrukslån) midler?

Men bare ikke nevn dårlig råd hvis du ikke gidder smøre matpakke, slutte å røyke, handler godterier hele uka, bruker treningsstudio i stedet for naturen, kjøper aviser og ukeblader i massevis, går på kafé og koser deg med kaffe og kake en gang i uka og handler alt mulig på avbetaling! Bare ikke nevn det!!!
- har du råd til nevnte ting, er det jo ikke noe problem... for da klager du jo heller ikke!!! ;-)

Ha en økonomisk gjennomtenkt uke, folkens!!!

P.S! Alle bildene er mine, bortsett fra Luksusfellen-logoen! ;-)

Den siste januarhelga er over! Vi går mot vår!!!

Helga gikk i et forrykende tempo, og sånn helt uten at jeg på noen måte var forberedt var det søndag kveld - og helga er snart over! Vi hadde "fløffy" på besøk i formiddag, og forundelig nok jaget han ikke vekk alle de andre småfuglene som var på brettet - slik han pleier å gjøre. ;-)

Det har vært mye snakk om bil denne helga. Den gamle "tulle-bilen", som har lang og bred erfaring, og som etter å ha fått nytt "hjerte" (les; batteri) har fungert som bare det etter "hjertetransplantasjonen". Vi har nødblink på 3 knapper; den vanlige, bakrutevarmeren og den elektriske vindusheisen på førersia, så vi er godt utrusta hvis det skulle skje et uhell... ;-) Vel, etter å ha fått tørket, vasket litt støv, rydda en masse skrot og støvsuga ett tonn sand og ved-rester ut av bilen, ble den jo nesten som ny. Siden den slett ikke er ny, har den også fått en "GALAXY-bil-førstehjelp"-kasse bake i bilen. Sånn med litt førstehjelpsutstyr til en erfaren traver. Startkabler, motorvarmerledning, noe verktøy og litt sånn "ekstrautstyr".

Vi har da altså nesten bestemt oss for å beholde bilen en stund til, få reparert den - så langt det lar seg gjøre, og så når det nærmer seg sommer... kjøpe en alldeles helt ny... RØD bil, ja, for jeg har lært at; "rød bil - er god bil"!!! he, he... Vel, vi tror vi har landet på en rød bil, av typen Subaru Forester... Høres greit ut med en "skogsbil" når jeg skal på alle de mulige og umulige skogsbilveiene som bare MÅ besøkes i løpet av året...

Vi fikk også lånt oss en helt for jævli høy gardintrapp, eller vi og vi... skal stuetaket males, må nok hun med høydeskrekk bite sammen tennene og klatre i den h*****es gardintrappa. Maling er isolert sett koselig. Men den stigen kunne jeg klart meg uten. Vel som dere ser på bildet, er det noen som ser hopprenn på tv og tar bilde, mens noen andre står og sjelver i høyden og får sparklet alle kvistehullene i taket!!! Og på bildet ser kanskje taket hvitt ut, men bildet lyver så det koster etter. Taket er kremhvitt/beige, make your choise!

Vakkert? Neppe. Da vi overtok huset, for seks + år siden, skulle vi male taket - men det ble utsatt bitte-litt, så det ble bare smurt heftgrunning over det grå/beige panel taket... Og sånn har det nå stått siden... Ingen lister, fine "helligdager" og massevis av kvistehuller! Hvis nå bare dagens opplagrede energi holder, så skal jeg se om jeg får begynt på maleprosjektet i morgen. Hadde i aller høyeste grad vært hyggelig å få det gjort!

I bunn og grunn er jeg stup trøtt. Og skal nå ta kvelden. Følte bare for å oppdatere dere litt om livet her i Villa Galskap!!!

Håper alle sammen nyter de siste minuttene av søndagen!

UPS! Helg igjen!!!

Værgudene ombestemte seg, ser det ut til, for i stedet for regn kommer det nå ned bøttevis med søkkvåt snø! Jippi?!?! NOT! Sånn som dette var utsikten ut av stuevinduet tidligere i dag, og NEI det er ikke skittne vinduer, det er våt ekkel snø! Og ingen sikt.. ikke ser vi E6, ikke fjellene, ingenting annet enn nabohusene...

Det er helg igjen, sånn helt plutselig! Tiden går fryktelig fort. Noe som egentlig er bra, for da blir det jo fortere vår. Men det er også ikke er fult så bra, for jeg trenger mere tid! Men alt får ta den tiden det tar, uansett hvor fort tiden går. Gårdagen ble en sørgelig nedtur etter noen gode dager. Skal ikke så veldig mye til før jeg smeller rett i bakken igjen. Så i dag er det null energi igjen. Må bare sove meg oppe og finne på noe hyggelig å holde på med. Det går nok bra til slutt.

Jeg tror ikke vi har noen planer for denne helgen. Hva i all verden skal man finne på i søkkvåt snø og is? Spørs nok om det blir innendørsaktiviteter, ja...  I dag måtte jeg ta nok en runde i huset og kaste døde blomster, ergo fant jeg ut at jeg ville lage litt sjøliv på spisebordet. For mange år siden laget jeg flere sånne telysestaker av skjell. De er faktisk veldig koselige når man savner sjøen, og det er ingen stor hemmelighet at jeg savner fjæra, havet, vinden og fuglene innimellom.

I skrivende stund, ligger jeg på sofaen, mens Harald lager pizza... Lukter godt... Det blir dagens middag, litt sent, men det sies at fint folk spiser sent.... Så det blir sikkert bra. Undres på om det er noe gøy på tv i kveld? Hmmm... får sjekke det opp! Det er fredelig i Villa Galskap i veld. Småfolket er opptatt med sitt, Harald er på kjøkkenet, og her på stua er det bare tastelydene som fingrene mine lager på tastaturet og suset fra varmepumpa som lager lyder! Magi!!!

Jeg håper dere alle sammen får en fredelig fredag!

;-)

Syke, tiden går fort...

OMG for et engasjement innlegget om å ta et standpunkt til om man ønsket å være en del av Den Norske Kirken skapte! Jeg er nesten målløs... Det var helt klart et tema som engasjerte mange av VG's lesere! Jeg har vært sjanseløs til å besvare alle kommentarene, og de ryr inn ennå. Men jeg har lest alle sammen nøye, og er strålende fornøyd med debatten. Dette til tross for at mange ikke helt riktig svarte på om de hadde tatt et standpunkt eller ikke, men det var jo uten tvil mange som hadde tenkt gjennom det! Superbe!

Vel, livet surrer videre i den virkelige verden her hos oss også. Småfolket kom seg tilbake på skolen i dag, til tross for en veldig vond hals... og lite lyst til å dra... Siden jeg hadde besøk i formiddag, ble det ikke gjort så mye før litt utpå dagen. Jeg dro frem omsying-av-brudekjole-prosjektet, og fikk sydd inn kjolen slik at den nå henger veldig pent. Så gjenstår resten av prosjektet; å få sydd den sammen igjen! Men det får bli en annen dag... er rimelig spent på om jeg får det til. Tiden vil vise...

I dag oppdaget jeg plutselig at amaryllisen min ikke bare hadde fire flotte blomster, den hadde hele fem! Det har jeg aldri opplevd før, så nå har vi en stor rød fargeklatt ved tv'n. Koselig, skal jeg si dere. Er tross alt ikke veldig mange fargeklatter i dette huset! Det burde jeg vel strengt tatt gjøre noe med, en annen dag....

Vi har også laget en plan om å omsider få malt det grå/beige stuetaket vårt. Og det er egentlig en veldig god plan. Siden Harald er elendig på bruk av malekoster (blir helligdager overalt), så skal jeg gjøre det selv. Det kan bli litt av et prosjekt, siden jeg har høydeskrekk - og taket er omtrent 3,5 meter opp i luften... Kan bli veldig interessant å se om jeg får til å stå i en gardintrapp og male... heller ikke det blir i dag, men kanskje en annen dag!

Bestilte noe garn for en stund siden, siden jeg var gørr lei av å strikke skjerf. Så nå har jeg fått det, og skal etter hvert prøve å trylle de 8 nøstene om til et skjørt med volangkant i ”Bomull-Lin”. Det kan også bli et interessant prosjekt...

Siden jeg har hatt et par-tre "gode" dager, så kjenner jeg at livet er en smule bedre enn gjennomsnittet har vært gjennom det siste året. Kanskje er det et lys i tunnelen der fremme? Jeg får tro det!

Klart det var litt "energi-bust" å få et blogginnlegg på forsia av VG, er ganske stort i min lille verden det. At min mening kan skape en samfunnsdebatt av så store dimensjoner?!?! Helt magisk. Men nå må jeg medgi at det faktisk var litt godt at innlegget mitt som havnet der ble byttet ut med noen andre sine innlegg. Så får jeg kanskje en mulighet til å svare på alle mailene og kommentarene... etter hvert!

Jeg håper alle sammen har en fin og ikke alt for kald onsdag!
Takk for oppmerksomheten!

Livet ruller videre i Villa Galskap!

Ja, livet ruller videre her hos oss... to av småfolket er hjemme med feber på andre dagen. Harald dro til Glomfjord i morres. Været har skiftet fra regn i går til minus 13 og fyring i ovnen i dag... Men sola skinner nå i allefall i noen minutter i dag, siden vi har blå himmel!

Jeg burde fjernet noe støv, men det spørs... det grå-hvite teppet fungerer som duker rund omkring i huset...  ;-)

Siste rest av amaryllisen jeg kjøpte til jul blomstrer stort og fint med 4 blomster, den eneste fargeklatten vi har igjen. Mesteparten av plantene våre har tatt kvelden i løpet av vinteren. Tror det er 18 stykker som står igjen, i levende live, inkl den nevnte amaryllisen. Kaktuser klarer seg stort sett hos oss. Kanskje burde jeg tatt en tur innom Plantasjen? Men det blir i allefall ikke i dag!

Jeg har også klekket ut en fabelaktig julegave til min eneste gu'datter, som medfører både scrapping og kjøring av symaskin. Det kunne jeg begynt med i kulden i dag, men det spørs, det også....

Dagen i dag startet kl 06:30. Etter å ha fyra i ovnen og sjekket dagens FB-oppdateringer, som vanlig stappfult av youtube-snutter og alle disse greiene som folk trykker "liker" på. Fant ingenting av det jeg hadde lyst til å se eller høre, heller ikke noe jeg ville trykke "liker" på. Innimellom fant jeg noen statusoppdateringer; noen har sett sola, noen har stått opp, noen legger planer, noen ønsker alle en fin dag! VG og Dagbladet spinner videre på de samme sakene som har rullet den siste tiden, føler det hadde vært kjekt med noe nytt, kanskje til og med noe hyggelig også innimellom.

Vel, jeg burde finne på noe. Så jeg får legge fra meg dataen og se om jeg kan finne på noe som jeg har lyst til.

Håper dere alle sammen får en solrik dag!

Den Norske Kirke eller ikke? Har du tatt et standpunkt?

Det er som kjent mye som forundrer meg i denne verden, blant annet religion og livssyn. Jeg treffer ofte på mennesker som ikke er kristne, men likevel en del av Den Norske Kirke. De aller fleste etniske nordmenn blir døpt, og faller automatisk inn her. Hvorfor? Jo, fordi det er tradisjon. Vi følger samfunnets tradisjoner og normer, vi gjør ingen valg selv basert på våre egne verdier. Vi bare flyter med på det som er forventet av oss. Oss etniske nordmenn.

Hvorfor gjør vi ikke våre egne valg, tar et standpunkt og gjør noe med dem? Hvorfor lyve i kirka, når du er en del av den? Når du døper ditt barn, i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, vil du da oppdra barnet i den kristne tro? Ikke vet jeg, men jeg tror veldig, veldig mange ikke blir oppdratt i noen kristen tro.

I skrivende stund er det 4 933 741 nordmenn.

Det viser seg også at ca 3 900 tusen nordmenn er en del av Den Norske Kirken. Det finnes 250 tusen kristne utenfor den norske statskirken, 100 tusen muslimer, 80 tusen humanetikere, 14 tusen buddhister og 9 tusen i kategorien andre livssyn. Det betyr at 580 tusen nordmenns trosretning  ikke er registrert av den norske stat.

Disse tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå og omfatter kun de personene som de forskjellige trossamfunnene får offentlig støtte for.

Totalt utbetales det omkring 136 224 000 kroner i statsstøtte hvert år. (333,- pr person) Til hva da, tenker jeg?!?! Det utbetales 129 870 000 kroner i statsstøtte til Den Norske Kirken på grunnlag av medlemstallet hvert år. 33 300 000 kroner går til muslimene, 26 640 000 kroner til humanetikerne og resten er fordelt på de andre tros- og livssynsretningene.

Nå kjenner jeg ikke mye til verken muslimene, buddistene, jødene, hinduistene eller mange av de andre samfunnene, bortsett fra det som kommer opp i media og det jeg selv har lest meg opp på.

Selv fikk jeg til slutt bare nok av Den Norske Kirke; prester som holder prekener i nesten tomme, iskalde kirker vi ikke har råd til å varme opp i verdens rikeste land. Prester som ikke kan være samboere, og i allefall ikke hvis de har en livsledsager av samme kjønn, nei, huff og fy! Prester som ikke kan skrive bok om sex, fordi det er noe fy, fy, som skal holdes helt hemmelig på soverommet. Ikke skal man vigsle mannen i gata hvis han vil gifte seg med en annen mann, eller en kvinne med en kvinne. (OMG, til og med svenskene får til dette i 2011).

Til slutt tok jeg et standpunkt, Den Norske Kirke, som jeg opplevde som inntollerant, lite inkluderende og rett og slett motstander av det norske folks egne meninger kunne jeg ikke være en del av lengre. At jeg i tillegg ikke under noen omstendigheter tror på noe av det som står i verdens mest solgte og oversatte eventyrbok; Bibelen. Jeg kunne ikke på noen måte stå inne for Trosbekjennelsen. Kan du?

Jeg meldte meg ut. Null mer statsstøtte for meg! Jeg vurderte ingen tilhørighet, leste om andre trosretninger, men siden jeg ikke er en person som tror på overnaturlige vesener, så… tja, hva gjør man da? Jeg mener fast og bestemt at alle mennesker bør respektere hverandre og hverandres meninger, alle må få tro på hvilken Gud, Buddha, Allah, de selv vil – eller ikke tro om de vil det. Alle må få velge selv hvilken person de vil gifte seg med, uansett kjønn. For meg ble humanismen det rette; "Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."  Du kan lese mer om; Humanetisk livssyn.

Buddhistene har en flott filosofi; ” Å unngå å gjøre det onde, gå inn for å gjøre det gode, foredle sitt eget sinn - slik er de våknes budskap.”

Muslimene har også en Trosbekjennelse. Jeg synes deres ramadan er flott – med fokus på å ofre litt av sin egen luksus, gi litt mer til de fattige og føle på sult. Selvsagt er jeg ikke like fornøyd med ekstremistene som sprenger seg selv i lufta og driver terror. Men også muslimene har mye flott.



- I samme vendingen må jeg minne alle mine landsmenn om hvordan Norge ble kristnet, og har du glemt det, kan du f.eks surfe innom her, for å oppdatere deg!

Min påstand er at veldig få nordmenn egentlig tar noe standpunkt, vi bare er der vi er i religions- og livssynsverden. Bekvemt. Trygt, fordi vi kjenner det. Det blir for mye jobb å sette seg inn i alle spørsmålene; hvordan blir dåpen, navnefesten, konfirmasjonen, bryllupet, begravelsen – hvis jeg ikke er en del av Den Norske Statskirken? Vel, i dagens internettsamfunn skulle det vel ikke være noen stor og komplisert sak å finne ut av?

Til slutt må jeg ta med at jeg synes at de fleste moskeer og kirkebygg er flotte og bør tas vare på. Norske kirker bør i allefall bli bedre vedlikeholdt enn de blir i dag!

Hvorfor er du en del av den tros- eller livssynsretningen du hører til? Har du tatt et standpunkt, eller bare er du der?

Takk for oppmerksomheten!

(bildene denne gangen er hentet fra google-søk, bortsett fra det første; som er mitt)

Annerledes "Blå-mandag"!

Det ble mye snakk om "Blå-mandag" i bloggverden i dag. Jeg henger meg på med to bilder jeg tok på lørdag. Stod på grensen til Sverige og tok bildet mot broderlandet. Skyene lå lavt rundt fjellene, og det var tydelig en del vind der oppe, for snøen "kovet" over fjellkanten.

Det var et spektakulært skue, og jeg gjorde nå et tappert forsøk på å få det på minnekortet til kameraet.

Vi dro til Klippen Resort for å se om vi måtte måke av taket, men der inne var det ikke mye snø.... så vi fylte 7 store sekker ved som vi tok med hjem, handlet litt svenske-varer og skulle spise litt før vi dro hjem... Det er mange steder hvor det blir servert lunsj, men vårt favorittsted; Nannas Kök var stengt, to steder serverte de en buffé som sikkert kunne være god, men så ut som våt hundemat... da stod det mellom Sibylla og Sånninggården, siden jeg ikke er veldig glad i gatekjøkkenmat, og synes det som vi har fått servert på Sånninggården tidligere har vært alt annet enn menneskeføde, føltes det som om vi skulle velge mellom pest og kolera. Vi bestemte oss for å gi Sånninggården en ny sjanse... ALDRI mer!!! Usj!!!

I morres ble jeg nesten tatt av snøskredet som gikk på E6, og det var slett ingen hyggelig opplevelse. Jeg kjørte fra handling på Rema, ante fred og ingen fare. Plutselig hadde jeg en vegg av snø og is og buskas forran bilen. Jeg fikk i aller høyeste grad sjekka bremsene på bilen. De virka heldigvis. Snakk om prima E6?!?! Ras-sikring?!?! Men det gikk heldigvis bra. Han som kom og gravde frem veien igjen, var ekstremt rask med kjøredoningen sin, så det tok ikke veldig lang tid før veien var åpen igjen. Var hjemme 1 time og 10 minutter etter at raset gikk... Like hel... Og kjørte bilen fast i sørpa i innkjørsla. Ja, ja... den fikk nå bare stå der!!!

Siden dagen likevel var fullkommen satte jeg saksa i brudekjolen, og klippet, klippet, klippet... Satte nåler der hvor jeg skal ta den inn, så HVIS nå dette prosjektet går som jeg håper så har jeg en mer sommerlig kjole til feiringen av vår 1 års bryllupsdag i Maspalomasørkenen!!! (Hvis ikke har jeg en ihjel-klippet-brudekjole!)

Siden jeg ikke har sovet i natt, og slett ikke er trøtt, kan jeg gå ut for å prøve å hjelpe Harald med å måke bilen ut av sørpa - når han kommer hjem og får den gledelige nyheten! Men all fysisk aktivitet er god aktivitet, ikke sannt?

Håper alle har en fin "Blå-mandag"!

Ras på E6, en meter fra bilen!

Jeg klarte å stoppe en meter før bilen traff raset. Ser ikke ut som det er så mye, men det er det. Nokså bredt også. Lange køer har det blitt i begge kjøreretninger. Får håpe noen kommer og graver en tunnel til oss, så jeg kommer meg hjem igjen... Plaskregnvinter!

Blogge fra mobilen?

Ja, i dag har det vært flere store utfordringer. Først og fremst dro vi på en risikosport tur vil hytta, med den virus-syke bilen vår. Nødblinken dukket oss når vi skulle sette på varme: kjekt å vite! Men bortsett fra det fungerte det prima til og fra hytta + innom butikkene. Så vi kom oss vel hjem igjen, etter å ha måkt litt snø rundt hytta + fylt 7 store sekker med ved - som vi tok med hjem til bruk i neste istid-periode... Etter en dusj, salat med beintøff hvitløksdressing, et par timer under teppet på sofaen, var det duket for tv, asti, godteri, samt finne ut hvordan man legger ut et blogginnlegg via mobilen... Så det er det jeg prøver på nå! Det har selvsagt vært en prosess med mye frustrasjon, skulle bare mangle! Skulle dette innlegget dukke opp: håper jeg dere har en fortreffelig lørdag!

Sola gjenoppstod i går og det er snart helg!

I går dukket solen plutselig opp. Jeg satt og ante fred og ingen fare, det var rimelig mange skyer, men så som troll-av-eske kom disse fantastiske lys-stripene inn av vinduet. Åh, så godt det var.

Raskere enn lynet (nesten), var kameraet oppe og jeg fikk foreviget magien. Ingen som ikke opplever mørketid kan forstå dette fenomenet; når sola vender tilbake. Selv om det knapt varte en halvtimes tid i går, så er den tilbake! Den har ikke gitt opp oss i nord i år heller! Phu....

I dag dukker den nok ikke opp. Her er et tykt teppe av skyer på himmelen. Jeg priser meg lykkelig for at det er plussgrader, slik at det som faller ned fra dem ikke er snø, men regn. Komprimering av gammel snø... fantastisk. Jeg slipper også å bære inn ved og fyre i ovnen. Ergo slipper jeg å støvsuge, med støvsugeren som dessverre er fri for støvsugerposer...

Jeg burde, burde en masse ting, men ble nå sittende med dataen i formiddag også. Hvorfor? Fordi dagen startet med bytte av mobilabonnement. Siden telefonen jeg har arvet var operatørlåst, måtte jeg få den låst opp. Hvordan i all verden gjør man det? På en telefon uten vanlig tastatur? Vel, etter en times tid, og X antall mer eller mindre pene ord, hadde jeg funnet ut av problemet. Så nå tror jeg alt er vel... Jeg har selvsagt ingen telefonnummere, men de dukker vel opp etter hvert som folk eventuelt vil sende meg ei melding om ett eller annet. Kanskje like greit å få ryddet opp i telefonlista? Kjenner ingen steder at jeg har flere pene ord tilgjengelig, så WAP og MMS oppsett får vente til jeg har lagret opp den type ord igjen... ;-) Dessuten har minstemann fått sin nye Pc, ergo må jeg sette den opp og installere anti-virus program, noe som også kommer til å medføre bruk av mindre pene ord... for det er blandt de tingene som faller i kategorien; skapblondina skal gjøre ting hun egentlig ikke har peiling på... ;-)

Planer for helga? Vel, vi hadde en plan om Klippen Resort... men så var det dette med den fantastiske bilen som trenger omfattende kirurgi... og som står på venteliste hos bildoktoren.... Så hva det blir til, vites ikke i skrivende stund...

Meget mulig det er koselig å være hjemme også ei helg...

Den meterhøye, blytunge snøen på taket, flyter over kanten på den frossne takrenna... og mens jeg sitter og skriver, går regnet over i søkkvåt snø! HURRA!!! :-S

Jeg ønsker alle mine lesere en strålende, tørr og solrik helg!

Takk for oppmerksomheten!

En verden av bøker i Villa Galskap!

Livet ruller videre i Villa Galskap, til tross for at bilen forlot oss brått, men kanskje ikke så uventet. Selvsagt er jeg som alle andre, og skulle vært både her og der, ordnet både det ene og det andre - men det er helt sikkert bare fordi jeg ikke har bil... jeg vet... ;-)

I morres leta jeg fram brudekjolen, strykebordet og tøysaksa... men til tross for at jeg hadde bestemt meg for å klippe, så mistet jeg motet. Nei, jeg klarte det ikke. Bar alt tilbake på plass. Bedre lykke neste gang!

Jeg har lest så vanvittig mange bøker. Og siden Harald og småfolket også er glad i bøker, har vi veldig mange av dem. Og dere aner ikke hvor mye jeg skulle ønsket at vi hadde et bibliotek... Pr. i dag fungerer en avsats i trappa som bibliotek; to bokhyller som er stappfulle. Der andre har CD plater og DVD filmer, under tv'n, har vi bøker. Vi har ei bokhylle på stua som er fullstendig stappet. I tillegg har to av guttene og Frøken Fryd stabler med bøker på rommene sine, og så har min minstemann fått bibliotek på sitt rom. To store bokhyller i hjørnet, stappfulle av bøker.  Kjekt når småfolket også er glad i bøker.

Den eksterne harddisken er full av lydbøker. Dette nymotens Mp3 systemet. Kjekt å høre på når man ikke orker holde bøker, klipper plenen, går på ski eller ligger i mørket og liksom skal sove. Jeg har hørt de første kapitlene i samme lydboka sikkert 50 ganger nå, alt er like nytt og overraskende hver eneste gang. Husker null-niks-og-nada av det jeg har hørt fra før, men jeg ser positivt på det; lydboka kommer til å vare lenge! ;-)

Bøker er egentlig fantastiske saker. Fulle av mer eller mindre nyttig informasjon. Vi har mange små bøker, om spesielle hendelser, som vi har kjøpt på turer. Som denne, engelsk versjon, en skildring av vulkanutbruddene på Lanzarote på 1700-tallet. Notatene er skrevet av en prest som holdt til på øya da utbruddene skjedde, som en slags dagbok. Den er ikke på mange sidene, men åh... så spennende. Og en ting til; den er lesbar og forståelig for småfolket også. (Min elste leser tykke romaner på engelsk nå, men starten var denne boka!)

Kanskje jeg også skulle skrevet en liten bok om ett eller annet?

Julefeiring!?!?

Her i huset har vi til stadighet diskusjoner omkring julefeiring. Hvorfor? Jo, fordi jeg har lært ungene at også vikingene feiret jul, mens de på skolen lærer at julefeiringen er en kristen feiring av Jesu'fødsel. Og jeg prøver likevel innstendig å forklare dem at det for så vidt er riktig, men at i norsk historie, ble julen feiret i vikingetiden også, altså lenge før kristendommen rammet Norge. Men dette virker det ikke som de får "gehør" for på skolen. Jeg tviler ikke et sekund på at de argumenterer noe voldsomt på dette.

Man kan si mye om vikingene, men at de var kristne, det er vel hevet over enhver tvil at de ikke var. Jeg har lest mye norsk historie, og blandt annet om vikingenes fantastiske julefeiring. De drakk øl, spiste store, flotte måltider, ofret til gudene (fra norrøn mytologi) og ga gaver til barna. Ikke mye feiring av Jesu'fødsel der i gården, nei. Vikingenes julefeiring foregikk sansynligvis i januar. Det er mulig den ble feiret fordi vi gikk mot lysere tider eller som en fest knyttet til at slakting og jorddyrking var ferdig, en slags arbeidsfest på slutten av året. Julebukken stammer sansynligvis også fra vikingene, man tror de slaktet en bukk til jul for å få et godt år.

Når Norge ble kristnet, ble juletradisjonene til vikingene satt inn i en ny form, den kristne. Justeringer skjedde i forhold til når feiringen tok sted, da altså midt mellom datoen for når sola snur og Jesu'fødsel. Sola snur rund 22. desember og Jesu'barnet ble i følge den kristne tro født 25. desember.

Juleølet endret seg fra å være et "drikkeoffer", til å bli drukket til ære for Jesus og Maria. Vikingene drakk seg også til mot for å kontakte gudene.
Vikingenes årsak til å tenne lys i julen, var for at de døde, som gikk igjen, skulle se. Matrestene ble stående på bordet for at de døde skulle spise. Vi tenner lys i julen, på gravene, for å minnes de døde, vise dem respekt.

Jeg ønsker å linke til en fabelaktig beskrivelse om denne overgangen, skrevet av elever ved Skedsmo videregående, der kan dere lese om det de fant ut ved å grave i historien.

Mitt poeng er ikke at den ene eller andre årsaken til å feire jul eller ikke er feil. Jeg mener bare at norsk jule-historie strekker seg lengre tilbake i tid enn til da Norge ble kristnet. At det ikke er feil å feire jul om man ikke er kristen og en del av statskirken.

I f.eks. Spania, blir julen feiret 25. desember og utover. Mens gavene blir åpnet 5. (eller var det 6.?) januar. Det kan da heller ikke være feil? Amerikanerne starter julefeiringen 24. desember, men åpner ikke gavene før 25. desember. Muslimene feirer ikke jul, men ramadan. En tid hvor man skal faste, være ekstra gavmild med de fattige m.m. for så å ha en stor matfest når ramadan er over. Uansett hvordan og hva vi feirer, spiller det vel ingen rolle, så lenge vi respekterer hverandre og de forskjellige årsakene vi har for å feire de forskjellige anledningene.

Til slutt i dette vil jeg avslutte med noen ord som jeg leste i min ungdom, i et brev som var skrevet av et barnebarn til besteforeldrene; "Tusen takk for vottene jeg fikk til jul, jeg ble umåtelig glad!"

Ta vare på tradisjonene, og respekter hverandres meninger og tro.

Dekor av et glass...

Vel, omsider ble glasset malt. Det ble rimelig greit på andre forsøk. Jeg malte på et gammelt senepsglass, de har litt spesiell form, men andre glass går også ann å bruke; syltetøyglass er fabelaktige. 

Malingen er Panduro sin glass/porslens maling. Jeg synes den grei å bruke. På disse bildene er glasset fylt med kaffe, fordi kaffe tar bort eventuelle luktrester fra glasset. Utrolig men sant. Fungerer fint for å ta bort lukt fra andre ting også!

 
På det siste bildet er glasset ferdig, og fylt med brune sukkerbiter. Jeg hadde selvsagt ikke tid til å vente til limet på lokket var tørket før jeg tok bildet, så det blir nok en smule annerledes når det er tørket.

Hobbymalinga blir herdet på 30 minutter i stekeovnen, og det er flott for en utolmodig sjel!

Nå er glasset kommet i hjørnehylla på kjøkkenet. Litt koselig med noe hjemmelaget og brukbart i hylla.

Ja, det var dagens gjenbruks og hobbyprosjekt!

Når bilen dør....

Ja... hva skal man si? I dag tok bilen kvelden, midt i ingenmannsland, på E6. Kunne bare prise meg lykkelig for at det skjedde der, og ikke 5 minutter før, midt i ei rundkjøring!

Etter å ha prøvd å starte bilen i går morres, uten at den gjorde livstegn, stod batteriet på lading hele natta. Frakoblet resten av bilen. Så i morres kobla jeg batteriet til... og da starta bilen "at ones". Så jeg kjørte en tur, for å prøve å lade batteriet en smule til. Gikk fint i ca 10 minutter, men så kom et "flachback" fra -80 tallet, alle lampene på dachbordet blinket som bare det. Diskolys, midt på blanke dagen! Jippi! Men jeg tenkte dette var bare et forbigående virus, og kjørte videre... Lurt? Neppe! Men "skap-blond" som jeg er, stoppa jeg selvsagt ikke frivillig, og fortsatte ferden.

Men bilen mente at nok var nok, og orka verken mere diskolys eller å vise mere kjørevilje, så den slo av absolutt alt! Ja, ja... det var bare en ting å gjøre; ringe FALK. Så måtte jeg ut av bilen og få satt opp en av disse nymotens varsel-trekantene, ja, dere vet; disse som er flatpakka og skal monteres. DET skulle søren ikke vært lov, men jeg fikk nå montert beingrinna og satt den opp!

Selvsagt stoppa, så og si, alle bilene som kjørte forbi. Inkl. de 70% som satt og snakka i mobiltelefonen bak rattet! I tillegg stoppa en brannbil (av den typen som ikke har slokkeutstyr og sånn - vet ikke helt hva de brukes til, men det er irrelevant i denne sammenhengen), vel mannen var ikke nevneverdig blid, og sa jeg måtte sette på nødblinken. Jeg svarte så mildt som mulig, at det desverre ikke gikk, for det fungerte ikke - og at den stod på... uten at det blinket noen steder. "Nei, vel!" fikk jeg til svar, og så kjørte han videre. Joda, er ikke så greit å være service-innstilt og hyggelig til en hver tid!

Et par minutter senere våknet nødblinken så vidt til liv... så vidt... hvis man la velviljen til kunne man skimte så vidt i noe rød blinking rundt omkring på bilen. Prima bil! Kanskje det er mulig å starte den nå, tenkte jeg. Ja, sånn siden den viste litt velvilje? Men nei, den nekta blankt!

Etter en halv times tid dukka FALK reddningsbil opp. Fikk lasta den hvite "kludunsen" på lasteplanet og kjørt den til doktoren. Siste kommentaren fra den mannen var; "Hadde jeg hatt den bilen, hadde jeg innsett at jeg ikke hadde noen bil!" Humorist! Men sannheten er; jeg har ingen bil! For doktoren kunne fortelle at bilen trengte omfattende kirurgi, og som kjent i disse venteliste-tider, kom den ikke til å bli operert denne uka. BOMBE! Han kom med en masse lite forståelige ord om hva som feilte bilen, sansyneligvis på gresk, og jeg konstaterte atter en gang at jeg ikke har peiling på bil.

Jeg måtte bare si at jeg ikke hadde bruk for en død bil, så hvis de ville gjøre et kirurgisk inngrep måtte de ringe min kjære. Man kan si det sånn at min kjære er så forbanna på den bilen, og har vært det en god stund - men han lovet meg, når den ble kjøpt, at vi skulle ha den til det ikke var noe mer igjen av den - vel, det er ikke noe mer igjen av den. Lang og bred erfaring har slitt den ut, den trenger hvile - kanskje litt kirurgi og kanskje nye tolmodige eiere?

Jeg undres; er den lei av oss? Her har vi vært kjempesnille med den hele denne vinteren, den har fått stått i garasjen - hver dag. Den har fått ekstra varme - hver gang det har vært kaldt. Vi har ikke plaget vinduene med skraping når det har vært is, for i garasjen blir det jo ikke is på vinduene. Men jeg tror kanskje bilen er blitt mørk-redd på sine gamle dager, og derfor ikke vil leve sammen med oss lengre... meget mulig...

Jeg håper alle sammen får en fortsatt kjørbar dag!

200 dager siden bryllupet!

Jepp! I dag er det 200 dager siden bryllupet. Tiden går temmelig fort. Og jeg må le litt for meg selv når jeg leser om "brudepanikken" til dette årets kommende bruder året Jeg kjenner meg litt igjen. Selv om jeg ikke var veldig opptatt av planleggingen av blomster, hår og det perfekte bordet - med stålkontroll på alle detaljer...

Jeg hadde en filosofi om at det kunne være greit å få noen overraskelser selv også, ergo lot jeg frisøren ta hånd om håret - uten nevneverdig innblanding fra meg. Jeg antok at det beste var å overlate "høysåta" til fagfolk. Blomster, bukett og bordpynt ble til etter hvert - dagen før bryllupet, ved hjelp av fabelaktige venner. Ja, sånn var det. Når vi dro til Plantasjen for å handle, hadde vi ingen spesielle blomster vi var ute etter. Vi tuslet rundt med to handlevogner og lastet på det vi syntes var fint, etter å ha diskutert litt hva som ville være lurt!

Men jeg kjenner igjen panikken likevel. Det å ikke vite hvor mange som kommer, om det blir nok mat, overnatting til alle og ikke minst om alle vil trives og ha det bra!?! Kom vi til å få en trivelig bryllupsfeiring?

Var kjolen den rette? Burde jeg valgt en annen? Dette var den store "kvalen" helt fra jeg kjøpte den, til dagen var der... men kjolen var den rette. Og jeg har sett på mange, mange kjoler på finn.no etterpå, men min var den rette for meg, ingen tvil om det - i ettertid. Maggie Sottero kjolen fra Destinations kolleksjonen var helt klart min kjole!

Harald var roligheten selv, i allefall ga han utrykk for det. Han mente alt kom til å gå bra uansett. Jeg var skepisk; hvordan i all verden kunne det gå bra? Men vet dere? Alt gikk bra til slutt. Joda, det var mange, mange ting som ikke ble helt "perfekt". Men hvem brydde seg vel om at det ikke ble veldig god plass rundt bordet? Hvem oppdaget vel at det måtte ventes litt på brus til de som ikke skulle/ville ha alkoholholdig væske til brudepar-skålen etter vielsen? Og var det mange som oppdaget at det aller meste under vielsen ble tatt på sparket? Plaget det noen at det var ALT for mye mat og drikke hele helgen? he, he... Nei, det gikk bra det! Veldig bra!!!

Bryllupskake. Er det noe problem? Et stativ, fire kakebunner, fire marsipanlokk, noen meter sølvfarget bånd, noen røde marsipanblomster, noen sølvkuler, litt ymse fyll... sim-salabim; bryllupskake!

Et par blåbær-rulle-kaker og en ostekake, da har man kake mer-enn-nok til 40 stykker... for det var mye kake igjen til dagen etterpå. Lover!

Det å planlegge et bryllup er ingen enkel prosess, jeg vet det, det er en stor anledning i livet. Man ønsker at alt skal være perfekt. Det skal gjenspeile brudeparet, deres ønsker og liv. Det skal være rom for alvor, smil, latter, en smule galskap. Gjestene skal trives og gå overens. Man ønsker en hyggelig og magisk feiring av kjærlighet og samhold.

Etter å ha satt en dato, ordnet med vielsesform og vigsler, bestemt seg for farger, kjole og invitasjoner, funnet klær til brudefølget, lokaliteter for selskap, forlovere, toastmaster, tatt stilling til bordpynt, servietter, mat og drikke, tatt hensyn til alles ønsker og behov, funnet musikk, dikt og vers, frisør, bukett og blomster, den rette fotografen, krysset fingre og tær for at værgudene er snille, fått alt til å klaffe for en vellykket feiring.

Og så, når alt er over, sitter man igjen med en rimelig forundret følelse. Alle tingene som virket så kolosalt viktig hele året i forkant; det spilte faktisk ingen rolle. Man innser at vasene, bordpynten, serviettene, været og alt det andre, det spilte ingen rolle. Alle gjestene var bare glade for å få lov å være tilstede på feiringen!

Minnene dukker opp i hodet til stadighet, bildene er framme på dataen titt og ofte. Man ønsker å fortelle hele verden at hele greia var magisk, og man innser at man ikke, noensinne, har mulighet til å takke alle som stilte opp og gjorde sitt ytterste for oss nok. Sånn har jeg det, i allefall.

P.S! Alle bildene, bortsett fra ett eller to, er tatt av Solveig eller Keth. Tusen takk til dere for mange flotte bilder!!!