Året som har gått, mitt 2014!

Etter en lang og kald januarmåned kunne jeg, i begynnelsen av februar,  endelig reise til mitt favorittsted; Gran Canaria. Ei uke med sol, varme, fjellturer og mye geocaching.

 

Jeg fikk omsider oppleve den vakre mandeltre- blomstringen. 

Noe jeg alltid har drømt om å få se. 

 

 Det vakre snøfrie landskapet kan gi tårer i øya på hvem som helst.

 

Vel hjemme igjen var det bare å ta skiene på føttene. Til tross for elendige skiferdigheter kom jeg meg både til fjells og til skogs i det hvite landskapet.

I april begynte snøen å forsvinne og fjellheimen kunne så smått besøkes. Her ved en av vardene på Mofjellet var det vakker utsikt over Rana.

 

Så kom mai måned og for å slippe unna noe oppstyr med bursdagsfeiring, dro jeg en uke til Kypros. Nok ei uke med sol, varme, fjellturer og mye geocaching.

Dette var min første tur til Kypros. Stedet ga absolutt mersmak og jeg håper virkelig jeg kan reise tilbake dit flere ganger.

Sommeren kom og jeg gikk i gang med å få ordna rundt huset. Jeg bygget veranda på fremsiden og fikk plantet noen blomster. Riktig så pent ble det.

 

Så gikk jeg i gang med å få laget veranda og trapp fra sokkelen og opp til parkeringsplassen. Hundrevis av meter med impregnertdekke senere stod en flott trapp ferdig.

Til overmål ble plenen grønn i løpet av sommeren!

Jeg er umåtelig stolt av meg selv.
Avsluttninga inn mot steinkanten ble suveren. Jeg er glad jeg fulgte med i "timene" hos pappaen min. Klart vi damer kan hvis vi vil.

Jeg fortsatte å vandre i fjellet. Både i Rana og rundt om i Norge og Sverige. Innkjøpet av den urgamle campingvogna "Cachebo" ga meg komfortabel overnatting, parkert på steder hvor jeg ellers ville brukt telt eller lavo.

Det er vakkert i fjellet. Godt å bare tusle og gå.

24 Ranatrasken-klipp klarte jeg i år. Det er mange flotte naturopplevelser bare her i Rana kan jeg love dere.

 

 

Vi bor i ett skattekammer av naturopplevelser. Ingen tvil om det!

Nydelige Blerekan!

 

To ganger i år har jeg møtt geocachingmaskotten; Signal The Frog. En stor begivenhet for en entusiast som meg. Først på MEGA eventet i Umeå, så på GIGA eventet i Munchen.

I Umeå var det rundt 1000 geocachere samlet. 4 dager med iherdig geocaching, mye fest og moro sammen med de andre nordlenningene.

To uker etterpå var det tid for den fantastiske opplevelsen med over 8000 geocachere i Munchen.

Jeg er så vanvittig heldig!

Munchen er en flott by som helt klart bør besøkes igjen en gang i fremtiden!

 

I år har jeg signert 1290 loggbøker. Litt flere enn jeg trodde på begynnelsen av året. Det blir nok ikke noen flere i år, men til neste år... da blir det mange flere!

På tampen av 2014 har jeg nok en gang innsett en viktig ting i livet;

Hvis mulighetene ikke banker på; bygg en dør!

Jeg tror vi alle sammen må være flinkere å gripe livets muligheter. Ok, så kan vi "gå på snørra" så det synger etter, men tenk om det var akkurat denne muligheten som ga oss mye av det vi ønsket oss?

Nå håper jeg alle mine venner, familie og lesere av bloggen får en fredelig julehøytid og ett fantastisk godt nytt år!

Mange varme klemmer fra dette villmarkshjertet!

Julemåneden er travel!

Desember 2014 tror jeg blir den travleste måneden i hele dette året. For å klare å tjene inn resten av pengene som trengs for å sette i stand kjøkken og bad i sokkelleiligheta har jeg påtatt meg noen få (*kremt*) ekstravakter.

Det vil si at jeg i tillegg til mine 11 faste vakter (rød kalender) skal gå 7 netter ekstra (grønn pengebunt). 18 netter på jobb, 13 netter hjemme. Det har så langt gått aldeles utmerket, det er i alle fall ikke pågangsmotet det står på!

Men som alle rundt meg vet; jeg har vært mer død enn levende i hele denne måneden.

Nå er det bare 2 netter igjen før jeg har 6 netter fri. Jeg kjenner at det skal bli godt. Kanskje gutta kan få litt skikkelig middag noen dager? Jeg har litt dårlig samvittighet for at det har vært elendig med skikkelige måltider den siste tiden.

Jeg burde få handla julegaver og skrevet julebrev... mye å ta tak i til helga med andre ord...

Det er liv i  meg, men siden jeg bare jobber, er det lite å fortelle om...

Ønsker dere alle en fortsatt riktig fin uke!

Ranatraskentur til Skistua!

Ved 23-tiden i går kveld, ja, på den tiden de fleste sier; "God natt!" og går å legger seg, da pakket jeg sekken og dro på tur. Jeg trengte å komme meg ut i frisk luft.

Med ett rykende ferskt Ranatraskenkort var det bare å gå i gang med sankingen av klipp.

Det var rundt null grader, litt snø i luften og bakken var dekket med ett 5 cm hvitt teppe.

Jeg hadde ei lydbok på ørene og tuslet innover skogen under lyset av månen og ei hodelykt. Av sporene i snøen var det ingen tvil om at det hadde vært mange på tur her dagen før eller tidligere denne dagen. Skistua er ett populært turmål, sentrumsnært, god sti og flatt terreng.

Skistua lå som ett spøkelsesbygg i skogen. På grunn av lyset fra månen og lysene fra byen var det ikke helt mørkt selv om jeg slo av hodelykta. En ting er helt sikkert; hvis man vil være alene på tur, da er det bare å dra om natta!!!

Turen er 1,7 km fra parkeringsplassen og tok knappe 25 minutter. Jeg klippet kortet og gikk i retur med en gang.

Nesten tilbake ved bilen gjorde jeg ett kort stopp for å klatre opp i ei furu for å logge en cache... Dermed tok turen totalt rundt en times tid.

Sesongens første Ranatraskenklipp er ett faktum!

Ranatraskensesongen 2014 er avslutta!

Ja, nå er det egentllig en god stund siden jeg avslutta årets sesong. Det gjorde jeg allerede den 8. september når jeg gikk til Fisklausvatnet. Planen var slett ikke at det skulle være årets siste Ranatraskenklipp, for jeg skulle selvsagt opp på Hellerfjellet også. Slik ble det ikke.

Likevel er jeg godt fornøyd med årets sesong. Jeg slo rekorden min fra i fjor, da jeg endte med 23 Ranatraskenklipp.

En annen årsak til at jeg er godt fornøyd med årets sesong er at jeg også i år har fått tilbakemeldinger om at jeg har inspirert andre til å kjøpe klippekort og sette i gang med å dra på tur. Det føles helt fantastisk godt. Vi bor i ett eldorado av turmuligheter, det er bare å velge og vrake - og vet du ikke helt hvor du skal dra på tur... ja, så dra på en Ranatraskentur!

Årets Ranatraskenturer fordelte seg slik for meg i år;
Tre turer i januar, to i februar, en i mars, to i april, en i mai, en i juni, hele 13 turer i løpet av juli og til slutt en tur i september.

Det som ble litt spesielt i år er at det var vinter og snø på de 7 første turene og at jeg bare gikk en eneste Ranatraskentur i den store turmåneden min; september!

Jeg er veldig glad for at jeg tok så mange turer mens det ennå var snø, for siden jeg ikke liker snø og kulde, så er jeg stolt av å ha bitt sammen tennene og dratt på vinterturer! Det håper jeg at jeg kan gjøre neste vinter også.

Ranatraskenkortet for 2015 er ikke kommet i hus ennå, men jeg får nok klørne mine i det snart og da er det bare å gå i gang med neste sesong. Jeg er spent på om noen klippepunkter er falt fra og nye kommet til, for det pleier å bli litt endringer fra år til år, altså at ett eller to turmål blir endret på.

Jeg klapper meg selv fornøyd på skuldra over årets 24 klipp og for å ha vært til inspirasjon for andre til å bli med på dette.

Jeg ønsker også å gratulere min kjære venninne, Siv, som tok alle 25. turene. Det er kjempeflott!

Samtidig takker jeg både de som har vært med meg som turfølge og dere som har fulgt meg her på bloggen!

Tusen takk for Ranatraskensesongen 2014!

Adventstid 2014 er i gang!

I går feiret man Thanksgiving rundt omkring i verden. Her hos oss var det dog ingen kalkun. For første gang på mange år droppet jeg vår enkle Thanksgivingfeiring med den utsøkte maten. Vi får glede oss til kalkun på nyttårsaften i stedet.

Det var derimot ett sørgelig rot i huset siden jeg gravde gjennom de tre eskene med julepynt.

Etter noen timer med vasking og dekorering, ble stua og kjøkkenet juleklart. Jeg er riktig så fornøyd.

Nå gjenstår det bare å få pyntet juletreet om tre ukes tid. Juletreet ble hentet forrige helg, så det står klart i garasjen. En enkel fin gran.

I år har jeg ikke hengt opp adventskalendergavene til guttene, til tross for at de har noen nydelig broderte adventskalendere.

Årsaken til dette er at de fleste kalendergavene er så store (og/eller tunge) at det bare ville blitt kaos. Derfor er gavene stablet på en av kommodene i stua.

Det ser kanskje ikke ut som om det er noe system i dem, men det er det. To like stabler, en til høyre og en til venstre. Utover adventstiden vil stabelen bli mindre og mindre. Jeg virkelig gleder meg til de skal åpne, for jeg er helt sikker på at gavene faller i smak.

Også i år har jeg skrellet ned julegavelista til ett absolutt minimum. Kun 15 gaver blir kjøpt. Den kunne vært dobbelt så lang, men jeg har bestemt meg for at det er unødvendig å bruke store summer på å kjøpe gaver til andre enn de aller nærmeste. For husk;

 

"Julen handler ikke om gaver og papir, men om den kjærlighet vi gir. Og høytiden feirer vi best, hvis vi husker at det er hjertets fest!"

 

Etter hvert som kjøkkenet nå blir rent og pent skal jeg gå i gang med å lage noen julekaker. Hovedsakelig blir det en stor dose av "Verdens beste sjakkruter", noen "Rengakaker" og så tenkte jeg å lage "Marvposteier" for første gang på veldig mange år. "Marvposteiene" får jeg komme tilbake med oppskrift på, så snart jeg har gravd den frem og fått laget noen.

 

Nå skal jeg gå i gang med å bli ferdig med vasking av kjøkkenet. Så skal det bakes brød, før jeg lager middag og tar helg. Jeg antar at hjemmelaget pizza blir populært. Og siden kjøkkenet begynner å bli veldig julekoselig skal det ikke stå på trivselen når jeg går i gang.

 

Foreløpig har jeg absolutt ingen planer for helgen, men jeg bør nok prioritere egenpleie siden det har vært "tøffe tider" i det siste.

 

God helg folkens!

Jeg filosoferer; "This way or that way"!

"This way or that way".
Ganske logisk, men av og til er det greit å bli minnet om at pil til høyre faktisk er veien til høyre og at pil til venstre faktisk er veien til venstre.

Hva i all verden jeg skriver om egentlig? Jo, dere skjønner det at jeg er i det filosofiske hjørnet for tiden...

Poenget er at i livet har vi så mange valg, valgene vi tar får utfall og konsekvenser. Hva om vi hadde fulgt pila til høyre i stedet for pila til venstre. Hva hadde skjedd da?

Men det får vi aldri vite, for har vi valgt det ene, så vil aldri utfallet av det andre vise seg. Ikke engang om vi går tilbake til veiskillet og velger den andre veien, for da er forutsetningene for veivalget endret, med oss i bagasjen har vi utfallet og konsekvensene fra det tidligere valget. Noe som påvirker hvordan det går om vi velger den andre veien.

Jeg kom til å tenke over hvor mange valg jeg gjør i løpet av bare en eneste dag. Det er ikke få. Beviste, ubeviste, gjennomtenkte, spontane, viktige og uviktige valg. Hele tiden kan jeg velge, enten slik eller slik.

Alder gir livserfaring, livserfaring gir større sjanse for å gjøre gode valg. Rett og slett fordi vi ut ifra tidligere valg har gjort oss opp en mening og erfaring. Hvis vi vil ha øynene åpne, kan vi resonere oss frem til ett mulig utfall og velge deretter.

Jeg begynte å la tankene spinne omkring dette når jeg våknet i dag. Etter endt nattevakt våknet jeg kl 13. Jeg har helt klart sovet for lite, men siden jeg nå har fri til tirsdag, vil konsekvensen av å krølle meg sammen og sove noen timer til bli at jeg ikke får sove i kveld.... Erfaringsbasert valgte jeg å stå opp. Dagens første veivalg.

Videre utover dagen skal jeg velge hva jeg skal lage til middag, om jeg skal bake brød i dag eller vente til i morgen. Jeg skal velge om jeg gjør helgehandlingen i dag eller ta den i morgen. Heldigvis har jeg ingen store viktige veivalg i dag, bare en masse små og relativt ubetydelige valg. Men alle disse valgene har konsekvenser.

Hva jeg lager til middag gir utfall i om gutta blir fornøyd eller ikke (de blir nå stort sett fornøyde, da...). Om jeg baker brød i dag, så slipper jeg i morgen (det er tomt så det må gjøres i dag eller i morgen). Tar jeg helgehandlingen i dag, da kan jeg handle i fred og ro, dermed slippe handlekaoset på butikkene i morgen.

Hva jeg velger burde vel dermed være opplagt, men det er det ikke, for noen ganger velger heller ikke jeg minste motstands vei....

Har du tenkt over hvor mange av livets veivalg vi gjør i løpet av bare en dag?

Polferd til Hemavan!

I går våkna jeg tidlig, men surra hjemme til klokka var rundt 11. Så satte jeg meg i bilen og kjørte mot grensen til Sverige. Polferd. Ja, ikke en sånn polferd som man gjør til Nordpolen eller Sørpolen, men en sånn som man gjør for å ikke bli flådd av norske priser.

Etter 15-20 minutters kjøring var jeg oppe på fjellet, der skinte sola og det var utrolig vakkert.

På grensen stoppet jeg for å ta noen bilder, det var rundt -8 grader, bakken og trærne var hvite av frosten.

Jeg hadde lastet ned en lydbok til mobilen, "Dødelig applaus" av Øystein Wiik, noe som gjorde kjøreturen koselig, der jeg satt i mitt eget selskap. 6 timer inn i lydboka kan jeg si; den er så langt absolutt å anbefale!

Siden jeg er en sneglekjører tok det godt over 1,5 timer før jeg var fremme i Hemavan. Jeg pantet noen poser med "burar" og tok en handlerunde inne på ICA. Det er en del varer som er mye billigere i broderlandet, så jeg handler noe av det, i tillegg til noen varer som vi ikke har i Norge. Kjøtt er billigere på Rema enn der inne, så jeg skjønner ikke poenget med å handle det der....

Når disse varene var plassert i bilen gikk jeg inn på interiørbutikken, men etter å ha sett meg raskt rundt, fant jeg ut at jeg ikke hadde bruk for noe av dette overprisa interiørgreiene og tuslet inn på Systembolaget i stedet for. Der er det ikke overprisa :)

Handlelista var lang; 1 flaske sprit og 16 flasker vin/likør. (Total pris; 1265,-) I tillegg hadde jeg 3 stk 6 pk øl fra butikken. (à 46,- pr 6-pk....) NEI, jeg smuglet ikke. Det var 3 lovlige kvoter.

Etter å ha fylt drivstoff (som var nesten 2,- billigere pr liter enn hjemme, når kurs er tatt i betraktning) og kjøpt meg en kopp kaffe og en snodig gul bolle, så satte jeg kursen hjem igjen. Temperaturen var sunket til -13 grader og det føltes svinkaldt.

Jeg stoppet på grensen på returen også, for å vente på de to som skulle overta 2 av kvotene. Her var kveldslyset spektakulært, himmelen glødet og vannet var frosset i små bølger inn mot land. Vakkert.

Ved 18-tiden var jeg vel hjemme igjen. Varene ble fordelt, noe som gjør at vinhylla mi er helt full og julegavevinen er sikret. Det meste var mitt, men noe tilfalt også de to hjelperne mine.

Det er lenge mellom hver gang jeg er i Hemavan. Stedet har ikke fristet så mye, men denne gangen kjente jeg at det skal bli gøy å ta en helg innover å kjøre slalom i vinter. Snøkanonene sprutet ut snø og prepareringen av sentrumsbakken og hotellbakken var i full gang :)

Sånn var min dag i går - kanskje jeg får være flinkere å  ta meg noen utflukter i vinterhalvåret også?!?!

Ha en superfin dag videre!

Man trenger ikke kjøpe nytt!

For en tid tilbake hadde guttene fest hjemme... en festlighet som medførte at det ikke var så festlig å sitte på kjøkkenet lengre, fordi kjøkkenbordet ble ødelagt... Nå var det ingen krise, bordet var arvet og jeg fikk til å lappe det sammen på ett vis, men det gikk fra å være ett bord man kunne sitte fire rundt, til å bare egne seg for 2.

Siden jeg nekter å kjøpe nye møbler har jeg fulgt med på om "gis bort"-sidene på Facebook. Da kom jeg over dette superfine bordet med 4 stoler. Møblene er gamle og har tydeligvis vært grønne en gang i tiden, men var kjempefint malt og ble ypperlig på kjøkkenet mitt.

Jeg spurte om det var greit at jeg henta møblene på fredag, men de ville ha det ut av huset med en gang og kom faktisk og leverte det her hos meg på onsdag. Tenk for noen snille mennesker! Jeg ble nesten rørt!

Min eldste sønn fikk for en tid tilbake en sovesofa til rommet sitt, men den ble for liten som sofa når han hadde mange på besøk, så vi har fulgt nøye med på Facebook i den forbindelse også. Torsdag la han inn bud på en sofa som passet fint hos han. 1.000,- kroner måtte jeg ut med for denne fine sofaen som vi dro og henta i går.

Denne tiden hvor jeg har fulgt nøye med på "gis bort" og "kjøp og salg" sidene har jeg til stadighet blitt overrasket over hvor mye fint som selges billig eller gis bort.

Vi bor i ett samfunn hvor folk flytter mye og derfor får møbler til overs. Mange vil stadig bytte ut møblene sine for å kjøpe nytt, ikke for at møblene er slitt, men fordi man blir lei av dem. I tillegg er mange blitt mer opptatt av gjenbruk, noe som er veldig bra. Folk som rydder på loft, i kjeller og garasjer, tar ett bilde og gir bort ting som for dem ikke trengs lengre, men som er veldig nyttig for andre.

Min filosofi er at det ikke er nødvendig å kjøpe nytt, når man kan få tak i flotte ting brukt!
Ha en super lørdag!

Geocaching i Mo sentrum!

Sent i går kveld, ja, det var vel blitt over midnatt, fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur ut og se om jeg kunne finne noen cacher i byen. Greit å lete i sentrum når det er mørke natta og folk er innomhus.

Jeg startet med en mystery som jeg løste for en stund siden.  Raskt funn på logisk sted.

Deretter åpnet jeg Wherigo på GPS'en. Jeg har aldri brukt denne funksjonen alene før, så jeg var spent på om jeg fikk det til. GPS'en ble plassert i holderen sin i bilen og programmet startet. Så var det bare å kjøre rundt til alle de 15 rundkjøringene i byen etter hvert som de dukket opp som veipunkter på skjermen. Alt skjedde automatisk, så jeg trengte ikke å plages i det hele tatt. Cachen dukket opp på stoppested nr 16. Jeg var superfornøyd med å ha fått det til!

Underveis mot sluttpunktet stoppet jeg og fant ett par vanlige cacher også. Dermed kunne jeg konstatere 4 nye funn før jeg satte kursen hjemover igjen.

Når sant skal sies, så hadde jeg tenkt å ta noen til, men de er så kort vei hjemmefra... så de må jeg klare å ta til fots! ♣