Tur til Glomdalsvatnet!

Sent mandag kveld var det tid for Glomdalsvatnet. På grunn av DNF (Did Not Find) logg på cachen min der inne ble turen fremskynnet slik at jeg kunne få sjekket denne og eventuelt erstattet den.

Jeg og turfølget har en tradisjon med å gå denne turen sammen, noe vi har gjort hver høst de siste årene.

Det var snodig å gå her nå. Trærne var fulle av grønt lauv og landskapet var veldig frodig. Igjen begynte vi å stusse over hvor igjengrodd det var, men vi er litt usikre på om dette kommer av årstiden eller om trær og kratt virkelig har vokst veldig mye siden i fjor høst.

Glomåga hadde stor vannføring. Den turkise elven ble en stor kontrast til det grønne landskapet. At elven er turkis kommer av at den frakter smeltevann fra Svartisen, som du skimter på fjellet øverst på bildet til høyre.

Turen innover tar bare i underkant av en time og er 3,2 km lang fra parkeringsplassen ved den gamle gården på Fisktjørna. Terrenget er slakt oppover, så slakt nedover hele veien innover mot Glomdalsvatnet.

Vel fremme kunne jeg konstatere at cachen var på plass, godt synlig, så de som hadde leta og ikke funnet den, kunne ikke ha leta på rett sted...

Turen var langt fra forgjeves av den grunn; Ranatraskenkortet kunne klippes for 21. gang for min del og for 18. gang for turfølgets del. Nå gjenstår bare 4 klipp, hvorav ett er en times kjøring og 20 minutters spasertur, så samme ruta i retur. Men jeg får ta det også en dag.

Vi tok oss selvsagt tid til en avstikker ned til Marmorslottet. Klokka var blitt over 01:00, men vi måtte jo bare ned å se. Det er alltid knyttet stor spenning til om marmorvingen fortsatt er der. Det var den! Den har klora seg fast gjennom denne vinteren og is- og snøsmeltinga også.

Vannet frådet og støyen var øredøvende. Etter å ha tuslet rundt og tatt noen bilder gikk vi opp til stien igjen og tuslet tilbake til bilen.

Nok en tur med skravling og latter. Vel hjemme igjen viste klokka 03:10, så jeg er glad for at jeg kan sove en stund utover dagen!

Takk for turfølget!