Tur til Hauknestinden!

Lørdags kveld, etter en lang dag inne på sofaen med dataen, husarbeide av diverse slag og planlegging frem mot neste helg (MEGA event i Umeå), fant jeg ut at temperaturen var såpass lav at jeg skulle legge kursen opp på Hauknestinden. Jeg vurderte en stund å sende sms og høre om noen ville være turfølge, men fant ut at jeg var for sliten i hodet til det, så det beste var nok å gå alene.

Jeg kjørte til Vatnadalen, klokka var 22:00, og fulgte stien mot toppen. 700 høydemeter skulle forseres. Turen har jeg gått noen ganger før, så jeg viste hva jeg gikk til. I fjor hadde jeg turfølge som aldri hadde vært her oppe, det var da skrekkelig varmt og vi brukte 2,5 timer opp.

I går kveld hadde jeg bare meg selv å tenke på. Jeg hadde krim av Karin Fossum i ørene og tuslet opp bakken, ikke bakkene, for det er bare en eneste bakke, 700 høydemeter oppover, fordelt på 3,89 km. Jeg brukte 1 time og 29 minutter opp, hvorav 10 minutter var pauser. Det var 14 grader og klokka var blitt 23:24 når jeg kom til varden.

Bildet fra varden viser hvor lyst det er om natten nå. På veien oppover møtte jeg kun to mennesker med hund og en masse sauer. Det var helt lyd-stille på toppen, bare en bitende kald vind, ergo ingen klegg eller mygg.

Det første partiet av stigningen går gjennom skog, jeg så at det fantes både sopp og store multekart i landskapet omkring, noe som er helt utrolig med tanke på hvor tørt og varmt det har vært her de siste ukene.

Ranatraskenklippepunktet er ikke plassert på varden, men på le-veggen som er satt opp like ved.

Etter å ha klippet kortet mitt for 19. gang i år, satte jeg meg ned bak le-veggen i ly for vinden en liten stund. Utsikten var spektakulær mot fjorden, byen, over fjellene og mot mange fjellvatn i området. Stillheten var total når jeg slo av lydboka jeg hadde i ørene.

Turen ned tok like lang tid som turen opp. Jeg har ett kne som ikke liker slike lange nedoverbakker og innimellom ønsket jeg meg en skiheis som jeg kunne sittet på med ned... *ler* Det er langt fra første gangen jeg har ønska meg det!

Av de 6 klippepunktene som nå gjenstår er det bare ett fjell, Hellerfjellet, som kan plage kneet mitt. De andre; Sauvasshytta, Blerekan, Glomdalsvatnet, Tortenkøta og Fisklausvatnet er greie turer i slakt terreng. Tenk; 6 klipp gjenstår i juli måned. I fjor tok jeg 9 bare i september og det er 2 måneder til utgangen av september...

Ved bilen igjen kunne jeg lese av følgende data på GPS'en;
Klokka var: 00:51
Trippteller: 7,77 km
Bevegelsestid: 2 t og 32 min
Total turtid: 2 t og 56 min
Snittfart: 3.1 km/t
Temperatur 12 grader

Jeg hadde en koselig tur alene, kjente jeg smilte fra øre til øre innvendig - sikkert utvendig også!