Tur til Mofjellet!

I går kveld la jeg og en kompis ut på tur til Mofjellet. En ferd på 5 km lå foran oss til målet, samt en stigning på drøye 400 høydemeter. I sekkene var det hvitvin, kjeks og smågodt. Lommene fulle av godbiter til Mira.

To cacher og ett Ranatraskenklipp fristet såpass mye at motet var på topp. Vi starta kl 21:00, sola skinte og landskapet som er i ferd med å bli grønt er helt nydelig. Nå er vi kommet til den tiden på året her i nord hvor turene blir i nattens-mulm-og-dagslys-hele-døgnet. Nord Norge på sitt aller beste.

Første stopp var etter 50 meter, Klementinhaugen, her skulle en logg i en cache byttes ut.

Så ble det ett glass vin på Mandarinhaugen, før vi fortsatte mot første cache som skulle letes etter. Den fant vi ikke, leta nok ikke godt nok....

På bildet er vi kommet til gapahauken på Appelsinhaugen. Her er utsikten formidabel. Ny runde med hvitvin, smågodt og kjeks ved bordet som var pynta med både blomster og stearinlys. Vi fikk med oss solnedgangen mens vi satt her, antar klokka var rundt 23-23:30. Også her ble en logg i en cache byttet ut og etter en lang pause tok vi fatt på dødsbakkene opp mot Grotneshytta.

Ved ankomst Grotneshytta ble det ny pause med nødvendig tilbehør. Landskapet var helt nydelig i alle retninger. Månen lyste på blå himmel. Over fjellene ble skyene farget rosa, røde og lilla.

Nydelig himmel. Bildet lyver selvsagt litt, for det var mye lysere. Mens vi satt her diskuterte vi litt om vi skulle fortsette, men vi besluttet å prøve, selv om vi så at det var en del snø langs stien videre. Den verste stigningen var tross alt unnagjort og det så ut til å bare være litt over 2 km igjen.

Målet som var vindskjermen på Mofjellet, ca 450 moh, ble nådd. Ranatraskenkort ble klippet og cachen signert. Siden vi ble tom for vin allerede på Grotneshytta, ble det bare en kort stopp her før vi startet på returen. Jeg vet ikke om det gikk så mye raskere ned enn opp, for vi skravler og ler hele tia. Og så må det stoppes for å ha "Samsung-moment" og "Sony-moment" til stadighet.

Når vi kom ned til Appelsinhaugen var sola på vei opp over fjellene igjen. Ingenting er vel så flott som å være på tur og få med seg både solnedgang og soloppgang - i den rekkefølgen.

Så bar det ned for nok ett søk etter den cachen vi ikke fant på vei opp. Denne gangen gikk det bare ett par minutter før den var fremme og kunne logges. Mira var trøtt og sliten, klokka var blitt 03:00, så hun begynte å grave seg ett rede i mosen for å legge seg ned å sove mens vi leta etter cachen. Akkurat det var nok årsaken til at vi fant den så raskt som vi gjorde. Hun er blitt flink til å finne cacher!

Vi fortsatte nedover, Mira løp i forveien og kom til bilen lenge før oss. Vi skaffa oss skyss hjem, noe som gikk fort, så jeg var hjemme litt før kl 05. En fantastisk fin tur i godt selskap! Ranatraskenklipp nr. 11 er i boks!