Finnmarksturen er slutt!

Lørdag morgen fortsatte ferden med kurs for Alta. I tillegg til at vi ikke hadde fått tak i "hjemmelaga" tørka reinkjøtt på hele Finnmarksferden, hadde vi ikke fått tak i en eneste souvenir. Jeg kan da ikke dra hjem uten så mye som en kjøleskapmagnet!

Vi peila oss inn på Alta Museum, der skulle det visstnok være en souvenirbutikk. Og det var det, så jeg fikk tak en kjøleskapmagnet med nordlys og rein på!

På dette tidspunktet hadde vi bestemt oss for å kjøre til Lofoten... men etter hvert som vi kjørte sørover ombestemte vi oss. Været var ufyselig og det var Finnmark denne turen dreide seg om.

Jeg har vært kartleser hele tiden. "Nora" (bil-gps'en) har stått for grovarbeidet. Papirkartet har gitt oss litt større oversikt og Oregon har vist meg alle cachene vi har kjørt forbi (vondt i hjertet). Men det ble over 40 cachefunn selv om vi kjørte forbi hundrevis. Navigeringen har vært uproblematisk på disse snorrette veiene. Som jeg skulle ønske at det var denne veistandarden her hjemme....

Lørdag stoppet vi og gikk tur opp en skogsbilvei. Der lå 18 cacher fra sjøen og opp til toppen av fjellet dere skimter i bakgrunnen på bildet nederst til høyre. Vi gikk ikke helt opp dit, men snudde ved cache nr 10 og fikk en fin tur på rundt 7-8 km. Det godt for både oss og hårballene å få tuslet litt i skogen innimellom. Når vi var ved bilen igjen var vi søkk våte siden det begynte å regne noe aldeles fryktelig når vi gikk. Ser dere for noen flotte farger?!?!

Bildet er tatt fra Nordkapplatået mot Knivskjellodden.

Ferden startet fredag morgen, 11. september og vi var hjemme igjen om kvelden lørdag 19. september. Siden vi ikke egentlig hadde noen plan, annet enn å dra til Finnmark, føler jeg at vi fikk sett rimelig mye av fylket på den drøye uka vi var der.

Å finne fine steder å sette opp lavvo-camp har absolutt ikke vært noe problem. Det er fint overalt. Utfordringen i dette landskapet er vel heller hvordan man skal sette fast lavvoen og at man må ha skikkelige liggeunderlag. Bakken er stein hard nesten overalt.

Det er ingen tvil om at vi har fått sett Finnmark fra sin beste side. Sol og nydelige høstfarger gjør mye for opplevelsen.

Nakent landskap og hus som klorer seg fast, ja, de må klore seg fast, for her er ingenting som gir ly for vinden når den setter fart mot land.

På Varangerhalvøya virket det til å være ekstremt. Vi så en stake som var murt opp på en holme utenfor kysten her som var halvveis velta. Da sier det seg selv at det er krefter i sving.

Vel hjemme igjen er det bare for meg å konstatere at jeg kan krysse av nok en ting på lista over ting å gjøre; Knivskjellodden! Nå har jeg vært på fastlands Europas nordligste punkt, knallfornøyd.

Ett skår i gleden er det at jeg ikke kom meg til den nordligste DNT-hytta (Vannfjordhytta) når vi var så nært den. Likevel; å gå dit i det været som var den søndagen hadde bare vært tull. Når man ikke ser første T-merket fra veien, da er tåka rett og slett bare for tykk til å gå, selv om det bare er ett par km.

Vi har tatt vanvittig mange bilder, det er flotte motiver nesten uansett hvor man ser. Jeg har gjennom de siste 8 innleggene prøvd å vise dere så mange som mulig. På turen har jeg blogget på ett nettbrett, noe som har medført at skrivingen ikke har vært optimal siden jeg har plagdes mye, men jeg håper bildene har beskrevet litt mer enn jeg fikk til med ord.

Jeg avslutter med bildet av trollet på vandring i Troms ett sted. Jeg håper han finner veien dit han skal, i alle fall får han vandre i ett nydelig landskap!

Takk for turfølget, nå er det noen rolige dager hjemme med småturer og jobb, før jeg legger ut på nye eventyr.

.... jeg har ramla ut av antall turdager i år, men det er mange.... ;)