Jeg vakumpakker turmat!

Innimellom får jeg spørsmål om hva slags mat jeg bærer med meg på tur, jeg har egentlig ikke hatt noe godt svar, for jeg har ikke laget til noe spesielt, bare tatt med noe.

I fjor pleide jeg ta med en pakke knekkebrød, ulike tubeost, leverpostei, majones og salami. Jeg hadde med nudler, rett-i-koppen suppe, potetmos og litt pølser.

I tillegg til rett-i-koppen kakao og pulverkaffe. Som nødmat hadde jeg med småposer med havregrøt. Til Mira hadde jeg porsjonspakker med tørrfor og godbiter. Det var alltid mer enn nok mat.

I år skal jeg prøve ut selvlaget og vakumpakket turmat. Nå er jeg godt i gang med å lage til dette.

Dette er melblanding til 3-4 flate brød som kan stekes på stekepanna til stormkjøkkenet. Dette har vi prøvd flere ganger, men da som pizzabunn. (Se det siste bildet på siden). Brødene/pizzabunnene hever godt og kan lages av kaldt vann.

Denne melblandinga er laget av;
3,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts natron

Når de skal lages tilsettes;
1,8 dl vann og 30 g smeltet smør.

Denne melblandingen er til steking av fisk.

Her har jeg laget dem i små mengder i litt store poser slik at det bare er å putte fisken oppi og blande sammen med melet.

Blandingen består bare av hvetemel, litt salt og pepper.

Siden jeg ikke er så veldig glad i havregrynsgrøt, brukes den bare som nødmat.

Disse pakkene er nok til 2 personer.

Innholdet er 2 dl lettkokte havregryn og 2 ss sukker og bittelitt salt.

Når den skal brukes er det bare å tilsette 5 dl vann og la det koke.

Som middagsmat har jeg laget en blanding som består av;

2 ss makaroni med 5 min koketid
2 ss saltet og tørket elgkjøtt i små biter
1 pakke kantarell rett-i-koppen suppe

En litt stor pose som gjør at det bare er å tilsette 4 dl kokende vann i posen, røre godt om og la det stå for å godgjøre seg i ca 10 minutter. Elgkjøttbitene vil da ese ut og bli fine, myke kjøttbiter igjen.

En annen blanding består av;

2 ss makaroni med 5 min koketid
2 ss saltet og tørket reinkjøtt i små biter
1 pakke skogssopp rett-i-koppen suppe

Fremgangsmåten og resultatet blir det samme som på den andre blandingen.

Hundegodis må til. De er pakket i dagsrasjoner til en hund. Ett tyggebein og 4 kjeks.

I tillegg skal jeg vakumpakke dagsporsjoner med tørrfor. Siden både Mira og Una spiser all slags mat som jeg spiser, skal jeg lage disse porsjonene litt mindre enn den mengden som er anbefalt deres størrelser.

Selvsagt må vi også ha med noen godbiter. Når smågodten var så billig før påske kjøpte jeg mye. Denne er nå pakket i små rasjoner, så er det noen biter til hver dag.

Jeg kjøpte også mye Kvikk Lunsj når den var rimelig, så det kan jeg også ta med en av til hver dag. Problemet med å ha med mye sjokolade har vært at jeg spiser alt første dagen, så her kreves disiplin....

Pizzabaking på Tøymvasshytta.

Det er flere fordeler med å pakke maten slik. For det første holder maten seg tørr og varig, mens godteri og tyggebein holder seg myke. Siden posene tåler kokende vann, går det fint å lage dem ferdig i posen og spise rett fra den. Til hver tur er det bare å ta med seg det antall poser som man trenger til de dagene man skal på tur.

Ulempen er at det blir mye plastavfall å dra med seg tilbake.

Etter hvert skal jeg lage litt andre blandinger for middagsmat og brød, så det kommer jeg tilbake til senere i vår.

Påskens lavvo-geocaching-tur til Nord-Trøndelag!

Mens andre lengter etter hyttetur, fjellet, snø og ski i påsken pakket vi turutstyr og la i vei sørover langs kysten.

På loffen med ett enkelt mål; lavvotur på kysten av Nord-Trøndelag ett sted.

Selvsagt var geocaching i fokus hos meg, mens Lasse er påtvunget å lære seg;
- klassisk geocaching-kjøring,
- klassisk geocaching-parkering og
- klassisk geocaching-tenking;
"nei-det-ser-ikke-snodig-ut-å-kravle-rundt-i-skogen-i-vår-alder-selv-om-noen-ser-oss".

Jeg må innrømme at han er blitt flink til dette, selv om han nok ikke er helt konfortabel med kjørestilen og parkeringsmetodene riktig ennå.

På ett lite sted som heter Lund, fant vi ett flott sted å sette opp lavvoen. Flatt og fint med trær som beskyttet for vinden. Her hadde vi camp på hele turen.

Lavvoen har en grunnflate på 16,4 kvadrat, så det kan være en utfordring å finne ett stort nok område som er høvelig flatt, men her var det god plass.

Vi bruker ca 20 minutter fra bilen er parkert til lavvoen er oppe og alt er på plass inni. Ett godt system gjør at det går radig.

Første dagen brukte vi til å kjøre hjemmefra og hit, hadde bare 2 stopp for å finne cacher og en del for å lufte Mira og Una. Avstanden føles ikke så lang å kjøre, mye fordi det er 3 ferjer langs strekningen.

Om kvelden er det godt å være firbeinte hårballer. Da får man ligge i dunsoveposer og kose seg med tyggebein. Om natta lå Mira i en stol i sin dunsovepose, mens Una lå i senga si med ullpledd. 

Dagen etter tuslet vi innover en skogsbilvei langs Fjærangen. En geocachingtrail går rundt dette vannet, men vi snudde halvveis. Snøen ble dypere og var som å trå i sukker. Mange fine cacher, flott tur i overskya, men fint vær. 6 grader er helt greit turvær i slutten av mars.

Vi tok lunsj i lavvoen og slappa av en stund. Utpå ettermiddagen kjørte vi litt lengre sør og gikk en annen trail langs Salelva. Det er så vanvittig kjekt å endelig gå på tur i snøfritt landskap igjen.

Dagen ble avsluttet med yatzy, god mat og ett par glass vin i lavvoen. Jeg var veldig fornøyd med at vi hadde signert 50 cacher.

Vi har det standsmessig i lavvoen; hver sin lave campingstol, en stor verktøykasse fullt av "kjøkkenutstyr" fungerer også som bord, en rødsprit-brenner som gjør det veldig varmt (vi målte opp til 33 grader når temperaturmåleren hang ca 1 meter over bakken), tykke vinter-liggeunderlag, kjølebag for mat som skal holdes kald og hårballene har sengene sine med seg, selv om de helst ligger i og på soveposene. 

Den tredje dagen dro vi også ett stykke sørover. Over Salnesfjellet og ned mot Frøvarp. På fjellet var det så mye snø at vi måtte kjøre forbi mange cacher (vondt i hjertet), men noen steder var det slik at vi kunne stoppe og tusle ett par km inn i terrenget og langs skogsbilveier. 

Jeg storkosa meg og kjenner at det er veldig godt at kjæresten synes det er greit å være med på geocachingtur. Han har nok innsett at man med denne hobbyen får sett mange steder som man ellers aldri ville funnet. Vi har det rett og slett veldig gøy sammen, hele gjengen, uansett hva vi gjør.

Etter 32 cacher dro vi tilbake til campen. Vi tuslet litt i fjæra der og opp på en bakketopp hvor kveldssola skinte og dagens siste signatur ble skrevet. (Det første bildet er også tatt på dette stedet)

Den siste dagen pakket vi sammen utpå formiddagen og begynte på hjemturen. 

Først fikk Mira og Una frokosten sin; for på tur må dagen startes med hver sin brødskive med leverpostei. Er de ikke flinke der de sitter og venter tolmodig på neste bit?

Det ble 4 veldig koselige dager her. Flotte omgivelser og mange fine småturer.

Vi fikk mye trim, for det er ikke akkurat latskap når man skal logge totalt 90 cacher, slik vi gjorde på denne påsketuren. 

Jeg er ganske sikker på at det blir flere turer til dette området når snøen er borte. Det er mange cacher igjen å logge og hele området frister til flere besøk.

Allerede om en måneds tid skal jeg dra på ett par ukers geocachingtur til Nord-Trøndelag. Da i forbindelse med MEGA-eventet som skal være i Steinkjer. På den turen blir nok jeg og Mira å dra alene, men vi får det nok veldig fint likevel.

Jeg takker for turen og gleder meg masse til neste gang!

Bare ett lite livstegn fra meg!

Nesten en måned siden sist jeg ga livstegn fra meg... Har det noensinne skjedd før? Hmmm.... Vel, sånn blir det når jeg ikke er på skikkelige turer og det bare er dagligdagse ting som skjer i min verden.

Jeg har ikke vært på noen fjell- eller skogstur nå heller, men jeg håper at det blir minst en i løpet av påsken. Snøen smelter og det ser ut til å bli vår om ikke så lenge.

Likevel, en liten oppdatering må dere få!

Jeg og Mira tusler turer rundt om her i sentrumsstrøkene. Enklere for henne å gå her enn i den dype snøen. Innimellom drar vi til Hauknesstranda, det er fint der nede ved fjorden. I tillegg er hun mye på tur sammen med eldstemann og kjæresten. Hun fikk til og med være med dem og noen andre venner på hyttetur! Gladere "lillesøster" som hoppet inn i bilen med matpakke og medisin, det skal man lete lenge etter. De sier at de tror hun har hatt det gøy - og det tviler jeg egentlig ikke på i det hele tatt.

På onsdag var jeg med bilen på EU-kontroll... Kjenner dere følelsen når verkstedmannen knapt tørr se deg i øya før han begynner nedover lista med feil?!?! Jeg måtte le, berolige han med at jeg viste at bilen ikke ble godkjent. Feilene var så store at han ba meg tenke meg om før jeg begynte å bruke penger på å få reparert den... Ikke så mye å tenke på, egentlig...

Så da dro jeg hjem og startet jakten etter ny bil. For gammel, gått for langt, ikke EU-kontrollert i år, for dyr, for liten, for stor, for lav bakkeklaring, for langt unna.... Det er usansynlig mange biler til salgs....

Men så fant kjæresten en Suzuki Ignis på Finn.no som han sendte meg link til. Mini-SUV, 4-hjulsdrift, grei alder, lav km stand, EU-godkjent i ett år til, grei pris, liten, god bakkeklaring og som stod i Bodø. Så kjæresten snakka med mannen, fikk en kompis til å stikke innom å se over bilen, så ringte jeg og sa at jeg ville ha den.

I går tok jeg flyet nordover og bilen ble med hjem. Den er liten, men forbausende god å kjøre. Både bykjøring, langkjøring og geocachingkjøring ble testet på veien hjem. Ingen tvil om at dette er rett bil for meg. Jeg er så glad og fornøyd.

I dag blir den o'store bildagen.

Yngstemann fikk BMW i 18 års gave fra pappaen og meg, så der skal det ordnes med å få på plass alle greiene som er innkjøpt etter en runde på Biltema. Bl.a. nye setetrekk. Og så må vi se om det er noe annet han vil ha til den.

Alt av verdi i Vectra'n skal plukkes ut sånn at den er klar til skroting. Eldstemann og kompisene har allerede tatt ut stereoanlegget og noe sub-greier. Men vi skal nå gå nøye gjennom den og sjekke om det er noe annet som er verd å ta vare på.

I Suzukien ligger sommerdekkene, så de må jeg få ut og hengt på veggen. Bilen må klargjøres for hund på ett eller annet vis; det beste er kanskje å bare ha løse setetrekk over de som er der? Vi får se!

Jeg håper dere har det bra, alle sammen!
Nå skal jeg og ungdommen ut og pusle med bilene :)