Forrige lørdag dro jeg og hårballene på en liten rundreise. Bilen var lastet med 24 fuglekasser (geocacher) som jeg skulle plassere rundt på Helgeland. De blir publisert som Geotrollan sin adventskalender, i desember.
Vi tok Ignis'en, dårligere plass, men lettest å kjøre. Mira og Una har fått bilbelte slik at de kan sitte i baksetet i stedet for i "bagasjerommet". Det fungerte supert. Una la seg til og med ned for å sove når vi kjørte!
Planen var å bli borte et par, tre dager. Plassere disse fuglekassene og finne noen andre, men som vanlig går tiden så skrekkelig fort. Vi stopper for å tusle turer her og der, finner cacher, plasserer cacher... ja, som kjent; ting-tar-tid...
Vi kjørte E6 sørover fra Mo, gjorde noen små stopp her og der, noen steder var prima for å henge opp fuglekasse, andre ikke.... Innimellom måtte vi tusle en tur, som her ved Store Svenningvatnet. Jeg håper virkelig ikke den nye E6'en ødelegger denne fantastiske fricampen som Statskog har her.
Så kjørte vi Tosenveien mot Brønnøysund. Jeg bestemte meg for at vi skulle gå til en av de nye EarthCachene ved Engavatnet, så jeg kjørte opp der. Siden jeg ikke tørr parkere på gårdstunet til noen, ble det ingen tur til EC'en... men jeg fikk omsider se Engavatnet uten vann. 16. juni 2013 (link) besøkte jeg Engavatnet første gang. Da var vannet som alle andre fjellvann, i dag var det bare gjørme. Vi møtte en mann som stod og beundret Engavatn-fenomenet, han fortalte at vannet hadde forsvunnet to dager tidligere. Helt utrolig dette naturfenomenet (klikk på linken for å lese mer).
Klokka gikk fort og jeg bestemte meg for å kjøre mot Sømna. Jeg tenkte det kunne være fint å overnatte ved Vassbotna vannet.
Det var ikke så dumt tenkt, for der er det fint.
Dagslyset var på vei å forsvinne når vi kom frem, så innen teltet var slått opp og alt på plass var det blitt mørkt.
Jeg satt ute og så på den glitrende stjernehimmelen før jeg slukna i teltet sammen med hårballene.
Vi våknet på formiddagen til dette nydelige høstværet. Vindstille, sola skinte og total stillhet. (de to bildene er tatt på morgenen).
Ferden fortsatte, i dag måtte jo jeg også finne en og annen cache. Denne er en av disse... Traktormannen var bare knalltøff! Gøy at folk finner på slike ting.
Jeg fortsatte litt på "måfå", kjørte litt hit og dit. Så når jeg trodde jeg hadde kjørt meg fullstendig bort på landsbygda dukket denne perlen opp. (panoramabilde, så det lyver litt)
Kvennvika friluftsområde. Sømna. Vakkert, rent, pent, godt tilrettelagt, stille og fredelig. Hit skal jeg igjen, selv om det ikke finnes en eneste cache på denne halvøya... (jeg gremmes.... så fint sted og ingen cacher....?!?!?!....)
Ferden fortsatte, vi snudde og kjørte nordover langs Fv 17 (Kystriksveien). Nå skulle vi ha ei natt på Forvik. Una skulle på elgjakt og jeg og Mira skulle fortsette alene på mandag.
Mandag ble brukt i ferjekø på Forvik... det var like koselig som vanlig å stå å vente på ferja som er en time (+) forsinket. Så kjørte vi Kystriksveien til Sjona før vi snudde og satte kursen hjemover. På Levang fikk vi oss en knallfin fjelltur i høstsola.
Alt i alt en super tur; 21/24 adventscacher er plassert ut. Jeg fikk signert 6 cacher. Jeg fant 3 "nye" perler på Helgelandskysten som helt klart skal besøkes igjen. Vi fikk gått noen fine turer i skikkelig vakkert høstvær!
torsdag 28. september 2017
tirsdag 26. september 2017
Helgelandskysten!
Vi brukte finværsdagene i begynnelsen av september til å dra på båttur med Lasse sin båt. Satte krabbeteiner, fisket og laga bål i fjæra.
Vi har ingen følelse av å ha hatt skikkelig sommer, men nyter de soldagene som er.
Bildene til venstre er tatt på sørenden av Mindland på Helgelandskysten. Hvite sandstrender og De Syv Søstre i bakgrunnen (øverste bildet).
Den store fiskelykken hadde vi ikke, det ble vel ingen fisk....
Og krabbeteinene dro vi opp en etter en uten at det kom en eneste krabbe, men så var det en i hver av de to siste, så vi fikk oss en liten krabbelunsj.
Mens Una sover på berget og varmer seg i sola sitter Mira pent og venter på at pølsene skal bli ferdige. Ikke at hun forstår vitsen med å bruke tid på å steke dem, de er da mer enn spiselige rett fra pakken. Men jeg fikk nå benyttet sjansen til å ta et bilde av henne de sekundene hun satt høvelig i ro.
Det er koselig med sånne småturer på kysten innimellom alt stresset som er ellers i livet for tiden. Bare slappe av og nyte stillheten. Se på båtene som går forbi og kjenne sola varme litt.
Vi har ingen følelse av å ha hatt skikkelig sommer, men nyter de soldagene som er.
Bildene til venstre er tatt på sørenden av Mindland på Helgelandskysten. Hvite sandstrender og De Syv Søstre i bakgrunnen (øverste bildet).
Den store fiskelykken hadde vi ikke, det ble vel ingen fisk....
Og krabbeteinene dro vi opp en etter en uten at det kom en eneste krabbe, men så var det en i hver av de to siste, så vi fikk oss en liten krabbelunsj.
Mens Una sover på berget og varmer seg i sola sitter Mira pent og venter på at pølsene skal bli ferdige. Ikke at hun forstår vitsen med å bruke tid på å steke dem, de er da mer enn spiselige rett fra pakken. Men jeg fikk nå benyttet sjansen til å ta et bilde av henne de sekundene hun satt høvelig i ro.
Det er koselig med sånne småturer på kysten innimellom alt stresset som er ellers i livet for tiden. Bare slappe av og nyte stillheten. Se på båtene som går forbi og kjenne sola varme litt.
mandag 25. september 2017
Hjemmelaget kaviar!
I vinter fisket vi litt torsk som skulle bli til klippfisk. Det ble alt for lite, så vi får være flinkere til neste år....
Etter salting av fisken ble den hengt på uthusveggen til tørk.
Rogna tok vi vare på og la den i salt. Planen var å få laget kaviar før måsegg sesongen startet, men slik ble det ikke. Tiden gikk alt for fort.
Så rogna har ligget i salt på månedsvis, før vi nå fant ut at vi måtte få laga kaviar av den.
Jeg tok den med til Mo og vannet den ut i ett par døgn.
Så ble den fraktet til Forvik og røkt på gammelmåten.
Vi fjerna skinnet og satt igjen med røkt "rognmos" og lurte litt på hvordan vi skulle gå frem videre. Noen steder på nettet tilsettes både olje, sukker og andre ting, men etter en telefon til pappa bestemte vi oss for å droppe det. "Rognmosen" var jo god kaviar, helt naturlig og uten tilsetninger av noe slag.
Dårlig planlegging gjorde at vi ikke hadde noe å ha kaviaren i... men vi tok i bruk den ene lille Svolværposteiboksen vi fant og brukte den som form.
Nå har vi 9 poser med kjempegod kaviar i fryseren.
Det var enkelt å lage, ikke sant?
Etter salting av fisken ble den hengt på uthusveggen til tørk.
Rogna tok vi vare på og la den i salt. Planen var å få laget kaviar før måsegg sesongen startet, men slik ble det ikke. Tiden gikk alt for fort.
Så rogna har ligget i salt på månedsvis, før vi nå fant ut at vi måtte få laga kaviar av den.
Jeg tok den med til Mo og vannet den ut i ett par døgn.
Så ble den fraktet til Forvik og røkt på gammelmåten.
Vi fjerna skinnet og satt igjen med røkt "rognmos" og lurte litt på hvordan vi skulle gå frem videre. Noen steder på nettet tilsettes både olje, sukker og andre ting, men etter en telefon til pappa bestemte vi oss for å droppe det. "Rognmosen" var jo god kaviar, helt naturlig og uten tilsetninger av noe slag.
Dårlig planlegging gjorde at vi ikke hadde noe å ha kaviaren i... men vi tok i bruk den ene lille Svolværposteiboksen vi fant og brukte den som form.
Nå har vi 9 poser med kjempegod kaviar i fryseren.
Det var enkelt å lage, ikke sant?
torsdag 21. september 2017
Tur til Granneset, Bredek og Inner Bredek!
Forrige helg gikk vi runden fra Storvollen via Granneset, Bredek, Inner Bredek og ned til Storvollen igjen.
Vi hadde bestemt oss for å overnatte på Inner Bredek. Det var så koselig forrige gang.
Vi satte sekkene av ved brua og kjørte for å parkere på Storvollen. Derfra gikk vi en km langs veien før sekkene kom på og vi begynte på bakkene opp mot Berglia. Det er godt når man er kommet til den store grana på Berglia, for da blir terrenget flatt.
Vi hadde bestemt oss for å overnatte på Inner Bredek. Det var så koselig forrige gang.
Vi satte sekkene av ved brua og kjørte for å parkere på Storvollen. Derfra gikk vi en km langs veien før sekkene kom på og vi begynte på bakkene opp mot Berglia. Det er godt når man er kommet til den store grana på Berglia, for da blir terrenget flatt.
Nydelige høstfarger over landskapet.
Noe som ikke vises så godt på bildene siden de er tatt med et elendig mobilkamera.....
På Granneset var gresset slått og det så veldig idyldisk ut.
Ranatrasken kortet ble klippet.
Det er vel bare det 5. klippet jeg har fått tid til i år....
Vi gikk en tur inn i huset for å se. Ryddig, fint og koselig som alltid.
Noen turfolk hadde lagt igjen sekkene sine, men folk var ikke å se.
Ferden fortsatte og vi gikk over den fryktede Bredekbrua.
Den trengte vedlikehold! Oj som den gynga.
Vel over på den andre siden så vi at vedlikeholds materiellet lå klart.
Statskog skal nok fikse den.
Cachen min som skal henge midt på broen var atter en gang borte, så planen var å henge ut en ny.
Jeg bestemte meg for å la det være.
Folk mister den i elva, driter i det og går videre, så nå hang jeg den i ei gran på andre sia av brua.
Vi passerte Bredek og fortsatte mot Inner Bredek. Ei fin lita koie som står åpen for fjellfolket.
Her var det ingen, noe vi egentlig forventa. Folk på overnattingstur bor på Granneset.
Det er blitt mørkt om kveldene nå.
Men vi hadde med masse t-lys og kubelys så inne var det koselig.
T-lysene og kubelysene la vi selvsagt igjen der når vi dro.
Vi laga oss skikkelig god mat. Biffstrimler og grønnsaker.
Dagen etter forlot vi koia ryddig, ren og pen.
Una var lite lysten på å dra, hun ble sittende lenge å se lengselsfullt på senga når sekkene var pakket.
Når jeg ser bildet av ovnen kommer jeg på at jeg skulle ringe Statskog fjelltjenesten
og si fra at den er ødelagt. Det må jeg få gjort. Hele forsiden falt ut.... skummelt....
Det er lite ved der oppe, så når vi kom var det ingenting inne.
I sommerfjøset fant jeg noen bjørkestrenger som Lasse saga og kløv.
Når vi dro var det nok ved til neste besøkende også.
På bildet er fjøsen og grunnmuren til huset som stod på Inner Bredek for 100 år siden.
Vi begynte å gå tilbake til Storvollen.
Brua over Tespa er heldigvis i god forfatning og vannføringa ganske liten i forhold til når man går her om våren. Jeg hadde med soppkorg, bare for å plukke det vi fant langs stien. Noen var det, men bare bunnen av korga ble dekket med kantarell, steinsopp og piggsopp.
Det ble en veldig fin tur på 13,93 km. Lengden er nok litt mer enn når man bare går langs stien, for vi var innom alle cachene langs løypa og sjekka at alt stod bra til med dem. Noen ble fikset på og noen byttet ut, så nå er alle i god behold og klar for nye geocachere.
onsdag 20. september 2017
Når ungdommen har hatt fest!
Nå er jeg aldri negativ til at ungdommen skal ha fest hjemme hos oss. Bare de har det gøy og ikke ødelegger huset, så er det bare koselig at de vil holde til her. De spør alltid om lov, selv om de vet at svaret alltid er Ja! Denne gangen ble det litt komisk når yngstemann kom og spurte, for det var så sabla mye rot som lå strødd etter at jeg hadde pakka ut etter siste tur, så jeg måtte rydde FØR de kunne ha fest.... Jeg rydda og dro på jobb. Når jeg kom hjem kl 07:50 så stua ut som bildet over. Noen ville kanskje blitt sinna, men det orker jeg slett ikke bli. Det så mye værre ut når jeg rydda bort tingene mine før festen....
Jeg tok en rask rydderunde og kl 08:07 tok jeg neste bilde. I stedet for å bruke en masse tid og energi på å bli sur fordi jeg kom hjem til rot, så brukte jeg 17 minutter på å rydde det selv. Enkelt og greit.
Kl 08:33 tok jeg neste bilde. Da hadde jeg fått på plass litt av mitt rot igjen. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe, for jeg fikk jo tross alt rydda opp i alt utstyret som lå strødd overalt litt fortere enn jeg hadde planlagt.
Så mitt tips til alle tenåringsforeldre; la vær å bruk masse tid på å bli sur for rot når de har hatt fest, bruk heller noen minutter og fiks det selv. Enkelt og greit!
Jeg tok en rask rydderunde og kl 08:07 tok jeg neste bilde. I stedet for å bruke en masse tid og energi på å bli sur fordi jeg kom hjem til rot, så brukte jeg 17 minutter på å rydde det selv. Enkelt og greit.
Kl 08:33 tok jeg neste bilde. Da hadde jeg fått på plass litt av mitt rot igjen. Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe, for jeg fikk jo tross alt rydda opp i alt utstyret som lå strødd overalt litt fortere enn jeg hadde planlagt.
Så mitt tips til alle tenåringsforeldre; la vær å bruk masse tid på å bli sur for rot når de har hatt fest, bruk heller noen minutter og fiks det selv. Enkelt og greit!
tirsdag 19. september 2017
Høsten er kommet!
Det er over en måned siden jeg skrev noen ord her... men jeg var flink mens vi var på reisen sør i Norge, ikke sant?
Jeg skal fortelle litt om hva som har skjedd den siste tiden, sånn for de av dere som vil vite ;)
Når vi kom hjem var det full fart med geocachingevent. Jeg tror det var 15 nick som kom til Esøya på event og vi hadde det veldig gøy, selv om jeg ikke tror noen fikk tid til å logge alle cachene... så da får vi prøve på nytt en annen gang.
Laga vi ikke fint staffeli og loggbok-maleri? Og den flotte bordpynten!
Hvordan to av geocacherene fikk solen som hode når vi var på cachejakt på Esøyskjæret, ja, det vet jeg ikke, men de hadde fått sine vanlige hoder når de kom ombord i båten igjen i alle fall.
Jeg og hårballene var noen dager på Esøya før eventet og kosa oss i sola med rotur rundt øya og spaserturer på øya. Det var godt med litt alenetid etter 3 uker på reise i sør.
Lasse skal ha snekkere til å få skifta vinduer og bordkledning på huset, så der måtte vi få rydda unna og gjort klart til de skal begynne.
Så var det tid for jobb. I tillegg har jeg hatt en hel masse som måtte fikses i leiligheta i kjelleren hos meg slik at den nye leieboer kan flytte inn. Helt vanvittig hvor mye som kan bli ødelagt på ett år.... men nå er det bare småting igjen før leiligheta er ferdig.
Selvsagt må vi ta noen turer i skogen for å gå tur innimellom, noe de gamle hårballene setter stor pris på.
Vi dro en tur til Aursletta for å se at hytta står der den skal. Vi kjørte innover med Lasse sin båt og prøvde fiskelykken både på vei inn og ut av fjorden uten hell.
Når vi først var på Aursletta måtte vi dra en tur opp strauman og endte med å plukke en masse kantarell. Det vil si; jeg og Mira plukka kantarell mens Lasse og Una kjørte opp en masse utstyr til gården Lakselva. Utstyr som skal brukes på elgjakta. Vi kom hjem med 30-40 liter kantarell, så jeg tror vi har mer enn nok.
Det går mot nye tider her i huset. Kristian flytter hjemmefra i slutten av måneden for å begynne i Sjøforsvaret. Det blir stille her i huset nå som all ungdommen har forlatt redet.
Vi har vært på flere turer, så jeg kommer sterkt tilbake med oppdatering fra dem!
Håper dere får ei super uke med strålende høstvær!
Jeg skal fortelle litt om hva som har skjedd den siste tiden, sånn for de av dere som vil vite ;)
Når vi kom hjem var det full fart med geocachingevent. Jeg tror det var 15 nick som kom til Esøya på event og vi hadde det veldig gøy, selv om jeg ikke tror noen fikk tid til å logge alle cachene... så da får vi prøve på nytt en annen gang.
Laga vi ikke fint staffeli og loggbok-maleri? Og den flotte bordpynten!
Hvordan to av geocacherene fikk solen som hode når vi var på cachejakt på Esøyskjæret, ja, det vet jeg ikke, men de hadde fått sine vanlige hoder når de kom ombord i båten igjen i alle fall.
Jeg og hårballene var noen dager på Esøya før eventet og kosa oss i sola med rotur rundt øya og spaserturer på øya. Det var godt med litt alenetid etter 3 uker på reise i sør.
Lasse skal ha snekkere til å få skifta vinduer og bordkledning på huset, så der måtte vi få rydda unna og gjort klart til de skal begynne.
Så var det tid for jobb. I tillegg har jeg hatt en hel masse som måtte fikses i leiligheta i kjelleren hos meg slik at den nye leieboer kan flytte inn. Helt vanvittig hvor mye som kan bli ødelagt på ett år.... men nå er det bare småting igjen før leiligheta er ferdig.
Selvsagt må vi ta noen turer i skogen for å gå tur innimellom, noe de gamle hårballene setter stor pris på.
Vi dro en tur til Aursletta for å se at hytta står der den skal. Vi kjørte innover med Lasse sin båt og prøvde fiskelykken både på vei inn og ut av fjorden uten hell.
Når vi først var på Aursletta måtte vi dra en tur opp strauman og endte med å plukke en masse kantarell. Det vil si; jeg og Mira plukka kantarell mens Lasse og Una kjørte opp en masse utstyr til gården Lakselva. Utstyr som skal brukes på elgjakta. Vi kom hjem med 30-40 liter kantarell, så jeg tror vi har mer enn nok.
Det går mot nye tider her i huset. Kristian flytter hjemmefra i slutten av måneden for å begynne i Sjøforsvaret. Det blir stille her i huset nå som all ungdommen har forlatt redet.
Vi har vært på flere turer, så jeg kommer sterkt tilbake med oppdatering fra dem!
Håper dere får ei super uke med strålende høstvær!
Abonner på:
Innlegg (Atom)