Spennende tider på Solbakken!

Vi er godt i gang med en del av tingene som må gjøres på eiendommen på Dønna. Lasse har fått opp gårdssaga si og har felt en del gran, som er blitt til material og noe til ved. Det virker som om han storkoser seg med det første prosjektet; hønsehus i skogen.

Før vi avsluttet for helga hadde han saga til nesten alt som trengs til stenderverket.

Veldig greit med denne gårdssaga (Logosol), for den flytter han bare dit han har tenkt å sage ned gran og bygge noe. Ja, og eventuelt hvis jeg har tenkt at han skal bygge noe....

For hønsehuset er første prioritets byggeprosjekt. Så må selvsagt fjøsen og naustet gjenreises. Selvsagt må kalkunene få eget hus ved siden av hønsene. Annekset må ha ny bordkledning og innvendig villmarkspanel.

Når vi er inne på dette med naust, så er det sånn at naust tomta ligger adskilt fra hovedeiendommen, rett nedenfor gammelskola i Snekkervika. Stormen må ha tatt gammelnaustet en gang i tiden, men vi ser det tydelig på flybilder fra 2003. Utsikten fra tomta er ubeskrivelig.

Her nede er det supert å være hårball, for man kan finne mange spennende godbiter. Vi koser oss med å gå tur ned hit hjemme fra.

Hjem og hjem... Tja, vi har ordna oss til i den ene stua, siden den andre er revet. Litt påskestemning har vi laget. Litt koselig i alt kaoset og rotet. På bildet som henger på veggen ser dere hvordan gården så ut på midten av -60 tallet. Ganske annerledes enn i dag. Men det meste skal nok komme opp igjen med tid og stunder.

Vi har fått hengt opp første leveringa med ull fra gammelnorsk sau. Flott ull i fine farger henger midlertidig til tørk i annekset. Enda to forsendelser venter på henting. Dette kommer til å bli fabelaktig ullgarn etter hvert.

Og en ting er helt sikkert; ull er spennende greier for valpene. Den graves i, rives i fillebiter og spises.... Og som dere ser, den yngste valpen, Alaska, er blitt større enn Una.

Vi må kose oss med bålbrenninga. En av de gamle sofagruppene som ingen ville ha (jeg lurer på hvorfor?) er blitt prima bålmøblemang. Her er det standsmessig, med både gulvteppe, sofaputer, pledd og duk på bordet. Dumt å kaste, er helt suverent å ha til utebruk.

Og så er gårdens store stolthet (latterkrampe) kommet på fjøstomta; traktoren! Nå får jeg lære meg å kjøre den. Det blir garantert gøy! Og siden den ikke er så fin i lakken lengre, tenkte jeg å lakkere den lilla og sette glitter på en gang Lasse reiser på jobb ei uke. Da blir han nok fornøyd tenker jeg!

Den er nå fin i solnedgang i alle fall! Selv om den er gammel og slitt, så kommer den nok til å duge for oss noen år, så får vi se hvordan nytteverdien blir og om behovet for en annen melder seg.

Hjemme på Mo koser hårballene seg mer innendørs enn på Dønna. Her kan de ikke løpe fritt og være ute uten tilsyn, så da blir det mye innelek og kos foran ovnen. Mira koser seg sammen med dem. Smått legger hun seg ned tett inntil. Kanskje hun passer på dem? Hvem vet? Bildet er ikke arrangert, sånn ligger de bare smått.

Nå har jeg og Mira vært hjemme på Mo noen dager, mens Lasse og de tre andre har vært på Forvik. I dag reiser vi tilbake til Solbakken alle sammen. Nesten 3 uker skal vi være der. Kanskje kjøkkenet kommer på plass og skjelettet til hønsehuset blir reist?

Ha ei strålende uke alle sammen!