Tur i Lomsdal Visten nasjonalpark!

Endelig ble det fjelltur igjen. Det har jeg savnet i alt kaoset med flytting og prosessen med å sette i stand småbruket vårt.

Jeg og en kompis møttes i Mosjøen og kjørte opp til Eiterådalen, hvor turen startet. Store tunge sekker med mat, drikke og overnattingsutstyr ble lempet på ryggen og så la vi i vei.

3 ivrige hårballer var med og det virket som om de storkosa seg i skogen.

Det er ei hengebro mellom startpunktet for turen og målet; Fjellgården. Vi var spente på hvordan det ville gå med hårballene over den, men det var ikke noe problem. De ivret etter å komme over og fortsette vandringen.

Gråvær med litt regn innimellom la ingen demper på turgleden. Terrenget er lett å gå i og vi skravla hele tia, hadde små drikkepauser.... og bare nøt roen.

Det er ikke så langt å gå, bare ca 3 km. Så dukker Fjellgården opp. En av disse gamle fjellgårdene som Statskog holder i stand og som står åpen for fjellfolket.

Vel inne fikk vi fyr i ovnen, grillet masse grillskiver og drakk hvitvin inn i de små timer. Upåklagelig stemning her i denne mobilfrie verdenen. Slitne hårballer krøllet seg etter hvert sammen i soveposene, noe som ble litt trøblematisk når jeg skulle legge meg. Alaska er blitt så stor at hun tar all plassen i min sovepose, så hun måtte ut av den.

Fjellgården er kjempekoselig. Jeg og Lasse var her på dagstur i fjor en gang. Jeg ble veldig glad når jeg fikk turfølge og kunne dra opp en tur denne helga.

Dagen etter hadde vi det ikke travelt. Været var bedre og vi var utenfor gården og nøt stillheten. Høsten gjør sitt inntog og landskapet begynner å få glødende farger.

Utpå ettermiddagen gikk vi tilbake, men først måtte jeg ha det obligatoriske "ved døra" bildet. Som dere ser ligger Fjellgården høyt i terrenget med utsikt over dalene og fjellene.

Ved hengebroen gikk Ruben over alene først, slik at han kunne ta bilde av meg og de tre hårballene når vi gikk over. Da måtte selvsagt jeg og ta bilde, før han gikk.

Både Tuva, Buffy og Alaska var mer enn ivrige med å gå over med meg på slep. Elva frådet under oss og jeg var kjemperedd for at Buffy, virrete som hun er, skulle ramle ned. Det gikk supert. Alle kom seg over i god behold.

Resten av turen fikk de godt med mulighet til å løpe mens vi plukket en og annen sopp. Jeg tror de storkosa seg. De var i alle fall slitne når vi var ved bilen igjen.

Jeg kan betro dere tre ting; det var vanvittig godt å dra på tur igjen, fantastisk å være uten kontakt med verden og ikke minst var det kjempekoselig å endelig få en skikkelig tur sammen med Ruben igjen. Jeg håper virkelig ikke det blir lenge til neste gang.