Mange, mange foreldre kommer i den situasjonen at ungdommen blir lei av skola. Karakterene synker, noen skulker, skola er kjedelig og uten motivasjon og utfordringer. Det er vanskelig å snu denne trenden. Hva skal man si? Hva skal man gjøre? Det blir fryktelig frustrerende å sitte på sidelinjen og se at de begynner å kaste bort fremtiden sin i så ung alder.
Jeg tenkte ut en strålende (om jeg skal si det selv) plan for hvordan jeg eventuelt skulle håndtere dette.
Først av alt; Ingen penger fra meg til personlig forbruk, noe som vil si; ingen kino, ingen shopping, ingen kafé, ingen konserter og rett og slett ingen økonomisk råderett i det hele tatt. Hvorfor? Jo, for hvis de ikke tar utdanning på alvor, vil de ende opp uten penger i fremtiden også, da er det vel bare greit å bli vant til det først som sist?
Så tenker jeg på dette med hva slags jobb vil de ende opp med, etter valg av utdanning, i den grad de i følge karakterene har noe valg? Uten videregående blir det i allefall vanskelig å få jobb. Og de jobbene som da er aktuelle er nok ikke av de best betalte. Selv etter videregående er ikke jobbmulighetene særlig større i dagens samfunn, i allefall ikke de som har anstendig lønn. Man må studere noen år, for å oppnå en utdanning som kan føre til en levelig lønn.
For å illustrere dette, kan man stille noen spørsmål;
Hva slags hus vil du bo i?
Vil du kjøpe et gammelt hus, som du ikke vil ha råd til å sette i stand? Husk; de fleste banker låner ikke ut mer penger enn 2 * årsinntekten din, dersom du har fast jobb - vel og merke. Tjener du 250.000,- i året. Får du, hvis du er heldig, et boliglån på 500.000,- Sjekk på nettet hva slags bolig du får for den prisen! Klart det er sjarmerende med et gammelt hus, men ikke fullt så koselig når taket lekker og det er iskalt på grunn av dårlig isolering!
Vil du kanskje heller ha et stort fint hus? Hvis du var så lur at du tok skola på alvor, fikk deg en god utdanning og en god jobb er det mulig at du kunne få et boliglån på over 1.500.000,- Bo i et rimelig nytt og fint hus, som har alle fasilitetene du kan drømme om? Et som var både tett på taket og godt isolert?
Hva slags ferie vil du helst reise på?
Er du typen som er fornøyd med en telttur i ny og ne? Huttre og fryse forran bålet? Lage suppe på primus eller steke en pølse på bålet? (Jeg vet at denne ikke fungerer på tur-ungdommen, men likevel!) Uten utdanning og jobb, er dette det du vil få råd til! Men greit nok, hvis det er det du ønsker deg gjennom livet. Men kjære ungdommen; selv ikke en telttur er gratis, du må ha utstyr, kanskje overnatte på en campingplass, kjøre bil dit du skal. Alt koster.
Er du typen som kunne tenkt deg et opphold i varmere strøk en gang i året? Som ønsker late dager på stranda i solsteiken med en kald drink i handa? Spise middag på resturant hver dag i to uker, og bare nyte av livets goder? Vet du, da må du faktisk skaffe deg noen av livets goder, det gjør du av god lønn; penger! En sydentur koster fort 15.000,- pr person!
Hva slags bil ønsker du deg?
Vil du være fornøyd med et bilvrak til 10-20.000,- som du tilstadighet må bruke av penger du egentlig ikke har for å få reparert? En bil som sluker drivstoff, drivstoff-prisene er snart oppe i 15,- literen,og liter varer ikke mange km.... Ja, ja... etter en stund får du nå vrakpant for den!
Eller kanskje du ønsker deg en skikkelig stas-bil? En du sitter godt i og som du kan være stolt av? En du kan kjøre lange turer med uten å være redd for at den skal kolapse? Tenk å sette seg inn i bilen og kjenne den spesielle ny-bil-lukta og tenke at denne er faktisk min!
Ja, ja... du kan nå tenke på dette, kjære ungdom, vil du ha det konfortabelt i livet, eller vil du bare leve fra hånd til munn?
Hvis vi får ungdommen til å tenke over disse harde realitetene, vil de kanskje komme til fornuft?!?!
(OBS! Alle bildene er hentet fra google-søk!)
Gode argumenter som forhåpentligvis trenger seg inn i tenåringshjerner som mener at de allerede kan alt og derfor ikke trenger mer skole :)
SvarSlettTja, Kjersti, om det trenger inn hos dem som kan og vet alt, stiller jeg meg heller tvilende til, men det kan nå gi noe å tenke over i allefall.
SvarSlettJeg tror også det er lurt å lære dem konsekvensanalyse. Hva skjer når du velger A, hva skjer når du velger B? Derfor tenker jeg; null penger fra meg om du begynner å "droppe ut", sånn blir fremtiden din også!!! Jeg får være litt "Nazi-mamma"! ;)
Skjelve, skjelve, jeg håper disse tiltakene ikke blir nødvendig her i huset!
AHA! Endelig noe jeg kan være uenig i! Jippi! ;)
SvarSlettNeida. Eller - joda. Jeg er litt uenig, selv om jeg skjønner hvorfor du ville gjort det slik som dette.
Men personlig tror jeg man rett og slett må begynne tidligere. Den dagen ungdommen er skolelei er det liksom for sent, om du skjønner, og med de tiltakene du vil iverksette tror jeg man vil få en "trassig" ungdom. En som ser på deg som urimelig og gud vet hva. Jeg tror det viktigste er å få barnet til tidlig å forstå hvorfor det er viktig med høvelig gode karakterer. Få dem til å forstå at enkelte ting MÅ bare fullføres, selv om man ikke ha så lyst. Det handler i bunn og grunn om å lære ungen å se på seg selv som viktig for samfunnet og familien, og få dem til å forstå at de også er viktige i seg selv. Det å føle at man har gjort sitt beste gir mestringsfølelse, og på den måten vil barnet også føle at det det gjør er nyttig, ikke minst for seg selv.
Dessuten tror jeg det er lurt å snakke tidlig med barnet om hva det kan ønske seg å utdanne seg til når det blir stort. På den måten blir barnet/ungdommen nødt til tidlig å legge en slags plan for hva det skal gjøre og for hvilke karakterer som trengs.
Jepp. He kunne jeg nok fortsatt i det uendelige, hehe. Forøvig ha vi gjort det slik at ungene våre får kr 50 for 6-ere, kr 40 for 5-ere og kr 30 fo 4-ere. Vi går konk, men ok. Ungene presterer i allfall og de er stolte av seg selv. Det er vel ikke å legge under en stol at også vi er "litt" stolte. ;)
Nei, du har nok rett, Kristine. Det er sånn vi har gjort det; snakket og snakket! Det tror jeg har vært veldig lurt. Vi ser på karakterkravene for å komme inn på ønsket skole, og hva som slags vei de må gå for å nå dit de ønsker.
SvarSlettNå gir vi ikke betaling for gode karakterer, de må være belønning god nok i seg selv. Det vi har lovet er 200,- pr 6'er på vitnemålet fra grunnskola. Skulle vi betalt det dere gjør for karakterene, med 4 tenåringer, hadde vi gått konkurs - som er en sak, men jeg synes ikke motivasjonen for gode karakterer skal være penger, det skal være stolthet. Ungdommens egen stolthet. Og så har jo vi også noe å være stolt av!!! :)
test
SvarSletthmmm, via firefox får jeg til å legge igjen kommentar. Merkelig.
SvarSlettDu har mange gode poenger her, men tror at mange faktorer spiller inn for skoleleie barn. Selv er vi veldig på hugget vedr skole, da det er det viktigste i barnas liv. Vi oppmuntrer, og tar oss tid til å hjelpe med lekser og øve på prøver. Stort mere kan vi ikke gjøre. Men prioriteringen er klar. 1. Skole/lekser 2. trening 3 fritid.
I tillegg til å være på hugget vedr barna, så er vi også på hugget ovenfår skolen og lærerne. Der læring oppleves som tungt for barna, nøler vi ikke med å gå i dialog med skolen. Nytter ikke å sitte i etterkant å klage på lærern, da barnet allerede har tapt karakter/kunnskapsmessig, så vi er antageligvis monsterforeldre i følge noen rektorer og lærere :p
Jippi!!! Roffens, you are back!!! Jeg kan godt være Nazi-mamma og monstermamma for rektor og lærere, hvis det er det som skal til! ;)
SvarSlettOm det er materielle verdier som skal være styrende for ungdommers kommende yrkesvalg, sliter vi som samfunn. Lykke er så utrolig mye mer enn fint hus, dyr bil og antall utenlandsreiser.
SvarSlettVeldig mange trenger helt klare regler/rutiner for skolens hjemmearbeid. Det å være flink fører ofte til at de vil få ros/gode karakterer igjen, og bør utnyttes i motiveringsarbeidet.
Å få en trettenåring til å jobbe godt på skolen fordi h*n skal kunne kjøpe seg en SUV når h*n er voksen, tror jeg neppe funker i mange tilfeller.
I tilfeller der skolen svikter på en eller annen måte, må det selvsagt tas opp med dem, men ofte er det beste vi foreldre kan gjøre å bry oss. Snakke med ungene om hva som er tema i undervisningen. Passe på at de kommer tidlig nok i gang med arbeid som skal leveres. Sjekke om de kan glosene på arbeidsplanen osv.