onsdag 11. april 2012

Skikk og bruk i fjellheimen!

Denne påsken ble jeg nok en gang minnet om forskjellen på det ekte fjellfolket og "et-par-ganger-i-året-fjellfolket" som er på tur.

Når jeg går i fjellet og treffer andre mennesker sier jeg alltid; "Hei!" til dem, og jeg får så og si alltid et svar tilbake. Fjellfolket hilser på hverandre og slår gjerne av en prat. Vanlig høflighet. En uskreven regel; man hilser på hverandre i fjellheimen!

På turen min til Stangfjellet 2. påskedag traff jeg 100-150 personer på skitur. Varierende kledd, varierende utstyrt - og med varierende folkeskikk i fjellet. Jeg sa mine 100-150 "Hei!", men det var nok bare det smilende, fjellvante folket som sa "Hei!" tilbake.

Resen av de forbipasserende så bare rart på meg, disse er "et-par-ganger-i-året-fjellfolket". Innimellom ble jeg litt lattermild. Enkelte så på meg som om jeg var fullstendig skrullete, enkelte bare overså meg og ei så bare hardt på mannen sin... he, he... Nå var det selvsagt noen av "et-par-ganger-i-året-fjellfolket" som hadde folkeskikk nok til å hilse! Heldigvis er det naturlig for noen av dem også å være høflige, selv på tur.

Til sammenligning; turen til Mofjellvarden; jeg traff en mann på vei opp som jeg snakket masse med, satt på toppen og diskuterte alt fra turer til politikk. På vei ned traff jeg ei dame på min egen alder, lydbøker (meg) og musikk (henne) ble stoppet mens vi utvekslet noen ord om vær og vind.

Vi trenger da ikke kjenne hverandre for å si; "Hei!". Vi er ute, i naturen, i fjellet, vi deler en felles opplevelse - på hver vår måte - når våre stier tilfeldigvis møtes!

Jeg er uten tvil glad i å være på tur, og når jeg innimellom treffer på et smilende menneske som sier; "Hei!". Da blir jeg ennå mer glad!!!

6 kommentarer:

  1. Hei :)

    Litt pussig det der, men et hei koster så lite, og med et lite smil til så blir det bare hyggelig.

    Noen er veldig koselige, og kan bli stående å snakke litt, spesielt når man har med hund er det lett å komme i snakk med folk.

    Men vi har så store områder å gå på tur i, både med skog og fjell at det ofte vi ikke ser noen som helst på turene våre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingen tvil om at et "Hei!" koster lite.

      Fjellfolket er vant til at man sjelden treffer andre folk på tur, ergo blir det naturlig å hilse på andre turgåere.

      At fjellfolk med hund lettere får kontakt med noen er det liten tvil om. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har møtt en voffse på tur før eieren har dukket opp! Alltid koselig! :)

      Slett
  2. Så flott innlegg. Jeg er også vant til å hilse på folk når vi er ute i naturen, det blir jo litt for dumt å late som om man ikke ser hverandre :) Og tusen takk for alle de supre cache-tipsene! Ser ut til at vi får prøvd oss til helgen. Stoor klem <3

    SvarSlett
    Svar
    1. He, he... Ja, det er unektelig litt snodig å ikke hilse på hverandre, og bare late som om man ikke ser hverandre. Vi får vel stort sett med oss alt som rører seg i flere km omkrets!!!

      Blir spennende å høre om dere finner cachene! Det er bare en egen lykkefølelse å fiske frem boksen! Og så gjenstår det da å se om du kan komme inn i denne kategorien;
      "Du vet du er en geocacher når;
      Du ikke lengre er flau over å fortelle dine venner at du bruker endeløse timer med å følge pilen på en elektronisk sak til søppelfyllinger, parkeringsplasser, baksiden av varehus og opp turstier i stort tempo; alt dette for å signere med et falskt navn på en fuktig papirbit i en mørbanket tuppevarebox - full av små plastikkfigurer, togbiletter, mugne uidentifiserbare småsaker og noen småpenger; for så å føle at DETTE VAR DAGENS HØYDEPUNKT!!!! :)"

      Klemmer tilbake til kysten! :)

      Slett
  3. Hei-hei! Er min hilsen at turfolk.. Noen hilser tilbake, andre ikke..
    Dette innlegget var utrolig bra skrevet! Det er virkelig sant; man ser hvem som er vant til og være ute, og ikke minst hvem som LIKER seg ute! Jeg tror nemlig at en del av de vi møter i påsken, mer eller mindre har blitt tvunget ut- de kan da umulig være så sure hvis de gjør noe de liker???

    SvarSlett
    Svar
    1. He, he... tenk på alle de stakkars menneskene som blir tvunget ut på tur, som ikke vil og bare er sure - kjempemessig turopplevelse... (ironi)

      Og alle de stakkars menneskene som drar på tur fordi det er FORVENTET at man gjør det i påsken.... Jeg blir full av "imponasje"...

      Man ser helt klart hvem som trives og vil være på tur, og hvem som helst burde sittet hjemme og lest en god bok i stedet for!!! :)

      Jeg vil at fjellet skal være for fjellfolk som liker å være i fjellet og har høflighet nok til å si "Hei!". I fjellet er det jo sånn at plutselig en dag så trenger vi hverandre... ;)

      Slett

Tusen takk for at du vil gi meg en kommentar!