Tur til Stangfjellet!

I dag ble det tur til Stangfjellet i strålende påskesol. Jeg startet tidlig hjemmefra, slik at jeg forlot bilen rundt kl 10. Etter gårdagens samtale med "tråkkemaskinsjåføren", viste jeg at det var oppkjørt løype til toppen.

Det blåste en god del og føret var ikke verdens beste, men det var supert føre for meg. Ikke gikk det fort i nedoverbakkene og skiene satt godt i oppoverbakkene. Det passer meg utmerket! På det første bildet ser dere løypa i begynnelsen av turen, på det andre vises det tydelig at sporet blåste raskt igjen - til tross for at det var mange skiløpere som hadde gått her før meg i dag!

På vei til og fra toppen, som ligger på 765moh. (startpunktet er 500 moh.), traff jeg mellom 100-150 mennesker på ski. I området rundt parkeringsplassene var det sikkert like mange mennesker som satt i sola og grillet eller laget bål. Det så ut til at de hadde lite å gjøre på Røde Kors hytta også, for der satt beredskapen i solveggen! Det lover jo godt! :) De to store parkeringsplassene var så fulle at det sto biler parkert langs E12 også. Men dette er ett av de store utfartsområdene i Rana om vinteren, så det er ikke rart det var mye folk.

Etter 8 km på ski var jeg på toppen. Der blåste det fryktelig mye. Noe klippepunkt for Ranatrasken fant jeg ikke... Grrrrr.... Men jeg fant en stor stein med en snøskavel som ga ly for vinden. Her kunne jeg sette meg ned og spise litt mat, sjokolade og drikke kakao. Det blåste litt inni skavelen min også, men sola skinte rett på rasteplassen min, så da ble det ikke så skrekkelig kaldt - bare veldig kaldt! ;)

Turen ned fra fjellet ble ikke så skummel som fryktet. Siden jeg ikke er spesielt god på ski, liker jeg ikke nedoverbakker, men siden føret var heller dårlig - og det i tillegg var en del puddersnø, gikk det veldig fint å komme seg ned også. Dette bildet er tatt fra der jeg stakk hodet frem fra skavelen min. Løypa svinger seg nedover fjellheimen der... 250 høydemeter nedover.... ;) Nå er det brattest den siste kilometeren mot toppen, resten av turen er litt vanlig turterreng; litt opp og litt ned - og mye flatt!

Etter 4,5 - 5 timer var jeg tilbake ved bilen. En smule "grillet" i ansiktet (solkrem er for feiginger), sliten men fornøyd. Vel hjemme igjen kunne jeg lese på nettet at klippepunktet til Ranatraskenkortet var borte, og at folk skulle notere dato på kortet i stedet... Ja, ja... Men da har jeg i allefall "mitt på det tørre", selv uten klippemerker! ;)

 

Nå er snart påsken over. Jeg kjenner det skal bli godt å få fjellet tilbake igjen! Folk forsvinner på jobb og jeg kan tusle rundt helt i mitt eget selskap...  :)